De aller fleste historiene i DD&Co for tida er hentet fra Donald-universet, eller Mikke-universet. Litt statistikk:

Storeulv, Lilleulv og grisene: Forrige historie sto på trykk i DD&Co 36/2004 (!) (Kan vi regne denne serien som død i norske Donald-blader?)
Hiawatha: Forrige historie sto på trykk i DD&Co 40/2006 (To historier på trykk både 2005 og 2006)
Madam Mim: Forrige historie på trykk i DD&Co 49/2005. (Er denne serien også død?)

Det er selvsagt mange flere serier som har gått gjennom årenes løp, men som ikke har vært på trykk på så mange år, at det er nødvendig å ta dem med her. Er vi glade for at disse bi-seriene litt etter litt ser ut til å forsvinne? Personlig har jeg sansen for Storeulv & Co. så at den serien ser ut til å ha forsvunnet helt synes jeg er veldig trist.

Madam Mim må bare holde seg ute av bladet for min del. Utrolig kjedelig biserie.
Hiawatha har jeg heller ingen behov for å se mer til.

Storeulv-historier er jeg vel heller ikke verdens største fan av, men det kunne vært kjekt med en opptreden nå og da.

Er det bare meg, eller har Super-Langbein gått i glemmeboken? Han og Langøre er to figurer vi ikke har sett noe til på en stund...

Få vekk rasket og gi meg familien (Mc)Duck!

Hvis Laffens venner har planer om å fortsette å ha med Mikke-historier (som jeg forresten mener bør holde seg til Mikke-bladet) bør de **virkelig** heve kvaliteten betraktelig i forhold til den horoskop-historien med Mikke og Langbein (trur den het "Tydelige tegn". Ikke bare var historien så platt og tynn at det var skremmende, men tegningene var, unnskyld uttrykket, grusomme. Nå har jeg aldri vært noen fan av Noel Van Horns Mikke-tegninger, men dette var nytt lavmål fra den kanten. Synes **jeg** da. Og hva jeg syns om hans Langbein skal jeg ikke engang begynne på her.

Innlegget blei sist redigert 02.12.2006, 17:37 av Guffen Delbekk

Guffen Delbekk skreiv:

Et amerikansk opplegg med ett rent Donald/Skrue-blad og ett som bare er viet Mikke/Langbein? En interessant ide. Ville det være bra for salget? Jeg tror i hvert fall at jeg ville kjøpt Donald oftere i løssalg hvis det hadde vært et rent (Mc)Duck-blad.

Og når jeg kjøper kvart-årgangene og leser dem, hopper jeg over biseriene. Det er ikke det at jeg ikke liker Storeulv - mange av Jack Bradburys og Gil Turners serier fra femti- sekstiårene er riktig bra. Men både manus og tegninger har tapt seg veldig. Og Madam Mim har potensiale som ond og skremmende trollkvinne med historiske aner. Men redaksjonen har altså valgt å gjøre henne komisk. Og det er det hun er. Komisk - ikke morsom.

Så, ja: Et rent andeblad, takk. Prøv det i hvert fall som et eksperiment og se hvordan det selger.

Selv syns jeg **kvalitet** er viktigere enn **hvem** som er med. Personlig foretrekker jeg vel egentlig mest mulig mangfold, så hvis **både** Donald- **og** Mikke-historiene er gode, ville det ikke være meg imot å ha dem i samme blad. (Ikke minst Scarpa var en mann som kunne lage geniale historier fra begge univers.) Ha gjerne med Storeulv, Madam Mim osv. også, så lenge bare kvaliteten holder. Dessverre ser det for tida ofte ut til at det bare er Donald-historiene som holder en viss standard. Likevel vil jeg fortsatt foretrekke et blad med et mangfold av figurer fra både ande-, muse- og øvrige univers, framfor et ensidig andeforum.

Lampeladden skrev:

... Eller i samme historie. De historiene som jeg har fått lest, hvor både Donald og Mikke er med, synes jeg bare skaper en mer morsom historie. De to er **så** ulike, men klarer fint (mer eller mindre) å sammarbeide.

Der er jeg faktisk litt uenig med deg. Joa, er enig i at historiene med både Donald og Mikke absolutt kan være gode, men det virker som om Donald alltid blir degradert til en birolle hver gang han er med Mikke. Som at han bare ender med å bli en sytende balast for helten, Mikke som aldri ta en eneste gal beslutning. Akkurat det liker jeg ikke

Skjønner hva du mener. Mikke pleier som regel å ta den rette beslutningen. Men Donald blir vel ikke en birolle i historiene?!

Mikke skaper spenningen, og Donald skaper humoren, det synes nå jeg.

Nils Petter skreiv:

Nettopp det ville jeg også. Jeg abbonerte i mange år, men gikk lei fordi det var så mye annet tull i bladet. Miks & Tips, Kvakkuelt og slikt vil jeg også ha vekk. Men det fenger kanskje de små, hva vet vel jeg.

Nå for tiden kjøper jeg kun bladet hvis det inneholder noe spesielt som historier av Don Rosa eller noe av våre norske venner. Og når det er julekalender da selvsagt

DonaldDuck skreiv:

Noe som forøvrig ofte er det samme som i Don Rosa eventyrfortellinger hvor både Skrue og Donald er med, bare at der er det selvsagt Skrue som er helten.

Tja. Selv om jeg ikke er saa interessert i hverken Madam Mim eller Hiawatha, leser jeg fortsatt seriene om de staar paa trykk. Og selv om jeg ikke savner dem naa, husker jeg at jeg var veldig glad i alle biseriene da jeg var liten. Synes godt biseriene kan faa slippe til innimellom, det finnes garantert noen der ute som liker dem (selv om man evt kan begrense det til 6-7 aar gamle smaajenter). Det er jo ingen sjanse for at de tar over bladet fullstendig uansett, og med tanke paa bladets tykkelse, kan det väre koselige avbrekk fra endene av og til. Synes jeg, da.

Personlig savner jeg Moby Duck, Raptus, Mikro Midas, Farlige Fiffus +++ Selv om ikke alle historiene der de var med var så veldig spennende, var de med på å gjøre bladet mangfoldig og ikke så ensporet.
Jeg synes man kunne byttet ut de nye (og etter min mening, dårlige) Mikke Mus historiene men de gamle Paul Murry-historiene, og jeg savner også mange av de "gamle" figurene som var med Donald, som Raptus, Moby osv.

Har sjelden vært mer enig med siste taler!
Tiltredes!

DonaldDuck skreiv:

Skrue lager også mye humor, med kommentarer på det Donald gjør for eksempel, han er en veldig kompleks person. Jeg liker ikke Mikke, han er ikke morsom, og Donalds personlighet viser seg alltid fra sin verste side når han er sammen med Mikke.

Innlegget blei sist redigert 14.01.2007, 12:13 av Pothole McDuck

MicMac skreiv:

Jeg er helt enig. Det er ingen Mikke og Langbein tegnere nå, som kan måle seg med Paul Murry på sitt beste. Fra en annen side, så er det jo ganske dumt at man skal få de gamle historiene opp igjen hele tiden. Særlig hvis du har de fleste av Paul Murry sine historier fra før av. Selvsagt synes jeg de skal ha med noen av dem i året, men å bytte ut alle de nye hver gang blir for mye, synes nå jeg da.

Ang. Mikke, så tror jeg det finnes et enormt antall italienske historier fra 70- og 80-tallet som ennå ikke er publisert på norsk. Dette kunne vært et velkomment tilskudd til Donald-bladet .

Eg synest det vert laga mange bra Mikke-historier for tida. Og Ferioli er ein fantastisk teiknar.

Kjetil McDuck skreiv:

Da dytter vi dem inn i Mikke-bladet, der går det jo nesten bare opptrykk fra før.

Store nyheter for alle ulvefans: For første gang siden nr. 36/2004 er ulvene igjen å finne i Donald Duck & Co. I ukas blad finner vi nemlig på side 26 historien "Svinaktig god pai" med Storeulv i hovedollen.

Innlegget blei sist redigert 15.01.2007, 15:41 av Tommy

Er det særiøst så lenge siden det har vært en ulvehistorie i Donald??? Trodde ikke det var så ille, men, men... Jeg er ikke så happy over ulvehistorien uansett. Du vet jo alltid hvordan den slutter. Storeulv klarer jo aldri å fange grisene, men det er jo alltid morsomt å se måtene han bruker for å fange de.