Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Kornelius Kvakk har aldri vært et symbol på agrare verdier. Han var først og fremst jeger og senere handelsmann/gründer.

Don har da i sine kommentarer bekreftet at episoden med maiskolebene ble skrevet for å forklare hvorfor Kornelius Kvakk vanligvis portretteres med slike i armene.

Ikke indianere, men spanske soldater.

Forøvrig fikk Donald en gang en egen voksfigur i Andebys vokskabinett. Denne figuren veiver med en lasso - hvilket IKKE er symbolsk, men viser til en helt konkret episode i byens historie. Jeg kan derfor ikke se det urimelige at samme prinsipp også skulle gjelde for statuen av Kornelius Kvakk.

Sigvald skreiv:

Ein handelsmann/gründer i eit bondesamfunn som Calisota kan då like gjerne rekke fram maiskolber som ein bonde kan?

Eg kan ikkje skjønne at det er mogleg å opptre som handelsmann i eit bondesamfunn utan å fremme agrare verdiar.

Trur ikkje eg har lest nokre slike kommentarar, så det kan det hende at du har rett i, men det kjem iallfall ikkje fram i sjølve historia.

Sjølvsagt. Beklager.

Urimelig er det ikkje, nei. Men at det skal vera meir realistisk enn alternativet, er eg ueinig i.

Innlegget blei sist redigert 05.07.2008, 16:29 av Olaf Moriarty Solstrand

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Kanskje, men så kan man jo stille spørsmål ved om det er riktig å omtale Calisota på Kvakks tid som et bondesamfunn? Jeg har en liten følelse av at du og italienerne ser ut til å glemme at vi her taler om Nord-Amerikas vestkyst, ikke om Europa. Kvakks samfunn var, slik jeg opplever det, et pioneer-samfunn, ikke et tradisjonelt Europeisk agrarsamfunn med eldgamle røtter. Visst må det ha vært jordbruk også i Kvakk-tidens Calisota, men også veldig mye annet enn det; nybyggere, ranchdrift, indianere, gullgravere, eventyrere, sjøfolk, fiskere, håndverkere, misjonærer, o.s.v. Det er ikke urealistisk å se for seg at flertallet av befolkningen drev på med annet enn ordinært jordbruk. Hvor mange westerns har du f.eks. sett der folk flest er alminnelige bønder?

Innlegget blei sist redigert 05.07.2008, 17:32 av Sigvald

Ja, for western-filmene gir jo et HELT riktig bilde av Nord-Amerika på den tiden.

EDIT: Jeg har alltid sett på maiskolbene som et symbol (fra billedhoggerens side) på markens grøde som dannet grunnlaget for samfunnets velstand.

Innlegget blei sist redigert 05.07.2008, 19:55 av Nils Petter

Nils Petter skreiv:

Ikke glem at vi taler om flere "billedhuggere" her. Skrue og Maharajahen av Pengostan hadde hver sine. Hvorfor skulle Skrue, som ellers er så sparsommelig, bruke masse ekstra penger på maiskolbene dersom de utelukkende var av symbolsk karakter?

Det du sier henger ikke på greip. Statuene til Skrue og Maharajahen er jo IDENTISKE, bortsett fra størrelsen. De må altså være basert på en skisse eller modell som bystyret trolig hadde fått utabeidet før konkurransen startet. Skrue hadde ingen innvirkning på statuens utforming.

Innlegget blei sist redigert 05.07.2008, 22:36 av Nils Petter

Nils Petter skreiv:

Hvor har du det fra? Skrue var i hvert fall ikke bundet av noen som helst skisse. Han opptrådde jo helt på egenhånd og "Konkurransen" var fullstendig uoffisiell.

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Ja, med mulig unntak av "Matemagiland" er det nok vanskelig å finne historier med klare referanser til matematiske konstanter. Det eneste øvrige eksempelet jeg i farten kan komme på, er en pockethistorie hvor ODD merker seg nummeret på en suspekt bil fordi det er "pi", altså 314. Husker verken historie eller pocket - overlater dette til forumets donaldistiske arkeologer.

Sigvald skreiv:

... tuller du? Vi snakker om «Statuekampen»! Skrue er alt anna enn sparsommeleg i den historia! Her prøver han så godt han kan å bruke så mykje pengar som overhovudet mogleg, for å lage større og meir overdådige statuer enn maharajaen gjer! Her ville Skrue bruke så mykje pengar som mogleg for å vise at han var den rikaste i verda, og då la han sparsommelegheita på hylla. Det kjem veldig tydeleg fram av historia, ettersom det er det som er grunnen til at han bygger statuer i det heile tatt. Var ikkje den siste statuen Skrue bygga utsmykka med massevis av edelsteinar?

Og uansett slår det argumentet der begge vegar. Kvifor skulle Skrue bruke masse ekstra pengar på maiskolbane dersom dei IKKJE var av symbolsk karakter? Gir ikkje mykje meining det heller.

Interessant, for dersom det ikkje eksisterte ei skisse eller ein slags mal på førehand, korleis klarte Skrue og maharajaen då å byggja klin identiske statuer? Kan det vera fordi dei begge baserte seg på designet til ein eksisterande statue, som blei reist av Otto Skalpell på 1700-talet?

For eg er einig med Nils Petter i at EIN form for mal eller skisse må dei ha hatt for å kunne lage såpass identiske statuer.

Karamell skreiv:

Har nettopp lest denne, meiner å hugsa at den stod i Donald Pocket 17.

Sigvald skreiv (om KK-statuen):

Se på historiens side 5 og 6. De to statuene er dønn like, bortsett fra størrelsen. Og siden Maharajaen startet byggearbeidet først, må Skrue enten ha kopiert maharajaens statue, eller begge har brukt en skisse som allerede forelå. Er ikke det logisk da?

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Hvorfor i all verden skulle de kopiere en gammel statue når det skulle lages en ny? Da er det langt mer sannsynlig at utgangspunktet har vært et maleri, eller en tegning som viser Kornelius Kvakk i hans historiske positur.

Nils Petter skreiv:

Det er nok riktig. Jeg har nå lest historien på originalspråket i CBL og der ber Skrue Donald og guttene om å spionere for å finne ut hvordan Maharajahens statue skulle se ut. Jeg kan imidlertid ikke se noen grunn til å kopiere en gammel statue, så det mest sannsynlige er at de har kopiert et gammelt maleri e.l.

Innlegget blei sist redigert 06.07.2008, 11:35 av Sigvald

Karamell skreiv:

Som Olaf sa, Donald-Pocket 17, og historien er "sykkelkongen"
Guido Martina og Massimo DeVita.