Er det bare meg, eller blir det stadig vanskeligere å finne Mikke? (Altså bladet "Mikke"). Det er ofte jeg ikke en gang får med meg at det er kommet en ny utgave, på grunn av at bladet ikke selges mange steder. Jeg klarer i alle fall ofte ikke å finne det i bladhyllene til diverse butikker og bensinstasjoner, til tross for at de har et relativt stort utvalg serier.

Tommy skreiv:

Dersom dine lokale bladforhandlere er altfor fokusert på hva du evt. anser som uinteressante serier (manga? Marvel-serier? Stripeserier? Barneserier?) fremfor serier du er interessert i, kan du vel vurdere et av følgende mottiltak:

a)
Levere inn skriftlig klage til de(n) aktuelle forretningen(e) på vegne av deg selv og/eller Kvakk" og/eller AOL.

b)
Anmelde de(n) aktuelle forretningen(e) til politiet for "sensur". Hvilken rett har de til å bestemme hva du skal få lese av norske serier?

c)
Ta kontakt med Egmont på vegne av deg selv og/eller Kvakk og/eller AOL og be dem skjære gjennom og sende flere Mikke-blader til forretningene i Odda, evt. direkte til deg dersom du er den eneste der som er interessert.

d)
Gi opp og flytte til Oslo, Bergen, Trondheim eller Stavanger.

Innlegget blei sist redigert 04.06.2008, 12:45 av Sigvald

Hehe. Artige forslag. Kanskje jeg kunne anmeldt alle forretninger i Norge til politiet for ikke å ta inn store opplag av KVAKK!

Jeg klarer foreløpig å få tak i bladet, så det er ikke noe problem. Men kanskje det ender opp med at bladet kun blir for abonnenter(?) Aku Ankka Ekstra i Finland er såvidt jeg vet kun for abonnenter.

Innlegget blei sist redigert 04.06.2008, 13:09 av Tommy

Det er vel ingen av alternativene til Sigvald som vil fungere særlig godt, untatt deler av C.
Det har seg nemlig slik, Sigvald, at det aller fleste tegneserier blir distribuert av et firma kalt Bladcentralen og de fører statistikk over hvor mange blader som blir solgt hvor og derfor også bestemmer hvor mange og hvilke hver butikk skal få.
Om denne prosessen fungerer bra nok er en annen sak. Selv mener jeg nei og jeg har snakket med et par butikk/kjoskeiere som har klaget på at Bladcentralen er raske med å kutte antall blader når bladet selger dårlig en måned, men ikke veldig flinke til å prøve å sende fler selv om bladet blir utsolgt måned etter måned.
Dette resulterer ofte i at de stedene som har få blader ikke trenger mange gangene med dårlig salg før bladet plutselig er helt borte fra hyllene. Og når det først er borte blir det sjelden tatt inn igjen. Det nytter alså ikke å klage til butikkene. Og de butikk/kjoskeierne jeg har snakket med opplevde desverre en "vi vet best" holdning da de kontaktet Bladcentralen for å få flere blader.

Angående alternativ C så hjelper det vel heller ikke å ringe Egmont siden det ikke er de selv som styrer distribusjonen til butikkene, men så lenge det er mulig å abonnere så er jo det et alternativ.

Angående B. Ikke engang i USA der du kan anmelde og saksøke folk for de vanvittigste ting tror jeg du ville komme særlig langt med den anmeldelsen.

Og jeg håper ingen noen gang blir så desperat etter sin månedlige dose Mikke at de velger å flytte for å fortsatt kunne lese bladet. Og heldigvis er det mange flere steder der man finner alt av tegneserier enn i de fire største byene også. Men morsomt forslag.

Innlegget blei sist redigert 04.06.2008, 14:38 av Chrisron

Nei, huff, vi kan ikkje ha noko av at butikkane selger barneseriar i staden for den episkfilosofiske vaksenopplevinga ein får av å lese Mikke-bladet.

A: Jada, sjølvsagt kan ein klage, men som Chrisron påpeiker vil det neppe fungere med tanke på at det er Bladcentralen som står for heile distribusjonsfordelinga. Og Tommy kan sjølvsagt ikkje gjera noko som helst «på vegne av AOL». Ikkje at eg trur at det ville ha hjulpe, heller ... «Eg forlanger at de tar inn Mikke-blader! Kva? Har de ikkje lyst til det? Vel, kva om eg nevner at eg pleier å diskutere Donald i eit diskusjonsforum på Internett? HAH, tenkte det fekk fart på sakene, ja!»

B: Sigvald, har du høyrd om eit konsept som heiter «liberalisme»? Det går i korte trekk ut på at ein på enkelte områder kan gjera omtrent som ein vil utan at myndigheitene blander seg. Og eitt slikt område er vareutvalg. Når ein driver ein butikk, er det ingen som pålegger ein å selge bestemte myndigheitsgodkjente varer. Det er fullstendig lovlig å ha ein kjøttdisk utan ei einaste kosherpølse. Det er fullstendig lovlig å ha ein restaurant utan ein einaste vegetarrett. Og det er fullstendig lovlig å ha ein butikk utan eit einaste Disney-blad. Det har ingenting med sensur å gjera. Det har å gjera med at ein sjølv står fritt til å velja kva ein ønskjer å selja eller la vere å selja, og då står ein fritt til å kutte ut dei varene som anten ikkje selger eller som ein av andre grunnar ikkje ønskjer å selge. Eg driver ein liten nettbutikk sjølv, og det er veldig mange varer eg velger å ikkje ta inn der.

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Lenger oppe sier du derimot at det er Bladcentralen som bestemmer hvilke blader en forhandler mottar og ikke forhandleren selv? Når ble det liberalisme???

I dette tilfellet Sigvald så er det snakk om en vare der butikken kan sende usolgte eksemplarer i retur etter en viss dato, slik at det er forlagene som taper penger hvis en butikk sitter inne med for mange blader. Hvis en butikk bestiller 100 Mikkeblader og sender 97 i retur så er det et stort problem for Egmont. Derfor har vi Bladcentralen som skal prøve å passe på at hver butikk får rett antall blader. Som nevn tidligere fungerer ikke dette optimalt, men det er en trygghet for forlagene.

Sigvald skreiv:

Liberalisme omfatter ikkje berre at ein som butikk skal kunne velja kva varer ein ønskjer å selge, men òg at ein som vareprodusent skal kunne velja kva måte dei skal levere varer på. Egmont har valgt å bruke Bladcentralen som distributør, ergo må alle som ønskjer å selge Egmonts blader halde seg til Bladcentralens distribusjonsmåte. Alternativt kan dei velja å la vere å selge Egmonts blader.

Det er ingenting uliberalistisk med dette, ettersom både Bladcentralen og Egmont er private aktørar.

Uhemmet liberalisme fører - paradoksalt nok - til færre, større operatører og mindre variasjon. Et godt eksempel er den amerikanske radiogiganten Clear Channel som kjøper opp lokale radiostasjoner og ertsatter profilerte og innarbeidede programmer med en standard miks av musikk og nyheter - alt programmert fra en diger computer i Texas. Tidligere hadde amerikanerne en lov som gjorde det umulig for en enkelt operatør å eie mer enn et visst antall stasjoner - men den loven sørget Bush-administrasjonen for å oppheve.

Hvis vi hadde hatt flere og mindre distribusjonsystemer for serier, og flere uavhengige butikker, ville utvalget vært mer variert og mulighetene for spesialbestillinger større. Fram til godt innpå 80-tallet kunne vi kjøpe amerikanske Disney-serier hos Narvesen, og du kunne be dem om å ta inn et spesielt blad, for eksempel Uncle Scrooge. Den slags er bare mulig med flere, mindre distributører. Og mindre enheter er bare mulig hvis vi får politikere som er tøffe nok til å vedta hardhendte antimonopol-lover, noe som ikke virker særlig sannsynlig i dag.

Med andre ord: Vi må nok leve med et stadig mer ensartet utvalg i butikkene, og de som ønsker noe annet enn bestselgere må satse på postordre.

For ordens skuld: Eg meinte på ingen måte å seie at uhemma liberalisme er perfekt. Alt eg meinte å seie, var at så lenge landet er ørlitegrann liberalistisk, er det på ingen måte lovstridig at ein butikk ikkje selger ein gitt vare, i dette tilfelle Mikke-blad.

Chrisron skreiv:

Stemmer nesten. Dersom en butikk får tre Mikkeblader og selger ett ( et mer realistisk eksempel) så vil Bladcentralen slutte å sende Mikkeblader til denne butikken. Det blir 2/3 svinn og for mye jobb for kun å selge et blad. Det er datamaskinen til Bladcentralen som ordner dette automatisk. Men butikken kan kontakte Bladcentralen og be de føre bladet tilbake på lista. Men dette må gjøres manuelt, og det må gjøres hver gang datamaskinen fjerner bladet fra lista.
En løsning på problemet er at butikken passer på å selge minst to eksemplarer av de bladene de ønsker å få tildelt fra Bladcentralen.

Eh, det var jo meningen at mitt eksempel skulle være urealistisk fordi jeg skulle vise Sigvald hva som kunne ha skjedd hvis butikkene selv skulle velge hvor mange blader de fikk og vi ikke hadde noen bladcentral.

Innlegget blei sist redigert 05.06.2008, 10:48 av Chrisron

Chrisron skreiv:

Jeg forstod det. Ville bare presisere at butikkene kan be om titler de vil ha, riktignok ikke antall eks. av hver tittel.

Sånn sett ja. Da er vi på samme bølgelengde.

Bladet Mikke koster nå kr 38,50.
I nr 5/2008, som er det nyeste, finner vi en 35 siders historie med Varbein, Mikke og Milli: "Gyselig konkurranse". Vi finner også en reprise av Vicars Donaldhistorie "Kongeriket Akvarius".
Neste utgave av Mikkebladet kommer 16. juni.

Innlegget blei sist redigert 05.06.2008, 12:35 av Øyvind Braaten