Det er lengesiden det første donaldbladet kom ut og donaldtegneseriene har blitt nok så anderledes.. var de bedre nå eller før?
Eg synest de var bedre før...

Alt var bedre før, vi var mindre og opplevde alt i en litt annen dimensjon. :)

Donald Duck er en av de få tingene som var best på 70 tallet. De største klassikerene er rettnok 50 og 60 talls, men som helhet er 70talls DD&Co uslåelig.

Kan ikke det ha noe med at du var 2-12 på 70 tallet? Det var jo på 70 tallet at du var i den "ideelle" Donald leser alderen.

jeg har lurt på dette. jeg er av den oppfatning at tegningene til vicar (som jo ofte hadde - og fremdeles har - lead story'en) var på sitt aller beste rundt 76-79, og at han dabbet av utpå 80-tallet. hva syns dere? (er jeg bare sentimental? :)

jeg har lest en god del donald-blader fra slutten av 70-tallet og utover åttitallet, og synes egentlig at de nye er bedre. (Kan jo ha noe med at de nyere er tykkere og dermed med flere historier, men jag har alltid tenkt at dette er en av de dårligste donald- epokene) Vicars tegnestil liker jeg og mye bedre slik den ble rundt 1990 og utover, enn på sitt aller tidligste....

Jeg synes at Donald var mye bedre da jeg var liten, for da brukte jeg bareå se på bildene, mens moren min leste for meg. Og, som Lars Olav sa, vi opplevde alt i en annen dimensjon da vi var yngre.

Eg trur ikkje det er tilfeldig at ein 28-åring synest at Vicar var best seint på 70-talet medan ein 15-åring synest at han var best tidleg på 90-talet. Sorry.

Neida, sier ikke at du ikke har et poeng, for d har du, men jeg har jo lest de "gamle" bladene fra jeg starta og lese donald da.....parallelt med de nyere utgivelsene.

Olaf SolstrAnd skreiv:

nei, det er nok ikke det... argh, skulle ønske jeg begynte å lese donald når jeg var 23. kanskje vi skulle samlet 100 serieinteresserte som aldri har lest donald (hvis de finnes), gitt de et utvalg vicar-historier fra 70-tallet til i dag, og bedt de uttale seg... dette bør stortinget gripe fatt i :)

Jeg tror, uten at jeg har ofret nattesøvnen for å finne ut av det, at MITT problem med dagens DD, er Ole, Dole og Doffen. De små rampungene blir mer og mer små avskyelige Mikke Mus kopier, overlegne skinnhellige prydmønstre som alltid har så for*****a rett, aldri gjør noe galt etc etc. ODF er ... ja nu skal vi ikke bannes da der er quinder og børn tilstede. Men jeg liker dem ikke. Få tilbake de rampete lømlene som syklet inn i Donalds liv på trehjulssykler!!!

176-761 skreiv:

Problemet er snarere omvendt. Det er idag stort sett bare DR som fremstiller OD&D som så oppvakte og seriøse som Barks gjorde i sine velmaktsdager. De fleste andre tegnere fremstiller dem i dag som nymotens sløve skjitunger som både titt og ofte går med luene bak-frem. Noen ganger liker lytter de også til nymotens hjernedød "musikk". Slikt ser vi heldigvis ALDRI hos Barks og Rosa.

Mulig du har rett her, det jeg ikke liker med Rosa er (den forferdelige tegnestilen, det er komplisert, skal komme tilbake med det når jeg har fått opp min kunst vs simpel teknisk tegning harang på en eller annen freeserver via nok proxyer til at WD ikke finner meg :)) og hans tendens til å la forsøk på å binde sammen historier som ikke hører sammen (som om Ari Behn satte seg fore å knytte Knut Hamsuns forfatterskap sammen til EN kontinuerlig historie... Hvor var jeg? Ah, den vise forstår kanskje hva jeg mener. CB brukte arketyper, les Jung, arketyper kan plasseres hist og her alt etter behov. Men de er ikke hele mennesker (jamfør Ibsens plakatfigurer versus Hamsuns mennesker, begge har sin plass, men det er meningsløst å flytte August over i Brand, og Per Gynt har ingenting i Sult å gjøre). Dæven, alt koker ned til en rosa mot Barks, og min utspekulerte sirkelargumentasjon har igjen endt opp i hatske utfall mot dødaren Rosa. Jojo, vi kunne la det koke ned til enig om å være uenig, men DR og hans Fantometigjøring av Andeby er ødeleggende for friheten til å flytte andeby frem og tilbake i tid, fra sør-california til snørike julefeiringer, fra å la skrue delta i gullrushet i California (1848 to 1859) OG i Klondike, OBS OBS!!! Donald Duck er ikke en historisk person, deri ligger hans styrke! OG om noen reagerer på djerve dragninger, Ja jeg elsker Hamsun, Ja jeg elsker Ibsen, Ja jeg elsker Carl Barks (og Eisner, Lauzier, Sokal, Bial og Franquin med flere) (og rocky og pondus etc ets) og jeg forguder Chuck Jones, og i et slikt selskap når ikke tekniske tegnere som Don helt opp.

Donald er ikke en person, Donald er en karakter! Han er mer Ibsen enn Hamsun (for de kvasiintellektuelle der ute), Rosa forsøker å binde Donald i tid og sted, dermed MÅ Donald dø. Kryper innpå minst 75 år i reell alder. Og Skrue er allerde død. Var han 0 år i Klondike er han 107 år i dag.

Dagens Skrue ble ikke rik i Klondike, han ble rik i entrepenørbransjen på 50 tallet, og om 30 år tjente skrue sin første euro på softwaremarkedet, han laget sansynligvis den første versjonen av Windows og solgte den til Bill Gates! La Andeby Leve, det er mitt motto her i livet. Nå kommer det en liten jævelunge og skal ha trøst og jeg må avslutte, måtte det bli en Dole fra 1955 og ikke en Mikke Mus fra 2004. Men jeg er tildels enig med Sigvald likevel, han skal få den.

Hej - jeg må lige sparke en fodnote ind her.

176-761 skreiv:

Skrue var 0 i 1867 - ifølge Rosa - hvordan tegnerne i dag vil forklare det kan kun gøres ved fantasiversionen, ikke vha. årstal - følgende er derfor set ud fra en Rosaisk synsvinkel vrøvl.

Og læg mærke til at jeg med Rosaisk her mener Rosa-fan/Rosaist - for hvad Don mener om dette har jeg ikke spurgt om.

At Skrue skulle have tjent sine første penge ved at opfinde windows, eller at hans første mønt skulle være en euro strider så meget imod den Skrue jeg kender, som har et personligt forhold til alle sine mønter, at det gør helt ondt...

Men jeg tror vi må slå fast at der er et tidsunivers og et fantasiunivers - jeg plejer at kunne tåle begge.

Nettopp, Skrue er et fantasivesen i en fantasiverden, Skrue ble rik i gamle dager. Dagens gamle dager er ikke det gamle dager var før. Min oldemor snakket mye om gamle dager. Det var 1900 og deromkring. Min bestefar snakket om gamle dager, det var 1920 tallet, og de harde 30 åra. Min fars gamle dager var fra slutten av 1940 tallet og frem til 1960 eller så. Skal Skrue ha noe å si til ungene som blir født om 20 år, kan han ikke være bundet opp til 1867, Skrue er en bestefars figur i andeby, hans opplevelser må relateres til det. Hvis ikke dør han. Ikke som figur, ikke for oss gamlingene, men for ungene som skal oppdage ham på egen hånd. Om du eller Micro eller Olaf eller gud vet hvem i dette forumet remjer og skkriker om hva deres unger mener er uinteressant, de er, i likhet med meg, donaldister av ett eller annet slag, og forer sine unger med godsakene fra før småttingene er istand til å oppfatte hva som skjer. Det er greit, men det er ikke så mange av oss. Skal Andeby se fyrverkeriet i 2050, må innbyggerene i Andeby få tildelt flytende fødselsnummer. Derfor er det jeg velger å flytte Don Rosa ned fra den pidestallen mange har valgt å plassere ham på, og lese hans historier på lik linje med og med samme autoritet som enhver annen historieforteller, med unntak av Barks som er VårHerre i Donalds del av Andeby. Barks opererte ikke med en fast kronologi, han flyttet Andeby dit Andeby måtte flyttes for at HISTORIEN skulle fungere måtte ligge, DERFOR er DD&Co i live i dag. Hadde Don Rosa dukket opp i 1950, hadde Donald, Dolly og Skrue vært døde pga absurd høy alder, og Ole. Dole & Doffen vært gamle menn med hver sin familie. Greit nok, men det hadde vært ett helt annet univers.

Min mening er at det er forskjellige alternative universer i Disney-universet (eller multiverset blir det vel kanskje... Jaja.), og at forskjellige forfattere skriver historier fra forskjellige univers. For eksempel kan det i et univers være sånn at Ole. Dole, Doffen aldri kom inn i hakkespettene, men var rampeunger hele livet, et annet univers var de kanskje englebarn før de kom til Donald (selv om det er lite sannsynlig. De ble jo sent til Donald fordi de hadde sprengt en kinaputt under stolen til faren. (Dessuten har ingen skrevet om dette her)).

Dessuten skjønner jeg ikke hvorfor det absolutt skal være så ille at det ikke er tidløshet. Okey, karakterene blir gamle og dør, men Rosas historier foregår som oftest på femtitallet, ikke i nåtid. Og da levde alle lykkelige og hadde det kjekt og var sprell levende. Hører du det? Historiene stopper ikke opp om den virkelige verden passerer en dato en i Andeby dør.

Jeg synes det er mye artigere å lese Donald-blader fra 60-tallet enn å lese Donald-blader fra ca. 1990... Akkurat nå synes jeg DD&co er jevnt over ok.

På begynnelsen av 90-åra var det en spørrespalte i hvert eneste blad, noe som gjør de bladene ganske interresante!

Saturos skreiv:

Du har lest illustrert vitenskap ser jeg........men jeg er enig i hva du skriver.

Kanksje han snarere har sett Donnie Darko?