Mi private meining: Eg synest at det er urealistisk at ein mann som samlar på kontanter, og har _åtte tønner_ med penger, byggjar eit lagerrom som kan ta tre kubikkmål med pengar. Særleg når denne mannen er så gjerrig som Skrue.

Rett meg dersom eg tar feil, men Barks har vel skrive om opphavet til Pengebinga i to historier, har han ikkje? Ei historie der det kjem fram at historia nettopp er bygd, og ei historie der det seiast at binga har stått på den plassen i sytti år (oversatt: Så lenge Skrue har vore i Andeby). Av desse to synest eg ikkje det er tvil om at den første er den beste, og i den andre blir til og med Pengebinga _flytta_ massevis av gonger, før ho endar opp på hjul. Skal ein rekne ei av desse historiene som "fiksjon" (for å bruke eit ofte brukt begrep her), ville eg ha vald den andre.

Beklagar til alle trufaste Don Rosa-fans, men her er eg sterkt ueinig i hans Barks-tolking. For han hadde eit val: Han kunne heller ha brukt den ANDRE historia, som forteljar at binga blei byggja i 1951 (?).

Skrue bruker mye ordtaket "en krone spart er en krone tjent" som viser at han er gjerrig for å tjene mer penger. Skrue hadde en ambisjon om å bli verdens rikeste and/mann, og da trengte han mye lagringsplass. Ja, han kunne satt dem i banken eller noe sånt, men han liker gull for godt til det. Han kan jo lukte gull til og med

Skruefan skreiv:

At Skrue er glad i gull, er sant - men så herskar det tvil om korvidt pengane i pengebinga er av gull eller ikkje, då... Den såvidt eg veit vanlegaste oppfatninga er at desse er vanlege småpengar.

Ja det er sant, men skrue bruker å kalle pengene i pengebingen for gull. Jeg har sett det i noen blader

Når det gjelder de to "skapelsesberetningene" om pengebingen, så er de ikke nødvendigvis i strid med hverandre ut i fra hva jeg leser i denne tråden. Men den forutsetter at Skrue i den ene historien ikke snakker helt sant! Og det er ikke vanskelig å finne eksempler på at Skrue noen ganger "justerer" sannheten litegrann, spesielt når han mimrer om gamle dager. Dermed er det selvfølgelig den historien hvor vi selv er vitne til at bingen er nybygd som må være utgangspunktet. (Med forbehold om at jeg ikke har lest den andre historien selv).

Og når det gjelder innholdet i pengebingen, tror jeg det består av både vanlige mynter, gullmynter, sedler - ja, jeg tror det finnes gullbarrer langt der nede en plass også. I hvert fall husker jeg en Barks-historie hvor det kom gullstøv fra en lekkasje i bingen.

Og når Skrue sier om pengene i bingen at "Dette er den delen av pengene mine jeg aldri rører" (Liv og Levnet, kap. 12), så er nok ikke det helt sant heller. Siden det meste av økonomiske transaksjoner i Andeby skjer mot kontant betaling, og bankene tydeligvis har like innskrenkede åpningstider som i Norge, så er det pengebingen som er den naturlige kontantreserven. De fleste av oss har vel også sett at nivået øker og synker avhengig av hvor godt konsernet går, og at når disse pengene blir utilgjengelig av en eller annen grunn, så havner Skrue i en umiddelbar likviditetskrise. (Han glemmer dessverre stadig vekk å fylle hatten sin med nok midler til å møte akutte økonomiske utfordringer).

Arne K skreiv:

Eg kom til å tenkja på ein morosam liten tanke som kan gjere at begge teoriar stemmar OG Skrue snakkar sant. Kva om den andre binga er ei heilt anna binge, som ein eller annan bygde for å bruke til eitt eller anna merkeleg på 1880-talet? Skrue bygde den nye pengebinga si i 1951, og seinare, då denne var full, kjøpte og bygde han fleire pengebinger - ei av dei han kjøpte opp var denne som hadde stått på same stad i 70 år. Det er vel mogleg, er det ikkje?

Sant, og fleire, deriblant Scarpa, har jo skrive historier der t.d. gullforbrukarar frå verdensrommet har kome til Andeby for å hamstre gull som drivstoff.

Sjølv Don Rosa, som skreiv denne historia med at "dette er den delen av pengene mine som jeg aldri rører", har jo skrive ei historie som startar med at Skrue gir Donald ein quarter frå pengebinga for å... kjøpe ei avis.

Så på det feltet vil eg tru at eg støttar meg mot ein situasjon som framkom i ei italiensk historie for lenge sidan: Når Skrue skal betale noko heilt umiddelbart, brukar han ein mynt frå pengebinga, men han brukar først ei halvtime på å finne ein mynt han klarar å skilja seg av med. Pengebinga er i første omgang eit basseng, men i andre omgang meinar eg at det bør vere eit kontantlager og ikkje eit museum. Det var vel ikkje så vanleg å ha VISA på Carl Barks' tid?

I noen historier i DP har Skrue mange pengebinger, men i de fleste tilfeller bygger bare skrue pengebingen sin større hvis den er full.

Skrue ble ikke rik under gullruhet i Klondyke. Dersom Don Rosa har påstått det bør han better-det finne frem geografibøkene sine. Klondyke ligger - som alle vet - i Ohio.

Skrue ble rik under gullrushet i Klondike.

Ja, jeg vet at det var stor forvirring om navnet i starten (klondike, Klondyke eller Clondyke), men navnet Klondike ble offisielt vedtatt 1897, altså samme år som gullrushet startet.

Skal man krangle om pengebingearkitektur, må man se til å ha den elementære geografien på plass.

Såvidt meg bekjent har Don Rosa ikkje påstått det.

176-761 skreiv:

Så sant, så sant!
Don Rosa har imidlertid, så vidt jeg vet, ikke gjort denne feilen.
Et sted (selvsagt ikke hos Barks eller Rosa) mener jeg å ha lest om det oppdiktede stedet "Klonduck"...