Som noen kanskje vet, har hovedstadens rådhus et eget klokketårn som ofte spiller kjente norske folketoner etter hvert timeslag. Da jeg nylig gikk forbi rådhuset en fin vårdag, syntes jeg så tydelig jeg hørte klokkene spille "No ser eg atter slike fjell og dalar". Av en eller annen grunn kom jeg plutselig til å tenke på onkel Skrue...

Inspirert av posten din fisket jeg historien ut fra mitt bibliotek for å sammenligne språket med originalen. Jeg kom over følgende praktoversettelse. Å bestemme meg for hva jeg liker best, allittererende anglisk eller nostalgisk norsk, viser seg å være vanskelig.

Siste panel, fjortende side.

Innlegget blei sist redigert 04.05.2008, 18:36 av MatsGull

Brillefint! Hva er forresten den amerikanske originalens versjon av "No ser eg atter"?

I en versjon jeg har sett, er det "My Bonnie lies over the ocean"

Finnes det flere versjoner av denne historien altså? Jeg trodde Barks tegnet den bare én gang

Nei, mente ikke at det foreligger flere versjoner , men i den utgivelsen jeg har sett, så er det "My Bonnie" som spilles.

Hvilken sang er det som spilles i våre nordiske naboland?

Karamell skreiv:

En gang i mellom dukker det opp innlegg i forumet, som får det til å velle opp med gamle Donaldistiske minner. Fantomet i Notre Duck var en av min barndoms store favoritter, og strofen "no ser eg atter..." sporer ofte hjernecellene til å la tankene vandre til nevnte katedral. Jeg kjenner på meg at det ikke er noen vei utenom. Jeg må sporentstreks inn i kottet og børste støv av en viss kjempebok. Takk, Karamell!