Morn! :)

Jeg driver med særemne om Donald Duck & Co, med problemstillingen "Hvorfor er Donald Duck & co en så populær tegneserie blant alle aldersgrupper?"

Hadde vært supert om dere kunne kommet med noen innspill og tanker rundt dette som kunne inspirert meg litt! :) Hvorfor leser dere selv Donald, har det noen tradisjonsverdi i familien din? Hvor gammel er du og hvor lenge har du lest Donald? Hva eller hvem foretrekker du å lese om? +++

TUSEN TAKK på forhånd :)

Trolig fordi han (Donald) og Disney's figurer har eksistert så lenge som de har! De som startet med å lese Donald da det ducket opp i 1948 (her i Norge), er trolig født i ca. 1930-1942, foreldrene 20-40 år tidligere, ergo snakker vi om 5-6 generasjoner som kan ha vokst opp med bladet - m.a.o. et skremmende stort leserpotensiale.

At Disney, og dets "stråmenn" som Gutenberghus og Egmont her i Skandinavia, og andre omkring i verden har, og har hatt, store markedsføringsbudsjett, har helelr ikke vært noen ulempe.

Men det Disney ble kjent for, var kvaliteten i først og fremst filmene, i tillegg til nyskapningen, deretter kom seriene, som innbefattet noen av verdens beste serietegnere.

Så ducket donaldistbevegelsen opp, som sørget for å legemliggjøre "den gode tegneren" (Barks) og senere de andre tegnerne som laget underholdningen vi leste i barneårene - og det var nå blitt en "vitenskap".

Og alt/alle som får en fanbase, borger for (i visse kretser) et evig liv, noe Donald Duck & Co har klart.

Det er i alle fall mine innledende tanker om spørsmålet ditt, Molly - og utover det ... dine neste spørsmål vil ta år å svare på - like mange år som jeg har lest, nytt og elsket Donald Duck & Co.

(",) Tor

Har aldri vært noen tradisjon i min familie å lese tegneserier. Mine foreldre hørte/hører til grenen av foreldre som mener at lese tegneserier er for små barn, og ellers bortkastet tid.

Så av søskenflokken på 4, er jeg den eneste som fremdeles leser DD. Tror faktisk at grunnen til at jeg fortsatte å lese DD i ungdommen var ren trass. (Men jeg har stort sett alltid lest alt jeg kommer over av blader og bøker.)

Hvorfor jeg leser fremdeles? Ikke godt å si. Vane, fortsatt noen gode historier, brukbar teknisk kvalitet, og sist, men ikke minst: MÅ HA DET, BARE MÅ HA DET

Ellers varierer det hvem jeg foretrekker i serien. Kommer litt an på historien.

Bernie skreiv:

Mange slutter nok å lese DD&Co når de når ungdomsalderen. Jeg var ikke noe unntak i så måte. For min del var det Don Rosa som gjenopplivet interessen for Andeby-universet. DD&Co har i mange år slitt med synkende lesertall - noe som bl.a. synes å henge sammen med hvem de anser som sin målgruppe (småbarn). Finske Aku Ankka har satset mer på seriøse lesere og har lykkes langt bedre i så måte.

Sigvald skreiv:

Hva skjuler det seg bak begrepet "seriøse lesere"? Måten du skriver dette på, synes å ekskludere barn fra denne gruppen. Er du en seriøs leser, som, etter hva jeg har skjønt, ikke engang kjøper bladet fast?

Innlegget blei sist redigert 28.02.2008, 13:12 av Drikaton

Jeg ville sagt at Sigvald er en seriøs leser. Det varier jo veldig på hvilke tegnere/skrivere man liker. Sigvald liker Don Rosa og det er ganske store mellomrom mellom vær gang det kommer en Don Rosa-fortelling i DD&Co. De fleste sier "Historeiene som var i Donald Duck &co for 35 år siden er bedre en de som er nå."
(noe som jeg er helt enig i). Det er mange andre her på forumet som ikke er abbonomenter (som ikke kjøper DD&Co) ikke bare Sigvald.

"Seriøse lesere" er alle som kjøper/leser bladet/pocketene/bøkene/whatever for tegneseriene og ikke bare for plastdingsene. Og siden det ikke har noe med temaet for tråden å gjøre børe vi legge den ballen død.

For å komme inn på sporet igjen: I familien hvor jeg vokste opp hadde vi en bestefar som kjøpte Donald hver uke, og han var 60 da jeg ble født. Etter å ha samlet opp blader gjennom noen uker, delte han de ut, fortrinnsvis til meg og ene søskenbarnet mitt. Da var det nesten julekveld, tenk å få 5-6 blader på en gang, og til og med sortert slik at fortsettelses-historiene stemte. Vi to leste bladene fullstendig i filler, ! Da jeg ble 10 år begynte min far å abonnere til meg og søsters, og disse bladene ble satt i perm for bedre bevaring. Disse bladene ble også meget godt lest, men eksisterer faktisk den dag i dag. I 1992 var jeg blitt 23 år, og da sluttet vi å abonnere, men fortsatte med Pocket'ene, som jeg fremdeles har komplett samling av i dag. I dag er jeg selv far til 2 gutter på 7 og 11, og Donald-bladene har igjen blitt til abonnement. Donald leses så klart med et litt annet syn nå i en alder av 38, men fremdeles er den iltre anden høyst menneskelig og igjenkjennbar i mange situasjoner.
Selvfølgelig er det Barks-klassikerne som er de beste, men også massevis av Vicar-historier fra -80 og -90-tallet er leseverdige og meget bra historier. Men det vil jeg tro har mest med nostalgi og gjøre. "Ekspertene" deler hvertfall ikke det siste synspunktet.
Ble introdusert for Pocket-bøkene da jeg var ca.8 år, og var på besøk ombord på pappa's bergningsbåt i Bergen. En av mannskapet hadde vært i land og kjøpt pocket nr. 21, "snille onkel Skrue" Etter han var ferdig med den fikk jeg låne den aller nådigst, og jeg ble helt imponert! For noen historier, og for et tempo, og så laaange historier det var! Husker at jeg syntes denne boken var noe helt for seg selv den gang. Og det er fremdeles den beste pocket-boka etter min mening.

Håper du fikk noe å bygge videre på her.

Sigvald skreiv:

Kanskje interresant for Molly å vite hvorfor du sluttet i ungdomsalderen? Interesser, hobbyer, skole o.s.v.?

Tusen takk alle sammen! Er utrolig mye til hjelp! :)

Jeg tok nok bort emnet litt, ja! B-)

Jeg har lest Donald siden jeg var 5 år (høytlesning de to første årene). Jeg likte spessielt Mikke og Langbein da, men nå er det Donald og guttene som er favoritten. Det er vel moren min som har lært meg hvor fantastisk Donald er. Det var det hun leste som barn også.

Bernie skreiv:

Jeg ble mer interessert i data (Commodore 64), o.l., dessuten syntes jeg nok at bladet ble dårligere utover 1980-tallet (mindre Barks og Murry).

Sigvald skreiv:

Fejl... - Finske Aku Ankka satser på alle læsere - lige så meget småbørnene som de voksne læsere. De har et blad på 36 sider - engang imellem med forside af Rosa, og engang imellem med en artikel (tror faktisk Finland indtil Uncle Scrooge begyndte at udgive de 12 tegninger var det eneste sted hvor Don's tekster til disse udkom, som tiltænkt af Don) - resten er bare serier - måske lidt nøjere udvalgte serier i det den finske redaktion ikke er underlagt egmont men alligevel får deres serier derfra. Deres blad sigter altså i højere grad mod en bred målgruppe - både børn, unge og voksne - fra 8 til 88 så at sige. - deres oplagstal er efter hvad jeg forstår på 500.000!
I Tyskland og Skandinavien er bladet tydeligvis for børn - men de voksne må gerne læse med. Gaverne, ekstrasiderne og papirkvaliteten vidner om dette - målgruppen er læsere mellem 8 og 11 eller deromkring - og de der er ældre end dette ser måske endda ned på læserne af bladet og bladet selv. Vi som læser ugebladet som voksne er en lille gruppe udenfor al indflydelse. Det må vi blot lære at forholde os til.

Innlegget blei sist redigert 01.03.2008, 18:13 av AC