I Aftenposten i går sto det en interessant stillingsannonse fra Egmont Kids & Teens: De søker en direktør for forretningsutvikling. I følge annonseteksten blir vedkommendes oppgaver

På norsk betyr dette at den nye direktøren skal velge hvilke mobiltjenester, dataspill og andre nye produkter Egmont bør satse på, samtidig som han/hun skal finne ut hvordan de tradisjonelle produktene som Donald og Fantomet skal se ut i fremtiden.

Hvis du skulle gi vedkommende et råd om hvordan Donald-bladet bør utvikle seg for å appellere mest mulig til målgruppen på 0-20 år, hva ville du foreslått? Mer "voksne" historier? En ny og bedre fortellerstil? Mer kreativ layout? Eller skal bladet rett og slett rettes inn mot en annen målgruppe?

Grunnen til at jeg reiser dette spørsmålet er at med synkende salgstall dreier det seg på sikt om hvorvidt Donald skal overleve i det hele tatt. Hvordan kan bladet moderniseres og videreføres slik at det fortsatt vill komme ut om 20, 30 og 50 år?

Jeg vet at vi har diskutert dette før, men jeg håper stadig på at noen skal komme opp med en virkelig god ide.

Innlegget blei sist redigert 01.06.2007, 13:31 av Nils Petter

Nils Petter skreiv:

En god ide vil normalt våre å se til dem som har lykkes med å opprettholde og endog skape økning i opplagstallene. Jeg sikter selvsagt til finske Aku Ankka. De har satset på en mer voksen/seriøs stil med mer Don Rosa forsider, kommentarer, o.l. enn vårt hjemlige DD&Co.

Innlegget blei sist redigert 02.06.2007, 14:40 av Sigvald

Godt poeng, men alle med eit fnugg av marknadsføringskunnskap, noko eg går ut frå at ein idéutviklar burde ha, veit at ein ikkje kan kopiere ein idé berre fordi ein fungerer, ein må òg sjå på dei forutsetningane som finst i produktets makroomgivingar. Då snakkar eg om politiske, økonomiske, sosiale, teknologiske og ikkje minst demografiske faktorar. Vil det som fungerer i Finland nødvendigvis fungere her? Ein annan aktør som har satsa på ein meir vaksen/seriøs stil med fleire Don Rosa-forsider og -kommentarar enn vi har, er Sambandsstatane og Gemstone. Dei kan på ingen måte vise til tilsvarande resultater som Finland har, for å seie det sånn.

Dessutan trur eg ikkje at det å basere seg på Don Rosa er noko som vil fungere i lengden, med tanke på at mannen ikkje har laga ei historie på årevis, og folk eigentleg har slutta å diskutere NÅR neste Don Rosa-historie kjem og i staden for har gått over til å diskutere OM det nokon gong kjem ei ny Don Rosa-historie. Sjølvsagt tar eg forhåpentlegvis feil, men ...

Nils Petter skreiv:

Dette er en problemstilling jeg synes er meget interessant, men også meget vanskelig. Jeg frykter kanskje at barn av i dag har syn på ting, og et erfaringsgrunnlag som kanskje medfører at Donald er i ferd med å bli noe for de få. Men uansett mener jeg noe bør gjøres med historiene.

Jeg har tidligere sagt at jeg ønsker flere historier som er drevet av karakterenes personlighet. Jeg fant en annen måte å si omtrent det samme på. På Raptus sa David Bishop at en historie bør ha flere, gjerne 3, plan med konflikter; et plan med indre konflikter, et plan med konflikter mot personene rundt hovedpersonen, og et plan med konflikter mot noe "større" og mer abstrakt (miljøet f.eks.).
Jeg tror det jeg savner i Donald er den kompleksiteten som oppnås med flere lag med konflikter. Jeg bladde gjennom de siste ukers donaldblader. Så og si alle historiene har, slik jeg opplever dem, bare ett konfliktlag. Hovedpersonen(e) kjemper mot personen(e) rundt dem, og det er det. Jeg opplever Barks historier på en litt annen måte. Også der kjemper Donald mot nevøene, Anton, Skrue, Jensen, og så videre. Men i tillegg er ofte Donalds værste fiende ham selv. For eksempel i form av hans uflaks, hans sinne, hans overmot. Jeg tror det er den dynamikken som oppstår i samspillet mellom disse konfliktlagene som gjorde Barks så genial, og gjør at historiene er så morsomme.I hans lengre historier kommer jo også miljøet inn som et tredje konfliktplan.
Litt av det samme mener jeg man kan finne i Barks historier om Skrue. Skrue kjemper mot B-gjengen, Magica, Gråstein. Samtidig opplever Skrue tidvis kampen mellom det å gjøre det riktige og sin egen gjerrighet og pengebegjær. Og under skattejakter kommer gjerne også miljøet inn som en faktor.

Jeg mener at denne kompleksiteten er noe man finner igjen hos flere av de donaldforfatterne folk flest kjenner navnet til. Det er samtidig noe jeg savner hos mange av dagens aktive forfattere, og mange av dem tviler jeg på at folk flest kjenner navnet på.

Hvis jeg var redaktør, ville jeg forsøkt å få forfatterne til å innføre mer kompleksitet ved hjelp av flere konfliktplan.

Jeg tror også jeg ville forsøkt å la gag-historiene fokusere mer på dagligdagse hendelser, som leserne kanskje ville kjent seg igjen i.

Dere har feil innfallsvinkel til problemstilingen, dessverre

Orlel skreiv:

Hva er den riktige innfallsvinkelen til problemstillingen, da?

Kent skreiv:

Jeg tror du er inne på noe viktig her. Se på Gullhjelmen. Donald og gutten slåss mot skurken Stein Blåøy, mot elementene og mot hjelmens hypnotiske makt. En slik historie appellerer både til voksne og barn, noe som jo er noe av vitsen hvis Donald skal overleve. Men slik diktning er veldig sjelden i Donald i dag. Egmont burde oppmuntre sine forfattere til bruke skrive-musklene mer.

Det er da ikke bare Barks som har vært flink til å innkludere mange aspekter ved sine historier. Don Rosa er f.eks. kjent for sine mange bakgrunn-gags.

Som dessverre er mer til irritasjon enn glede, hvertfall for meg....

Uansett synes jeg dagens forfattere skulle fått til litt mer av den typen humor som slår an hos voksne og hos barn, men på to forskjellige plan. Vanskelig å skrive hva jeg mener, men tenker på historier som har barnslig humor for barna, men likevel litt mer underfundig og voksen humor for de litt eldre, og som barna hverken tar anstøt av, eller skjønner helt. Hvertfall en meget vanskelig balansegang å få til. Nå for tiden er det mest barna historiene skrives for synes jeg. Men det skal Don Rosa ha, han klarer den vanskelige oppgaven med å kombinere barne- og voksenhumor i sine historier med glans.

Sigvald skreiv:

Det var ikke bakgrunn-gags jeg tenkte på. Jeg tenkte på det sentrale plotet og det som driver dette fremover.
Jeg skrev:
"Jeg mener at denne kompleksiteten er noe man finner igjen hos flere av de donaldforfatterne folk flest kjenner navnet til."
Don Rosa kan nevnes som et eksempel på disse. For eksempel i Jakten på tempelridderskatten, som angivelig handler om en materiell skatt. Men for Skrue handler det nok etter hvert om noe annet og viktigere.

Innlegget blei sist redigert 13.10.2007, 00:13 av Kent

Vel, det gjelder ikke for alle, men se på det slik. Blader i papirformat kommer ikke till å være aktuellt om 20 år, og ihvertfall ikke om 50 eller 70 år.

Det blir nå utvilket nye produkter for hvert år som revolusjoner gjøremåten og hvordan vi lever i samfunnet. Bøker i digitalformat, osv. Bare se på youtube som har hatt en formidabel utvilking på 2år.

Jeg tror det at hvis Egmont skal overleve må de se vekk fra papiformatet, og tenke mer digitalt.

Se på hvilke produkter som er under utvikling, og om dette er noe de kan gå inn i sammarbeid med.

Når det gjelder historiene så syntes jeg det ikke er stort mer og gå inn med. Don Rosa gjør ihvertfall en utmerket jobb spør du meg.

Tenk litt mer på hva er det som selger, annet enn historiene?
Selger Egmont mer, p.g.a vedleggene/bilagene som følger med?

Kanskje gjøre noen spørre-undersøkelser og se hvilken målgruppe som ønsker seg hva.

Innlegget blei sist redigert 13.10.2007, 17:34 av Orlel

Orlel skreiv:

Denne spådommen virker å være litt i tråd med den som ble uttalt for 20 år siden, om det papirløse kontoret. Hva er status? Aldri har det vært brukt mer papir på kontorer rundt omkring i verden, tiltross for alt digitalt utstyr!

Orlel skreiv:

Egmont har rettighetene til det de publiserer, Youtube kan vel ikke akkurat sies å ha avklart rettighetsproblematikken på det de publiserer ??

Orlel skreiv:

Du må huske at du har en tast på tastaturet som hete "Print Screen", så da kan jo hvem som helst kopiere innholdet og gi det til hvem som helst, uten at Egmont merker det...

Hvilke videoklipp er det YouTube/Google ikke har rettigheter til?
Fint om du kan utdype dette litt mer du som vet det meste

Kan begynne med å lese her . Holder det med en en eller vil du ha alle

Jeg kan selge deg en link med oversikt over alle youtube videoene som ikke holder retslig mål ganske dyrt og ekslusivt hva sier du til det ?

Innlegget blei sist redigert 13.10.2007, 21:29 av MikroMidas

Jeg anbefaler alle å se det klippet der.
Utrolig bra greier

Orlel skreiv:

Ta for eksempel innehaverne av rettighetene til Premier League, som har saksøkt Youtube for flere milliarder kroner.
Folkene i Youtube er blitt flinkere til å fjerne videoer som er ulovlig lagt til, men de klarer selvfølgelig ikke å fjerne alle...

Orlel skreiv:

Det siste kan det godt hende du har rett i, men det første er bare tull. Den slags spådommer har folk kommet med i hundre år, men finnes det et eneste eksempel på at en underholdningsform har forsvunnet på grunn av ny teknologi? Kinoene ble ikke borte ikke da TV-en kom - de tilpasset seg. Folk leser fortsatt aviser og bøker, de går i teater og på konserter. Vi kommer nok fortsatt til å ha papirtegneserier i overskuelig fremtid, selv om det segmentet som leser dem kanskje blir enda smalere enn i dag.

Eller kanskje ikke. Tegneseriene tilpasser seg også for å møte et mer kresent publikum. I butikken i dag kikket jeg på X-Men #8, og det bladet hadde den mest fantastiske fargeleggingen jeg har sett i noen trykksak - inklusive dyre kunstbøker. Her har Marvel og kolorist Laura Martin tatt serie-mediet til et nytt nivå. Jeg ble nesten slått i bakken. Ingen plasmaskjerm kommer i nærheten av å gjengi noe lignende - enkelte sider innholdt farger jeg ikke visste eksisterte!

Digitale tegneserier her jeg derimot ingen tro på (og, ja, jeg HAR lest Scott McClouds bok "Reinventing Comics"). En av de viktigste grunnene til at vi elsker serier er måten vi leser dem på. Vi lar blikket bevege seg rundt på siden, går tilbake og studerer detaljer i et bilde eller leser en snakkeboble om igjen. Nettopp det at tegningene er statiske mens blikket beveger seg hit og dit gjør opplevelsen til noe helt spesielt som ikke noe annet medium klarer å kopiere. Web-serier som prøver å utnytte de digitale mulighetene med med popup-bobler og dårlige animasjoner er ikke tegneserier - de er primitive dataspill. Inntil vi får et kvantesprang i skjermteknologi (og det virker ikke nær forestående) vil serier gjøre seg best på papir.

Innlegget blei sist redigert 13.10.2007, 22:22 av Nils Petter