Tirsdag 12.02.2008 skulle bli en merkelig merkedag for meg. Sammen med 3 gamle Donaldistvenner, Jon Gisle, Torleif Sjøgren-Erichsen og Jan Fredrik Kirkebøe, var vi ute og spiste middag sammen, som vi gjør noen ganger i året. Middagen ble en suksess, som den har en tendens til å bli, selskapet var av naturlige årsaker upåklagelig, og praten gikk selvsagt om tegneserier, Disney, og mye annet.
Hovedretten var fortært, da restaurantens innehaver kommer bort til bordet med en tralle, og på den stod en stor pose (fra Elkjøp) med en eske inni. Han kunne forklare at en drosje nettopp hadde stanset utenfor, og fortalt at esken skulle leveres ved et bord der det satt ”4 karer”. Vi så oss rundt, og kunne konstatere at vi var det eneste bordet som var omringet av nettopp ”4 karer”. Han kikket ned i posen, leste på esken, og lurte på om noen av oss het ”Thor Ødemark” – Med unntak av H’en i Thor, måtte jeg innrømme at jeg følte meg truffet. Han overrakte meg posen med esken i, og forlot bordet. Den eneste som visste om at vi var nettopp der vi var, med unntak av oss 4 som satt der, var min kjære kone, men hun var / hadde vært alle andre steder enn Elkjøp.
Mens jeg stod der, og så ut som om jeg nettopp var kommet til jorden, lirte jeg av meg historien om at jeg samme dag hadde skrevet et indignert brev til Elklagenemnda (med kopi til Elkjøp) om en forsikringssak som irriterte meg grenseløst, og som Elkjøp aldri hadde svart på. Etter det, fortsatte jeg å se dum ut.
En bordkniv fra nabobordet gikk løs på esken, som var godt tapet, og reklamerte med Yamaha-et-eller-annet, og fjeset mitt var på lengde med Glomma. Jeg skjønte ingen ting! Forsøket på å få hjelp fra de tre herrer rundt bordet, hjalp ingen ting, de ante heller ikke noe. Etter noen brutale overgrep på esken, var den nå åpen, og jeg kunne skimte store mengder plastforinger, samt en innpakket, rektangulær sak (konfekt?) i bunnen. Jeg følte at det var noe inne i plastbeskyttelsen, og gikk til angrep på den. Formen på innholdet begynte å føles, og tankene mine gikk tilbake til en epost jeg fikk fra Are Myklebust 9. august i fjor – ”er du klar over at vikingeskipet du gav Carl Barks i presang i 1980 er til salgs på ebay”?
Jeg følte at dette måtte være en eller annen form for fleip, men i ren andektighet for hva det kunne være, pakket jeg den langsomt ut. Men dette var ingen fleip. En kommentar fra (jeg tror det var Torleif, men som jeg ikke husker fra tankekaoset) gjorde at jeg begynte å ane sannheten om omfanget. For det var vikingeskipet Barks fikk av meg, etter en innsamlingsaksjon i forkant blant donaldister i Norge. Det endelige beviset stod som en inskripsjon på seilet – ”Greetings from friends in Norway”!
At ”konfekten” ikke var konfekt, begynte å klarne for meg! Det viste seg å være et innrammet bilde av Barks, et signert og stemplet bevis på at det var autentisk. De tre andre rundt bordet, hadde forandret utseende – fra påtatte roller som uvitende og måpende, til flirende og svært fornøyde ebay-handlere. De hadde fått valuta for pengene, mente de! Minnet om meg som et voldsomt spørsmålstegn, hadde visstnok brent seg inn på netthinnene deres for evig tid. Jeg på min side var stum av forundring og takknemlighet.

”Ja, da er vel ringen egentlig sluttet”, mente Torleif.

Med stor takknemlighet – Tor Ødemark

Vet du hvem som sendte deg skipet?

Villas Vidvei skreiv:

Ingen! Det var til salgs på Ebay, de hadde kjøpt det, jeg fikk det overlevert! Jeg kjøpte det jo selv i 1980!

(",) Tor

OK.

Jeg leste det bare en gang!

Villas Vidvei skreiv:

Fort gjort! Det var klart en høytidsstund, og ikke minst svært overraskende!

(",) Tor

Det får en si! Det kaller jeg skikkelige venner. Takk for at du ville dele denne fine historien med oss.

Men -

- etter mitt syn har ringen så vidt begynt. Hva med å gi den videre til en annen Disney-tegner som har gjort seg fortjent til det? En slags tegneserieverdenens stafettpinne. Skjønt man vil skille seg fra en sådan bomerang :)

Ett spørsmål gjenstår - hvordan ser skipet ut? Det skulle vel ikke være i gull?

Innlegget blei sist redigert 13.02.2008, 18:57 av MatsGull

MatsGull skreiv:

I så fall burde vel Don Rosa være selvskrevet idet han ofte nettopp har vært omtalt som Barks' arvtaker

Sigvald skreiv:

Det har vel både William Van Horn og Daan Jippes også blitt omtalt som.

Kanskje hr. Ødemark kan fortelle om bakgrunnen for at Barks fikk vikingeskipet? Eller hva, Tor?

MatsGull skreiv:

Jo - det var en så trivelig historie, at jeg følte den måtte deles. At vi snakker oppriktige venner her, er vel ikke å overdrive. Skipet er i tinn, ca. 25 cm langt.

Dette kom så brått på meg, at noen videre bruk av vikingeskipet bare såvidt har begynt å modnes. Men jeg føler dette var en så personlig gave til Carl Barks, at å lage en stafettpinne ut av den ikke føles riktig på dette tidspunktet. Men en tanke har slått meg, som jeg vil sterkt vurdere, før jeg går offentlig. Men jeg lar den få en stund på egen peishylle først, mens jeg overtaler meg selv til hva jeg syns er rett.

(",) Tor

1800 skreiv:

Jeg var redd for at du kjapt skulle komme på banen, ja! Men du kan da den historien like godt som meg! I tillegg sitter du jo i timesvis ved PC'en og lurer på hva du skal bruke tiden til! Kaster ballen tilbake, og spør om ikke du kan skrive historienpå din måte - jeg har jo fortalt den mange ganger allerede!

(",) Tor

Vet det, men idéen ble opprinnelig unnfanget av deg - og da er det mest riktig at du beskriver hva som skjedde.

1800 skreiv:

Da tror jeg vi blir nødt til å be Jon Gisle gjenopplive noen gamle numre av "Teks og Tegning". Der står hele historien! Kortversjonen er;
"Han ble spurt av Hjemmet om hva han visste om Carl Barks. Han svarte. Han ble tatt med til Temecula i California for å besøke Barks. Han dro! Han ble frelst! Han fikk et minne for livet! Barks fikk et vikingeskip! Og nå ... 28 år senere ...!!!

(",) Tor

PS. 1800 ... heter ikke det 1880 nå?

I så fall 1881?

1880 kom vel først - 1881 senere! Ergo henger du 2 ledd etter!

(Til alle dere andre - Beklager avsporingen, men bak signaturen 1800 skjuler det seg en gammel kompis fra Donaldismens glansdager. Vi har "mobbet" hverandre i 30 år!)

Men ... back on track - får jeg tid og mulighet, kan jeg forsøke å gjenopplive soga på en eller annen måte.

(",) Tor

Sigvald skreiv:

Dette er jo en helt glitrende ide Sigvald. Selv om ikke arvtaker har noe med dette å gjøre, der er det ganske mange andre som stiller foran i køen.

Men det grunnleggende i ideen din med å la ett slikt objekt gå i arv fra en pensjonert skruetegner til en annen er en fin ide. Å gi denne til Don rosa vil også samtidig være lurt siden don Rosa var hjemme hos CB og sikkert la merke til denne godbiten, men don Rosa handler vel ikke på tvilsomme spekulantsider på nettet så det er god ide å gi han den istedet.

Kjøper du da denne godbiten fri fra den nåværende eieren og ordner alt det formelle og økonomiske, på vegne av AOL ??

MikroMidas skreiv:
Kjøper du da denne godbiten fri fra den nåværende eieren og ordner alt det formelle og økonomiske, på vegne av AOL ?? }}
Den nåværende eieren har vel muligens ønske om et ord med i laget han også. Det er på ingen måte noen dum idé, og sett med norske øyne er det på mange måter en urtypisk, norsk "vandrepokal". Når det er sagt, vil jeg med respekt for alle de donaldister som i 1980 var med på gaven til Barks, og som kanskje ikke nødvendigvis har det samme syn på Dona Rosa som på Barks, tillate meg å gå i tenkeboksen med dette. Jeg vil gjenta at dette var en personlig gave med en personlig inskripsjon. Men det er spennende at det reises debatt rundt saken. Jeg vil fortsette å følge den med interesse, og lover å komme tilbake til min egen avgjørelse.

(",) Tor

Innlegget blei sist redigert 19.02.2008, 08:39 av Tor Ø

Her føler jeg meg litt meningsberettiget, og jeg er ikke spesielt begeistret for idéen for at en personlig gave til Barks skal overlates til Rosa.

1800 skreiv:

Du var i mine tanker, ja, da jeg skrev det jeg skrev.

(",) Tor