Det hender man får spørsmål som virker umulige, men jeg gjør et forsøk. Sitat:

"Hei. Jeg er en gammel Donaldleser som akkurat nå sliter med et lite
problem. Min kusine og jeg har en alvorstynget diskusjon angående en
episode fra et gammelt Donald-blad.
Det store spørsmålet er; Hvem var det som ble sittende fast i en stol
og ropte "glutter bleip, få meg ut av jenne jingsen"? Og hvem var det
vedkommende ropte til? Vi håper på hjelp før diskusjonen utarter seg
til et fysisk oppgjør"

Klarer noen denne? Antar svaret er Donald til nevøene, men hvor sto dette?

Hele replikken finnes ikke, men "få meg ut av jenne jingsen!" forekommer ikke mindre enn tre ganger i Langbein-historien Vidunderstolen (D5390) i nummer 5 1981.

Langbein har kjøpt seg en ny og fabelaktig stol som han dessverre setter seg fast i, og trenger Mikkes hjelp for å komme seg ut av. Når så en forbryter på rømmen forskanser seg i Langbeins hus, viser det seg at stolen ikke er så dum likevel.

Svaret på spørsmålet blir da (hvis det er denne historien det er snakk om): Langbein sier det to ganger. Én gang til Mikke og én gang til Mikke og politimester Fiks, og den ukjente kjeltringen sier det en gang, til Mikke og Langbein.

Innlegget blei sist redigert 19.05.2008, 10:59 av Lambert Seter

Fantastisk! Hvordan husket du dette? Jeg fant historien og du har helt rett.

Innlegget blei sist redigert 19.05.2008, 12:45 av erikh

Lambert Seter skreiv:

Oi, det var til og med en running gag? Det er det ikke så ofte vi ser nå om dagen, eller hva (jeg spør eller hva, siden jeg ikke leser så mange historier nå om dagen)?

Det jeg lurer på, er hvorfor oversetteren har byttet ut d-er med j-er. Det er jo ingen vanlig substitusjon. Er det muligens en referanse her, eller er det bare det at de sitter så godt fast i stolen at de ikke klarer å artikulere tydelig?

Innlegget blei sist redigert 19.05.2008, 15:34 av MatsGull

Meningen er vel at det skal være vanskeligere å uttale d enn j. Jeg er ingen fonologisk ekspert, men jeg tror vel de fleste lyder kan uttales selv om man sitter fast i en stol. Men man får i alle fall inntrykket av at vedkommende sitter fast.

Hodet til den som sitter fast forsvinner ned i stolen, det er litt komisk å se på. En artig liten historie fra barndommen, dette.

Lars Martin skreiv:

Denne historien må jeg finne fram, for når tegneseriefigurer setter seg fast i en stol (som klapper sammen), så pleier truten være det eneste som stikker ut. Men i dette tilfellet er det altså motsatt.

Også er det litt morsomt og passende at "jenne jingsen" også kan forstås som "denne jinxen".