I årets nummer 42 i historien "Kjendisfotografen" ser vi at Duckene starter rockeband, Duckatene. Hva tror dere om endenes inntog i rockebransjen? Kanskje vi får se flere historier som skildrer Duckatenes vei mot toppen?

I denne anledningen lurer jeg på i hvilke andre sammenhenger Donald har blitt rocker. Jeg husker en Donald-pocket der Klodrik og Donald hade et band, men er det flere?

MatsGull skreiv:

Tviler egentlig litt på det, men hadde vært morsomt dersom dette hadde blitt en serie. Hadde vel i så tilfelle vært Rodriques som måtte ha videreført dette.

MatsGull skreiv:

Det hadde vært kjempekult!
Pocketen du referer til, er det den historien Tullrik også er med i?

Stormogulen skreiv:

Jeg vet ikke, har bare sett forsiden på den. Nummeret er 294: http://coa.inducks.org/issue.php/x/no/DP++294

MatsGull skreiv:

Det er den...

Forresten, jeg kom på at jeg har lest en historie hvor Ole, Dole og Doffen lager et band, men spiller så fælt at ingen orker å høre på dem. Skrue bruker derfor spillingen deres som anti-B forsvar...

MatsGull skreiv:

Jeg undres om de spiller kvalitetsmusikk jmf KISS og Wig Wam

Donald er ihvertfall på lag med de store gutta:

http://img347.imageshack.us/img347/6807/flyingduck2jf1.jpg

http://img52.photobucket.com/albums/v158/rgoya/jimi/hendrix200.jpg

Siden vi er inne på temaet: Sammen med manuset til "Mynt på vandring" sendte jeg inn en annen ide. Egmont refuserte den, så det gjør vel ikke noe at jeg forteller den her. Den gikk ut på at Skrue blir intervjuet på radioen, og legger ut i kjent stil om hvordan han har skapt formuen sin. En plateprodusent får tak i tapen med intervjuet og lager en mix basert på Skrues replikker "I-made-it-square-I-made-it-square-I-made-it-squ-squ-square". Låta blit en stor hit og Skrue blir rasende - inntil han oppdager at han er blitt et idol og at alle ungene i Andeby strømmer til butikkene hans for å kjøpe kule McDuck-produkter. Dessverre blir gleden kortvarig fordi plateselskapet finner noen nye og enda mer populære stjerner: Hip hop-gruppa "The Beagle Brovvaz".

Så Skrue kunne altså ha hatt en musikk-karriere hvis Egmont hadde villet.

Nils Petter skreiv:

Nåja, personlig syens jeg at Hip hop stinker. En mann på din alder foretrekker da vel også god gammeldags rock fremfor slikt?

Innlegget blei sist redigert 27.10.2006, 03:01 av Sigvald

No har eg ikkje kjennskap til Nils Petters musikksmak (personleg synest eg at alle sjangrar har mange døme på både god og dårleg musikk (bortsett frå dansebandmusikk)), men kvifor i alle dagar skulle ein forfattar velja å la vere å skrive om eit tema berre fordi han eller ho ikkje likte det?

Vi veit jo at Barks verkeleg mislikte advokatar, men eg er glad for at han ikkje konsekvent lot vere å skrive historier om dei av den grunn.

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Det Barks gjorde var jo å presentere advokater på en negativ måte - det er noe annet.

Forøvrig finnes det bra saker også innenfor dansebandmusikken

Innlegget blei sist redigert 27.10.2006, 01:11 av Sigvald

Sigvald skreiv:

Ser ikkje heilt kva ved Nils Petter si historieidè som framstiller musikken - som i dette tilfellet var hip hop, om eg skjønner dykk rett, ikkje at eg kjem i nærleiken av peiling - som noko positivt... masse-suggererende, umoralsk (stel jo sitata hans), ukritisk, med lite kvalitetsbevisst og lite dømmekraftig publikum som skifter favorittar over natta og kjøper McDuck-produkt ukritisk som ei følgje av ein melodi ...

Loke Aesir skreiv:

OK, kanskje det bare er jeg som har misforstått litt

Selv om jeg helst ser for meg Ole, Dole og Doffen, i likhet med sine jevnaldrende (jfr. Don Rosas kronologi), lyttende til 50-talls hits som "Rock Around the Clock", "Johnny B Goode" og "Only You" - har jeg tillatt meg å å ekseprimentere med litt "fictional fiction". Her er derfor Ole, Dole og Doffen som tøffe rockere:
http://duckman.pettho.com/ducks.gif

Innlegget blei sist redigert 27.10.2006, 02:59 av Sigvald

Jeg gikk visst og la meg litt for tidlig i går kveld. Bare for å gjøre ende på alle spekulasjoner: Egmonts begrunnelse for å refusere ideen var at den var "too topical". Redaktøren mente kanskje at hip hop var et for begrenset fenomen (tidsmessig og geografisk) til å være tema for en andehistorie. Selv er jeg uenig i dette. Jeg mener at hip hop'en er vår tids folkemusikk. Og jeg liker mye av det.

Nils Petter skreiv:

Det er jeg sterkt uenig i. For det første kan det meste av hip hop'en knapt klassifiseres som musikk ut fra klassiske definisjoner som legger vekt på melodi. For det annet er hip hop'en svært fremmed for vår norske kultur. Skal noe kunne kalles norsk/europeisk folkemusikk må det baseres på norske/europeiske røtter. For det tredje finnes det så mange forskjellige musikalske genre i dag at man ikke kan tale om en folkemusikk.

Innlegget blei sist redigert 27.10.2006, 16:05 av Sigvald

Electronica er bare best!

Innlegget blei sist redigert 27.10.2006, 15:58 av Stormogulen

Guffen Delbekk skreiv:

Og AC/DC og Deep Purple

Sigvald skreiv:

Folkmusik borde väl vara den musik som stor del av folket lyssnar på?

Jag tycker det hade varit intressant med en hiphop-historia, just eftersom den speglar den tidsålder vi lever i.

Fullstendig enig. Hip hop-en er kommet rett opp fra gata. Den er folkets musikk. Og når Sigvald mener at for eksempel Klovner i Kamp eller Gatas Parlament er fremmed for norsk kultur, så definerer han "norsk kultur" svært snevert (slik han gjør med de fleste ting). Disse gutta synger på norsk om norske forhold. De gjør ting med det norske språket som gir meg bakoversveis. De skaper noe nytt og originalt. Er det ikke dette som ER kultur da?

Eller, for å bli on topic igjen: Det holder ikke i lengden å fremstille Andeby-samfunnet som en krampenostalgisk femtitallsidyll. Andebys kultur må forandre seg slik at den speiler vår egen, ellers forsvinner leser-identifikasjonen hos de nye generasjonene som kommer til. Det gjelder også musikken. Slik tenkte i hvert fall Barks. I noen av de senere historiene hans lytter jo ODD til britisk popmusikk. Egmont har videreført dette - fullstendig i Barks' ånd - med mange moderne referanser. Jeg husker at de for noen år siden hadde en jente-popgruppe som helt tydelig var modellert etter Spice Girls. Det finnes sikkert mange andre eksempler.

Men hip hop ville de altså ikke ha ...

Jonas Larsen skreiv:

Det finnes en gammel tegnefilm hvor Donald får en blomsterpotte i hode slik at stemmen han forandrer seg og han blir en populær smørsanger. Jeg kunne tenke meg en moderne versjon av den historien hvor han synger som Ian Gillan.