MikroMidas skreiv:

Jeg vet ikke, men personlig skjønner jeg ikke at et slikt blad fra midten av 1990-tallet kan ha en slik verdi. Hadde noe slikt dukket opp hjemme hos meg hadde jeg gladelig gitt det til min nevø som leser slikt.

Innlegget blei sist redigert 08.10.2008, 09:27 av Sigvald

Personlig skjønner jeg ikke at et dansk donald blad fra midten av 1950-tallet kan ha en slik verdi. Hadde noe slikt dukket opp hjemme hos meg hadde jeg gladelig gitt det til hvem som helst som leser slikt.

MikroMidas skreiv:

Du synes bevisst å underslå at det er en ikke ubetydelig sammenheng mellom bladers alder og deres verdi - det er derfor åpenbart at danske AA-blader som er over 50 år gamle har en betydelig verdi.

Innlegget blei sist redigert 08.10.2008, 10:13 av Sigvald

Sigvald skreiv:

Dette er helt feil Det er nødvendigvis ingen sammenheng mellom alder og verdi.
Verdien fastsettes av markedet, der etterspørsel og tilbud styrer prisen. Du kan f.eks. kjøpe amerikanske donaldblader fra 50 tallet til en forholdsvis rimelig penge, pga. veldig store opplag, og forholdsvis lav etterspørsel.

At forholdvis nye norske tegneserieblader har stor verdi, er fordi opplaget var lite i starten. I ettertid har bladet blitt populært, og mange har begynt å samle, og vil ha komplett serie. Da stiger prisen (og pene hefter stiger mest, da samlere ofte vil foretrekke disse)
Det finnes eksempler på mange gamle tegneserieblader som ikke oppnår veldig høy pris, fordi de ble trykt i stor opplag, og det er få som samler på dem idag, også i Norge.

Innlegget blei sist redigert 08.10.2008, 21:51 av Drikaton

Sigvald skreiv:

Hva med de amerikanske Marvel-bladene mine, som snart fyller 50 år og er verdt 20-30 kroner hver?
Alderen på et blad har ikke så veldig mye å si for verdien, det er etterspørselen som gjelder.

Innlegget blei sist redigert 08.10.2008, 20:17 av Adamant

Nils Petter skreiv:

Gentager ovenstående indlæg fra Nils Petter fordi jeg er helt enig. Jeg viulle aldrig kunne se mig selv i spejlet igen hvis det var mig der, vidende at bladene fra de år kan være meget værd, havde fået noget ud af den annonce. Jeg ville have det dårligt med mig selv - så at sige have blod på hænderne. Det er mit moralkodeks - alle I andre har lov at have jeres.

Da jeg var på marked sidst var der ern dame som havde årgangsbøger til salg - alt for billigt efter min mening - men jeg købte dem ikke af hende, for det synes jeg ville have været at narre hende groft.

AC skreiv:

Helt enig, nattesøvnen hadde ikke blitt det samme den natta dersom jeg hadde vist at pensjonisten eller andre hadde blitt "lurt" av meg.

Men kvifor er alle så skråsikre på at denne samlaren er klar over kva desse blada er verdt? Det er fullt mogleg å samle på noko utan å vera klar over verdien. Sigvald har akkurat demonstrert at han, til tross for at han er veldig interessert i teikneseriar, ikkje har peiling på verdien av Alt for Norge-albumet og gjerne skulle ha gitt det bort gratis. Og Sigvald er ikkje ein tilfeldig pensjonist, han er ein intelligent og oppegåande person med høgare utdanning som til og med har ei oppriktig interesse for teikneseriar. Kvifor går alle ut frå at akkurat DENNE samlaren veit betre?

Og hvor er avsløringen. Jeg finner bare masse personlige fortolkninger av en tekst.

Det er prisverdige holdinger som mange demonstrerer her, men det er vel sant og si en avsporing, eller ?

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Det har du helt rett i, det kan hende at samleren ikka har peiling på verdien, men jeg snakket på mine egne vegne, jeg hadde fått ødelagt nattesøvnen og fått dårlig samvittighet dersom jeg med viten og vilje hadde tatt i mot/kjøpt Donald fra 40-50 tallet alt for billig fra personer som ikke aner verdien av disse. Jeg hadde sagt fra om verdien, og dersom personen fortsatt ville gi bladene til meg, hadde jeg tatt de i mot med glede (men ikke fra barn).

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Alldeles skråsikre kan man nok ikke være, men indisiene er svært sterke:

a) Vedkommende fremstår ikke som en nybegynner. Nybegynnere mangler mye mer enn kun blader eldre enn 1954. Det er altså all grunn til å anta at vedkommende har erfaring med å handle i bruktboder og således må forventes å ha kjennskap til at så gamle blader er alt annet enn gratis.

b) Ferske samlere ville sannsynligvis samlet på nye er mer tilgjengelige utgivelser.

c) Samlere som ikke bryr seg om bladenes monetære verdi må forventes å nøye seg med de komplette årgangene.

d) Gamle donaldbladers monetære verdi har etterhvert blitt vel kjent godt utenfor de hardbarkede donalistenes rekker, bl.a. gjentatte medieoppslag. Bl.a. opptrådte AC i et dansk TV-program som het "Hva er det verdt?"

Dertil kommer at det i mange juridiske sammenhenger ikke er straffe-unnlatende selv om et lovbrudd skyldes uaktsomhet/grov uaktsomhet. I dette er tilfellet er annonsøren (slik jeg ser det) i beste fall meget uaktsom.

Innlegget blei sist redigert 09.10.2008, 09:45 av Sigvald

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Jeg synes ikke denne spesielle samleren er så interessant, det er fenomenet "lureri i samlermarkedet" som er oppe til debatt her.

Sigvald skreiv:

Spørsmålet som da reiser seg er: Hva sier de gamle rettsprotokollene om slik "uaktsomhet"?

Guffen, din tøysekopp! Det fantes vel heller ikke Donaldblad på 1600-tallet!

Seriøst: Jeg lever i et samfunn utenfor Andebyonline og DDF(r) der gamle blader faktisk vurderes som søppel av og til. Det går i bølger, barna er små og kjøper Donald, barna blir større og kjøper andre blader, barna flytter hjemmefra (stort sett) og eldre foreldre skal flytte til en lettstelt leilighet i sentrum. Da må det ryddes! Ut går gamle bamser, Donaldblader og Romantikk. Kan vi få levert det til et loppemarked tro? Kanskje noen kan se seg nytte i dem?

Dette er verden! Verden utenfor.

Elise skreiv:

Her er du inne på noe interessant. Slike foreldre glemmer åpenbart at lekene/bladene er barnas eiendom. Jeg har faktisk hørt om folk som har reagert til dels kraftig på foreldres selvtekt overfor deres eiendom.

Elise skreiv:

Synd men sant.

Min far har overrasket meg donalddismisk EN gang - en julaften fikk jeg en "spesialpakke" - han hadde vært på avfallsmottaket og levert noe - en dame han kjente kom samtidig - hun skulle hive bla ei STOR pappeske DonaldPocket - den havnet i baksetet til pappa istedet...

Sigvald skreiv:

Ikke i min verden. Selvfølgelig hjelper barna til i oppryddingen! Det skulle da bare mangle! Men poenget var at for forskjellige mennesker har forskjellige ting forskjellig verd. Om jeg hadde Donald-blad nr 17 fra 1954, så var det ingenting verdt for meg. Om du hadde manglet akkurat det bladet for at din samling skulle være komplett, så ville jeg være glad for å gi det til deg. Da ville vi begge vært fornøyde; jeg fordi jeg fikk glede en annen, og du fordi du hadde fått tak i noe du ønsket deg. Og ingen kan si hva det er verdt i kroner og øre hverken for meg eller deg. Det var poenget!

Innlegget blei sist redigert 09.10.2008, 23:07 av Elise

Elise skreiv:

Poenget er godt. Men jeg skulle virkelig likt å se det mennesket som har nr. 17/1954.

Historien om foreldre som har ryddet og kastet barnas tegneseriesamling er en gjenganger. Når barna flytter ut av hjemmet er det ikke uvanlig at foreldrene kvitter seg med leker og f.eks. tegneserier. Jeg har vært borti mange som skulle selge seg sine gamle tegneserier, men dessverre så hadde foreldrene kastet dem.
En kjent historie er om Ernst Gerber som laget "Photo-Journal Guide To Comics". Han var en lideskapetlig samler og startet tidlig med å kjøpe gamle amerikanske hefter. Hans mor ryddet og kastet disse. Som hevn tok han hvert år den nye amerikanske indeksen over tegneserier "overstreet comic book price guide" skrev prisene på et julekort og sendte sin mor med ønske om en god jul. Flere av heftene stod etterhvert i flere hundretusener av kroner og bladene var verdt millioner. Slike julekort sendte han helt fram til hun døde.
Photo-Journal Guide To Comics

Øyvind Braaten skreiv:

For en fattig, gammel stakkar.