Her er starten på en stor diskusjons-tråd!!

Innlegget blei sist redigert 21.08.2007, 20:50 av [???]

Don Rosa33: Ista var din alder 8 år, nå er den 14.
Har du spist svisker eller har du bare begått en feil?

hva er riktig, 8 eller 14?

jeg har begitt en feil du sjønner fettern min var på besøk og skrev at jeg var 14! engentklig er jeg åtte. vis ikke kunne jeg ikke skrevet noe jeg bare kødda!

Innlegget blei sist redigert 23.08.2007, 15:07 av [???]

Hei,

velkommen til forumet, Don rosa33. Berre så vi er heilt sikre på kva kvarandre meiner: Når du seier «dette forumet», meiner du då «denne diskusjonstråden», altså den som heiter «Diskusjoner om Don Rosa»?

Du har sjølvsagt lov til å like Don Rosa betre enn alle andre. Men dette er eit diskusjonsforum, og heile poenget med slike forum er -- nettopp -- diskusjon. Det betyr ikkje at du ikkje har lov til å like Don Rosa. Men det betyr at vi gjerne vil vite kvifor du liker Don Rosa, og det betyr at du må finne deg i at det finst folk som ikkje liker Don Rosa. Om alle skal vera heilt einige om alt blir det fort ein veldig kjedelig diskusjon. Og sjølv om det finst veldig mange fora rundt omkring på verdsveven som er basert på nettopp den typen diskusjon, er dette ikkje eit slikt forum. Her diskuterer vi ting vi gjerne er litt ueinige om, og sjølv om vi gjerne er einige om mykje er vi ofte einige av heilt ulike grunnar, og vi fortel kvarandre kva desse grunnane ER. Ved å gi diskusjonen litt dybde og meining blir alt fort meir interessant. Det er ein grunn til at dette forumet har like mange brukarar over 20 år som under same alder; at vi diskuterer ting som er av interesse på tvers av generasjonar, og vi gjer det basert på begrunna meiningar, og ikkje berre lager oss forestillingar om kva vi liker og set som ei absolutt sanning at det er best.

Så i staden for å berre fastslå at dette er for sånne som liker Don Rosa best: Kva med å fortelja oss kva du liker med Don Rosa, kvifor du liker han, og slike ting?

Sjølv liker eg Dons historier ganske godt. Han er ikkje min favorittforfattar, og ikkje min favoritteiknar heller, men at han lager veldig spennande og gripande plott. Mange, inkludert Don sjølv, har trukke fram at Don ikkje kan å teikna. Det gir eg ærleg talt blaffen i; teikningane er gode nok til å formidle manuset på ein god måte, og det er jo manuset som verkeleg er gullgruva i Dons historier.

Men eg føler likevel for å trekke fram eit par punkt eg MISLIKER med historiene til Don. Sjølvsagt må dei som er ueinige med meg berre kome med sine eigne meiningar; det er jo det ein diskusjon handlar om, ikkje sant?

1. Don Rosas historier er ofte veeeeldig lange. Det i seg sjølv er ikkje negativt, dersom ein har nok handling til å fylle historia. «Skrues liv» er på godt over 200 sider samanlagt, utan at eg ser på det som eit problem, fordi der skjer det ting heile tida. Men ta til dømes ei historie som «Tre lystige fyrer rir igjen» (DD&Co 3-5/2005). Historia er på 32 sider, og i løpet av heile første del av denne historia skjer følgjande: Heltane møtast, og dei legg ut på skattejakt. Det er alt som skjer i løpet av dei første *ni sidene* av historia. Ingen reell trussel dukker opp, første kapittel inneheld ikkje så mykje som ein skurk eingong, ingen veit eigentleg kva Donald og kameratane er på jakt etter, ikkje dei sjølv eingong ... Alt som skjer i første del av den historia kunne ha vore forklart på fire sider, og dei fem resterande sidene blir då ein smule langtekkelege og kjedelege. Sjå på Barks -- han var ein meister på komprimering, både i teikningar og i tekst. Barks' teikneseriar innehaldt aldri så mykje som ein strek som ikkje var nødvendig for teikninga, og historiene hans var spennande fordi det skjedde ting heile tida. Det gjer det ikkje hos Don Rosa. Don Rosa skriver 32-siders historier som burde ha tatt berre 16, og 20-siders historier som burde ha tatt berre 12.

2. Så lenge ein bruker det moderat, kan det vera veldig interessant å referere til og utdype tidlegare historier. Don Rosa er veldig flink til dette av og til («Skrues liv» er ein heilt fantastisk serie! Fantastisk, seier eg!), men andre gonger går han over streken. For å bruke eit nylig døme: I «Fangen i Sølvdalen» (DD&Co 22-24/2006) får vi høyre historia om kva som eigentleg skjedde den månaden Gyldne Gulda tilbrakte på hytta til Skrue i Klondike. Etter mi meining er det ei historie som aldri burde ha blitt fortalt. Carl Barks skreiv sjølvsagt historia Rosa refererer hyppig til her, men det Barks har utelatt, har han utelatt av ein grunn. Grunnen til at Barks aldri fortalte oss kva som eigentleg skjedde i den hytta, er jo at Barks visste at lesarens fantasi hadde eit betre svar på det spørsmålet enn nokon serieskapar nokon gong vil klare å skrive.

Med unntak av dei to punkta og eit par andre småting er eg definitivt ein kjempestor Don Rosa-fan sjølv. Men eg føler at det sunnaste er å vurdere kvar historie individuelt, og ikkje lovprise Don Rosa berre fordi han er Don Rosa. Det meste som lages av Donald-historier har både sterke og svake sider, og ein må anerkjenne dei svake for å setja pris på dei sterke.

takk for tipseter ny her forandrer på det nå.

jeg er liker don rosa best pågrunn av at han finner på mange morsomme historier og fordi han er VELDIG god til og tegne. og desuten tar jeg tilbake det med at dette
forume bare er for don rosa elskere.

Innlegget blei sist redigert 16.08.2007, 20:41 av Olaf Moriarty Solstrand

Eit tips, Don rosa33 ... Når du trykker på knappen for å leggja til innlegg, trykk berre EIN gong. Dersom ingenting skjer, vent i nokre sekund. Då slipper du at same innlegg blir lagt inn to-tre gonger.

Innlegget blei sist redigert 09.08.2007, 21:15 av Olaf Moriarty Solstrand

he, he takk!

hva syns du om don rosa? jeg mener han er den beste etter fulgt av marco rota så carl barks ogsåvidere...

Innlegget blei sist redigert 16.08.2007, 20:42 av Olaf Moriarty Solstrand

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Jeg er uenig på dette punktet, men så er jeg også glad i lange historier. Jeg synes det burde vært mange flere lange historier i DD&Co. og de 16-siders spenningshistoriene vi får presentert synes jeg som oftest ikke klarer å bygge opp noen som helst (neste ord er stikkordet...) stemning, rett og slett på grunn av at de er for korte. Så hadde det vært opp til meg kunne fortsettelseshistoriene gjerne gått over både tre og fire blader, og hver del kunne godt vært lengre enn 8 sider. Noen ganger bør det kanskje være et mål å komprimere historiene mest mulig (en viss type humorhistorier der stemning ikke er like viktig som i de lange historiene krever det, for eksempel mange av de nederlandske historiene, eller Barks historier på 10 sider eller kortere), men i tilfellet Don Rosa synes jeg absolutt ikke det. Don Rosas fortellerstil passer rett og slett ikke til det. Jeg synes også det blir feil å sammenligne Don Rosas historier med Barks sine historier, siden de er så forskjellige at en nesten ikke kan si at de har noe med hverandre å gjøre. Det finnes mange ulike tradisjoner innenfor Disney-tegneseriene, og den italienske tradisjonen er for eksempel veldig annerledes enn Barks. På samme måte er Don Rosa veldig annerledes. Men jeg liker både italienske historier, Don Rosa og Carl Barks, hver på sin måte.

enig. men i blader fra1998 er det mange fortsettelseshistorier som er i 3 og 4 blader.

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Jeg lo godt av denne strpen, som tar nettopp dette på kornet:
http://i11.photobucket.com/albums/a157/melike/fwfba4.gif

Don Rosa sa jo selv at han hadde manus til 60-siderhistorier, men han måtte komprimere de ned til 20-25 sider for å få lov til å lage de.

Kanskje produktiviteten hans hadde økt, dersom han hadde fått lov til nettopp dette?

hmmmmm..... kanskje?

Trur eg har foreslått det tidlegare: Don burde skrive pocketbokhistorier. Dei har ein heilt annan dynamikk, og eg innbiller meg at han hadde passa betre inn der.

Lange historier er vel og bra, men berre dersom ein klarer å fylle dei med tilstrekkeleg handling. «Skrues liv» er ei av dei beste Donald-historiene eg har lest, det same går for «Drageherrenes rike», det same går for «Andebylaget i olympisk form». Men så er òg alle dei seriane fullspekka av handling. Og det same føler eg er tilfelle med Dons pre-Disney-historier. Men når det kjem til t.d. ei historie som «Tre lystige fyrer rir igjen», føler eg at den burde ha vore kutta ned til seksten sider. For å bruke eit anna døme: «Korsfarerkongenes krone» er eigentleg ei veldig god historie, men ein har veldig mange sekvensar i den historia som går ut på at nevøane står og leser høgt frå hakkespettboka eller andre står og ramser opp fakta, gjerne over fleire sider om eg hugsar rett. Slikt blir fort kjedelig.

Som det delvis fremkommer også i denne tråden finnes det ulike meninger om Don Rosas innsats og verker. Når man leser slike tråder kan man lett få inntrykk av at Rosa-fansen har "skylapper", mens kritikerne er "de seriøse". Så enkelt er det imidlertid ikke. Noen ganger fremsettes det kritikk som synes å falle på sin egen urimelighet:

Her glemmer kritikeren at Rosas utgangspunkt er et helt annet enn Barks'. Mens Barks måtte starte så og si fra scratch har Don Rosa Barks' enorme produksjon å bygge videre på. Det er forøvrig ingenting som tyder på at Don Rosa blir glemt - hans Barks-lojale stil til tross.

Innlegget blei sist redigert 10.08.2007, 12:56 av Sigvald

Noen som vet når Dons neste mesterverk blir å finne på trykk i DD&CO?
Navnet på historien ville også vært fint?

Duckern skreiv:

Såvidt vi (i alle fall jeg) vet så har ikke Don Rosa jobbet med noen historier på ganske lenge nå, og det er uvisst om det vil bli noen ny historie. Med andre ord så er alt Don Rosa foreløpig har laget blitt utgitt.

jeg har heller ikke hørt om don rosa-historier i dd&co på ganske lenge.

jeg er en ny medlem. jeg syns at marco rota er best. etterfulgt av don rosa.

jeg sjønte det du heter jo marco rota he, he

Tommy skreiv:

(...I Norge, mener du vel)

Utenom et par ekstraruter og "Gyro's Beagle Trap" (som kan leses fult og helt her)...

En god del cover er heller ikke utgitt.

Innlegget blei sist redigert 10.08.2007, 15:38 av borteherfra