Andeby Online > Nyhende > Mikke 11/2006
To opptrykk fra 1998, et par krimgåter og et nytt dykk inn i X-Mikkes verden er hva du får om du kjøper årets ellevte Mikke. Det meste i bladet holder helt grei kvalitet, men de store høydepunktene uteblir.
Hvis vi starter med forsida, så er den faktisk ganske stilig! Mikke og Langbein henger fast i ei lysende klokkeskive, mens en majestetisk og skremmende Spøkelseskladden ruver over dem. Det er ikke ofte at Spøkelseskladden er med på forsider, og i alle fall ikke en så tøff som denne, så de som elsker Spøkelseskladden over alt på jord burde kanskje vurdere å kjøpe bladet kun på grunn av forsida. Likte spesielt lyssettingen og skyggeleggingen her. Reklamene for innholdet som befinner seg i midten er dog et forstyrrelseselement, og ødelegger ganske mye.
<b>Krimgåte</b> (D 96142)
Manus: Werner Wejp-Olsen
Tegninger: Santanach
1 side
Tidligere utgitt i Donald Duck & Co. 15/1997 og Mikkes Påskekrim 2000.
Mikke og politimester Fiks sliter med å finne tjuvegods hjemme hos Bjarne Brekk...
At denne krimgåta fortjener å bli utgitt tre ganger på ni år stiller jeg meg litt tvilende til, og jeg sitter jeg med en sterk følelse av å ha sett lignende gåter tidligere. Men siden den har vært utgitt så mange ganger, er jo selvsagt sjansen tilstede for at det er <i>nøyaktig</i> denne gåta jeg har sett... Denne gangen får vi riktignok ikke vite svaret på gåta, noe som mest sannsynlig skyldes en kjempetabbe av redaksjonen. Ingen av de to krimgåtene i denne månedens blad inneholder svaret på gåta, og da blir liksom litt av poenget borte. En trenger likevel ikke være rakettforsker for å skjønne svaret på denne, men jeg finner det likevel ganske så usannsynlig at noen lager en diger falsk peis i stua si kun for å skjule litt tjuvegods.
<b>Mikke Mus - Prøveturen</b> (D 97406)
Manus: Dave Rawson
Tegninger: Rodriques
10 sider
Tidligere utgitt i Donald Duck & Co 35/1998.
Mikkes gamle bil er i dårlig stand, og er kommet til det punktet at å reparere den vil koste mer enn det den er verdt. Det er dermed utrolig beleilig at Mikke plutselig får servert en Ferigini XV12 fra en oppfinner som kun krever at Mikke skal teste bilen litt for å få den gratis...
Etter at det begynte å komme opptrykk fra 1998 i stedet for 1994 og 1995 som var vanlig for ikke så lenge siden, synes jeg faktisk kvaliteten på historiene har økt betraktelig. En av grunnene, spesielt når det gjelder Mikke-historiene, kan være at tegnere som Ferioli og Rodriques i stor grad har overtatt for Tello-Team og Esteban. I tillegg har den nye Mikke som blant annet Byron Erickson var med på å utvikle satt seg litt mer hos de ulike forfatterne, og etter min mening holder rett og slett historiene en høyere kvalitet. Også denne historien er relativt leseverdig, og selv om jeg kanskje røper litt av slutten ved å si dette, så føler det er på sin plass å si at Spøkelseskladden dukker opp også her. Rodriques har riktignok tegnet han med pupiller, men siden det er litt av poenget at vi ikke skal vite hvem han er før helt på slutten, er det kanskje litt viktig at øynene i skyggen på siste bilde på side 5 har pupiller. Historien spiller mer på spenning og action enn humor, men det er selvsagt sånn det må være når vi har en historie der Spøkelseskladden (til slutt) spiller en viktig rolle.
<b>Donald Duck - Oppdagerakademiet</b> (D 96287)
Manus: Paul Halas/Charlie Martin
Tegninger: Esteban
14 sider
Tidligere utgitt i Donald Duck & Co 11/1998
Donald vil overbevise onkel Skrue om at også han er en stor oppdager, og melder seg dermed på grunnkurset til Andeby Oppdagerakademi...
Esteban er etter min mening dyktigere på å tegne Donald enn Mikke, og det er fine tegninger han presterer her. Manuset er heller ikke av det verste slaget, men jeg reagerer litt på Donalds plutselige skifte i historien. Fra å være en udugelig klossmajor som ikke vet hva N-en på kompasset står for, blir han plutselig en slags superhelt som redder alle sammen ut fra alle slags kritiske situasjoner. Jeg ser heller ingenting i historien som skal motivere et sånt skifte, det bare plutselig skjer i en av de mange situasjonene vi får skildret. Dette mener jeg er historiens store svakhet, og som trekker den ganske mye ned i forhold til det den kunne ha vært.
<b>Krimgåte</b> (D 96144)
Manus: Werner Wejp-Olsen
Tegninger: Santanach
1 side
Tidligere utgitt i Donald Duck & Co 42/1997 og Mikkes Påskekrim 2001.
Mikke og politimester Fiks stopper en bil og Mikke kan å grunn av ei lommebok, en kam, en bensinkvittering, noen sedler og en fyrstikkekse påstå at de har stoppet en biltyv...
...hvorfor aner jeg ikke, siden svaret på krimgåta jo ikke står. Jeg skjønner ikke hvordan alle disse elementene skal knyttes til tjuveriet av en bil, hvis da det er meningen at de skal gjøre det. Vi får jo tross alt bare se hva mannen har i lommene sine, og det er jo ikke sikkert at vi skal bry oss med for eksempel kammen. Men hvis noen vet svaret på krimgåta må de bare si fra...
<b>X-Mikke - En iskald natt</b> (I XM 2-3)
Manus: Stefano Ambrosio
Tegninger: Alessio Coppola
15 sider
Mikke og Minni har bygget en snømann i hagen til Mikke, men innser at de må rive den snart siden de har bygget den rett foran garasjeporten til Mikke. Men Mikke får snart større snømann-problemer enn som så...
Og så var det X-Mikke-delen av bladet, da. Jeg må innrømme at denne delen etter min mening er bladets store trekkplaster, selv om jeg fortsatt er skuffet over at det kun er de korte X-Mikke-historiene som får komme på trykk. Denne historien sto opprinnelig i det andre italienske X-Mikke-bladet, og er en ganske interessant fortelling som riktignok bruker ganske lang tid på å introdusere oss for problemet i historien. Ikke før nederst på side 7 får vi se det gå opp for Mikke at han er blitt til en snømann, og jeg skulle gjerne sett Mikke stri litt mer med dette problemet enn det han får lov til å gjøre i denne historien. Kalles forklaring på slutten virker litt merkelig, og jeg skjønner ikke hvorfor det var viktig for Mikke selv å bli en snømann for å få han til å innse at snømannen i hagen måtte flyttes. Kunne ikke Kalle enkelt og greit forklart situasjonen for han? Likevel den historien i bladet som er mest verdt å lese.
<b>Varbein - Grøss og gru</b> (I XM 8-2)
Manus: Augusto Macchetto
Tegninger: Andrea Ferraris
4 sider
Varbein snakker om kulde...
Disse Varbein 4-siderene er selvsagt ganske spesielle med tanke på at Varbein hele tiden snakker direkte til leseren, akkurat som om det hele var en slags dokumentar eller reportasje. Ikke alle poengene er like morsomme, men for fire sider er det kanskje greit nok.
<b>Premieoppgava</b> i dette bladet befinner seg ikke på siste side som vanlig (dermed er det plass til mer reklame), men faktisk helt nederst på side 6, som en kort tekst under andre side av «Prøveturen». Premien er et slags vulkanbyggersett som virker ganske spennende for barn i 8-12 årsalderen.
Når det gjelder selve bladet så holder det som sagt et relativt bra nivå, selv om ingen av historiene kan skryte på seg å være suverent bedre enn de andre i bladet. X-Mikke-historien «En iskaldt natt» er etter min mening likevel bladets beste historie. Hvis Egmont bare snart kunne begynne å også trykke de lange X-Mikke-historiene...
Av Tommy Kvarsvik, lagt til tysdag 28. november 2006
Tilbake til nyheitsoversikta ...
Andeby Online © Solstrand Tekst og Bobler, Vestregata 77, 9008 TROMSØ. Telefon: 957 08 325.
E-post: post@andebyonline.com. Ansvarleg redaktør: Olaf Moriarty Solstrand.
I redaksjonen: William Fuglset, Tommy Kvarsvik og Kristin Cecilia Saue Romundset.
