Andeby Online > Nyhende > Donald Pocket 307: Gutten med gladbuksene
Velkommen til en pocket med flere spøkelser enn gladbukser, like mange flygende tepper som flygende koster, Fantonald-etterlignere, en blubbolog, en snobb og så klart en hissig liten and!
<b>Donald Duck – gladbuksene</b>
D 2003-325
25 sider
Manus: Stefan Petrucha
Tegninger: Fecchi
Ole, Dole og Doffen vil at Donald skal skaffe seg en jobb, så de får han ut av hengekøya, og sender han ut på utkikk etter en jobb. Han stopper ved vinduet til Petter, for å se hva han driver med, men så faller han inn vinduet. Petter legger merke til at Donald virker nedfor, så han lar han prøve den nye oppfinnelsen sin, gladbuksene! Donald, som med en gang for opp humøret foreslår at de burde markedsføre disse buksene, og han klarer til slutt og overtale Petter. Men er dette en god idé da? Antakeligvis ikke.
Grei historie dette her. Men den minner vel ganske mye om historien hvor Donald prøver og selge Petters livsvarige forkjølelseskur fra historien Et sunt valg, fra pocket 265, med det samme navnet. Tegningene til Fecchi er like sprelske som vanlig. Det var forresten han som tegnet Et sunt valg også. Men ting jeg over hodet ikke likte: Petter sier: Tja… nå du sier det, så ville det vel vært <b>rått</b>! Jeg syns at det er greit med fornying av språket i Donald, men at Petter sier rått, er litt for mye av det gode spør du meg.
<b>Mikke Mus – Spøkelsescowboyene</b>
D 2002-251
30 sider
Manus: Pat og Carol McGreal
Tegninger: Joaquin
Mikke og Langbein har bestemt seg for å gjøre noe uvanlig i ferien sin. De melder seg til å hjelpe en cowboy med å føre kuflokken hans over prærien. Men denne cowboyen, Tøffe-Tom, liker ikke slike «bytullinger», og gjør narr av dem, spesielt Langbein, hele tida. Men så, takket være Langbein, rekker de ikke å få kuflokken gjennom en kløft hvor det dukker opp en flokk med spøkelses-kuer etter det blir mørkt, før de faktisk dukker opp.
Jeg synes at McGreal paret har gjort Langbein dummere enn han egentlig er, og at de lar Mikke bli mer irritert på vennen sin enn tidligere. Av alle, så burde jo Mikke være den som forstår Langbein, og lar vær å komme med dumme kommentarer om hvordan han oppfører seg. Utenom dette, synes jeg historien er helt grei.
<b>Onkel Skrue og det gamle huset</b>
I TL 2446-5
25 sider
Manus og tegninger: Maurizio Amendola
Onkel Skrue prøver å selge et hus, men siden det spøker der, er det ingen som vil ha det. Verken Klodrik, Donald eller Skrue selv klarer det med det første.
Denne historien var unødvendig lang. Den kunne ha sluttet på side 77, men måtte absolutt være lenger. Og hvis den absolutt måtte det, kunne Amendola (som har en veldig artig strek) latt vær å la akkurat det samme skje før og etter side 77, Nemlig krangel, og så forhandlinger. Veldig gøy å se det ene spøkelset sier: «Halloi folkens!»
<b>Fantoanld strever uten Fantonald</b>
I PK 47-1
34 sider
Manus: Marco Bosco
Tegninger: Guido Scala
Donald spiller stuntmann i Skrues nye film om Fantonald (akkurat slik han gjorde i historien filmstjernen i tema-pocketen Donald Duck går til filmen). Den arrogante skuespilleren Brede Splitt, som spiller hovedrollen, får all oppmerksomheten. Donald derimot, blir nærmest mobbet av avisene for sine uhell på settet. Men Donald har masse annet å tenke på i tillegg. Skrue gir han ekstra jobber hele tida for å spare penger, og Dolly har dumpet han for Brede Splitt.
Det er sånne historier med Scala sin strek på man skulle hatt mer av. Lange spennende historier. Scala er en veldig dyktig tegner, men det er noe ved han som jeg liker, men det er jo så absolutt å leve med. Jeg tror jeg har sagt dette før, men det gjør vel ingenting. En ting jeg synes er rart, er at Brede Splitt bare er interessert i Dolly, for at Donald skal ha noe å bli irritert over. Men slik er det jo i tegneserier. Figurer blir funnet opp for å ha en bestemt funksjon én gang.
<b>B-gjengen og det løpske teppet</b>
I TL 2558-3
12 sider
Manus: Giorgio Figus
Tegninger: Claudio Panarese
B-gjengen mottar et flyvende teppet i posten. De finner ut hvordan den styres, og de neste 8 sidene av denne tolvsideren, handler mer eller mindre om deres rundtur i byen. Bare en liten gag-historie altså.
Tegningene til Panarese var utrolig morsomme syntes jeg. En typisk italiensk tegner, noe jeg, som jeg har sagt før, liker veldig godt. Denne hunden som er med (som forresten var veldig morsom), lurer jeg på hvor kommer fra. Har aldri sett den før, men kanskje noen andre har. Artig historie!
<b>Donald Duck og den nyskapende kunstneren</b>
I TL 2577-2
24 sider
Manus: Carlo Panaro
Tegninger: Luciano Milano
En kunstner som bor på gata redder livet til Donald, og for å gjengjelde det, lar Donald han bo hos seg. Men kunstneren prøver hele tiden å lage en genial skulptur, men Donald er ikke like fornøyd med hva han bruker som materiale.
En grei historie, men det irriterer meg at Donald ikke reagerer sterkere på hva Willy faktisk gjør med tingene til Donald. Enkelte forandringer i figurens holdninger må jo til for at historien skal bli bra, men denne historien er jo ikke akkurat det beste heller.
<b>Onkel Skrue og Malaysias rev</b>
I TL 2576-6
27 sider
Manus: Rodolfo Cimino
Tegninger: Maurizio Amendola
Onkel Skrue skal på cruise, og Donald og gutten får være, denne gangen uten noen forpliktelser. På cruiset er det mange andre millionærer, og i deres «oppholdsrom» bestemmer de seg for at hver kveld skal en av dem fortelle en selvopplevd historie. Skrue bestemmer seg for å gå i land i Malaysia for å treffe en gammel venn for å spørre om en historie. Etter å ha hørt historien om den lumske Malaysiske rev, og skatten hans som er gjemt et sted på øya de er på, drar Skrue for å lete etter den.
Hvorfor i all verden drar til en gammel venn for å høre en historie han kan fortelle til de andre millionærene, når han har så mange mye bedre historier selv?? Historien til Skrues venn var jo, i likhet med denne, utrolig dårlig! Skatten fikk han jo ikke vite om før etter de kom til Malaysia heller, så det kan ikke ha vært derfor han dro i land. Det må ha vært historien, og det er jo bare tåpelig! Det at forfatteren har lagt inn små vitser i historien slår feil flere ganger (Onkel Skrue ville aldri sendt cruise båten i miniatyr bare for å vise at de skal på cruise på en litt morsom måte), men de funker neon ganger.
Tegningene er også ganske stive synes jeg.
<b>B-gjengen – Sviket ligger på lur</b>
I TL 2584-01
1 side
Manus og Tegninger: Giuseppe Sansone
B-gjengen planlegger et brekk, og har alt klat. Men så…
Greit å bruke en ensider på noe sånt. En halvgod vits.
<b>Magica fra Tryll og den uventede reisen</b>
I TL 2576-7
26 sider
Manus: Silvia Gianatti
Tegninger: Carlo Limido
Magica prøver seg på å rappe lykketiøringen igjen, men det går fryktelig galt. Bestemor som har vært innom for å invitere Skrue på middag førstkommende helg, velger å se hvordan det går med Magica, og da hun oppdager at hun har hukommelsestap, tar hun med seg Magica til gården sin. Sammen med Dolly og Birgitte prøver hun å få med seg Magica tilbake til Vesuv, men det blir ikke lett ettersom at Magica tryller hele tiden uten selv å ense det.
En skikkelig jente historie. Jenter i fire av de største rollene. Det som var artig var at jentene plutselig fikk mer annerledes personlighet i forhold til hverandre enn de pleier. Som har blitt nevnt på forumet tidligere, så er Dolly noen ganger der bare for å være kjæresten til Donald, som klager, og at hun ikke har en ordentlig personlighet. Det samme er blitt sagt om i hvert fall Birgitte også vet jeg. Men nå hadde de personlighet, fordi de var med uten Kjærestene deres. Helt greie, fine, Italienske tegninger.
<b>Donald Duck – Det var butleren!</b>
D 2004-002
19 sider
Manus: Meikle
Tegninger: Flemming Andersen
Dolly er journalist, og skal intervjue snobben Karl Snobbedal som er blitt frastjålet alle verdisakene sine. Donald liker ikke snobbdal, men det eneste Donald kan stille opp med er at han er veldig god i playstationspillet (!) Duckoidesverdkrigerne. Donald prøver derfor å ødelegge for Snobbedal, og vinne tilbake Dolly. Første skritt er å få jobben som butler hos Snobbedal.
En god historie, med mye humor, og tegningene til Flemming Andersen gjør det bare bedre. En ting jeg stussa over, var at de faktisk snakket om Playstation i historien. Jeg synes bare at merker og sånn ikke skal nevnes. Det er vel en tradisjon at manusforfatterne og oversetterne finner på nye morsomme merker, som eventuelt ligner. Poppa Kola er et godt eksempel.
<b>Onkel Skrue og skipet i skogen</b>
I TL 2584-7
27 sider
Manus: Rodolfo Cimino
Tegninger: Giuseppe Dalla Santa
For å tjene litt penger, melder Donald seg som karttegner. Det går en ekspedisjon til Botsambikk for å oppdatere kartene over Bikkbot-floden. Men Donald får problemer. Han blir hjemsendt, og han er helt klart ikke seg selv. Det eneste han gjør, er å «blubbe». Ole Dole og Doffen tilkaller en blubbolog, for å undersøke onkelen deres. Blubbologen sier at Donald lider av blubitt, og ber Ole, Dole og Doffen ta opp alt han blubber. Donald blir endelig frisk, men professoren vil fortsatt prøve å tyde Donalds blubbing. Blubbologen finner ut at det ikke er lite han har opplevd i Botsambikk. Onkel Skrue overhører blubbologen, og blir rakst interessert..
Litt for mye fokus på dette med blubbingen før selve historien begynner synes jeg. Men selv Barks har jo laget en fantastisk historie, selv om de første ti sidene har et helt annet preg over seg. Men det er også positivt på en måte. Det gjør historien lenger, logisk nok, og kan minn mer om en film. For selve historien er jo ganske original, og forfatteren viser jo at han har humor. Alt dette med blubbologen og det er jo ganske morsomt. Tegningene er også fine. Du gjenkjenner den Italienske stilen, men allikevel er den ikke for overdrevet.
<b>Alt i alt en grei pocket, selv om en del av historiene var litt svake. Som vanlig syns jeg at tittel historien er hakket dårligere enn mange av de andre historiene. Jeg likte best «Fantonald – strever uten Fantonald» og «Det var butleren».</b>
Av Magnus Joelson, lagt til sundag 2. juli 2006
Tilbake til nyheitsoversikta ...
Andeby Online © Solstrand Tekst og Bobler, Vestregata 77, 9008 TROMSØ. Telefon: 957 08 325.
E-post: post@andebyonline.com. Ansvarleg redaktør: Olaf Moriarty Solstrand.
I redaksjonen: William Fuglset, Tommy Kvarsvik og Kristin Cecilia Saue Romundset.
