Er Klaus og Klara fullstendig ute av bildet i Donald?
Kan ikke huske sist jeg så noen av dem i historier..

Går ut fra at du ikke er fast Donald-kjøper, for Klaus er jevnlig med i bladet. Senest denne uka. Klara er nok ikke med så mye som Klaus, men det går som regel ikke altfor mange uker mellom hver gang vi ser henne.

kjøper pocketer på bruktbutikker, synes donald bladet er blitt for dyrt!, kjøper det bare når det er ekstranummer. og før noen kommenterer det, jeg er litt gnien.

Tommy skreiv:

Klaus og Klara har vel egentlig ikke hatt veldig sentrale roller siden Gottfredsons storhetstid? Etter den tid virker det som om de mer og mer har blitt bifigurer.

Tommy har rett i at Klaus er blitt en mer sentral biperson de siste årene. I noen historier har han jo overtatt Langbeins rolle, akkurat som på Gottfredsons tid. Kankje Egmont så et behov for å gi Mikke en litt selvopptatt og ikke helt sympatisk makker - en slags museversjon av fetter Anton. Samtidig har de vekket til live en del av skurkene fra gamle dager. Jeg synes disse grepene har gjort Mikke-historiene freskere.

Nils Petter skreiv:

Helt enig i det, selv om det på en måte er litt synd at en var nødt til å la museuniverset bli mer likt andeuniverset for at det skulle bli sånn. Klaus Knegg er blitt en slags Anton/Jensen-type, mens professor Statisk for eksempel jo omtrent er en eksakt kopi av Petter Smart. Mikke har også i stor grad forandret personlighet. Fra å være den som tok ledelsen, etterforsket forbrytelser og hadde de fleste svar, synes jeg på mange måter at han er blitt mye mer "barnslig". De fleste Mikke-historiene nå handler om at han, Langbein, Klaus og de andre holder på med et eller annet morsomt, for eksempel at de leker seg på stranda, eller at de skal se på kamp på TV.

Dette blir kanskje ei smakssak, men ... Eg synest at ei detektivhistorie er meir interessant dersom ein sit på eit lite innblikk i personlegdomen og privatlivet til detektiven. At Mikke er smartingen som kan løyse ei hvilken som helst forbrytelse mellom brunsj og lunsj blir veldig kjedelig i lengden. Eg liker at dei har gitt oss fleire aspekter av korleis Mikke fungerer som privatperson -- det gjer han meir interessant som detektiv òg. Og det å slappe av på stranda og å sjå fotball på TV er ikkje så barnsleg at det ikkje er ting ganske mange liker å gjera på fritida.

Klaus synest eg faktisk er ein av dei figurane i musiverset som er BEST definert personlegdomsmessig, og ein Anton/Jensen-type vil eg eigentleg ikkje kalle han (Anton og Jensen har forresten to vidt forskjellige personlegdomar!). Derimot kunne eg godt tenkja meg å lese ei crossoverhistorie som fokuserer på *forskjellane* mellom Statisk og Petter Smart.

Yess! Hva med å skrive en? Eller foreslå det?

Lese, sa eg, ikkje skrive :-)