Kent skreiv (i en annen tråd):

Dette fikk meg til å tenke: Er det ikke blitt litt VEL mye overflatisk action i Donald? På bekostning av andre ting? Selvsagt er det gøy med en fresk fortelling, men det kan virke som om noen forfattere lager historier som bare er en dårlig skjult unnskyldning for å legge inn voldsomme halvsides-paneler i siste del av handlingen.

Jeg har nettopp kjøpt den nyeste kvartårgangs-boka. Hovedhistorien i nr. 27 har ikke noe annet poeng enn å vise Donalds kamp mot en bjørn som raserer en hytte. I neste nummer har hovedhistorien en del riktig spekatkulære bilder av noen nifse steintroll, men det er ellers veldig lite handling - bortsett fra at det avsløres at trollene er romvesener (gjesp). I nr. 29 deltar Donald og kollegaene fra Margarinfabrikken i en paintball-krig som er en eneste lang voldsorgie. Og i nr. 30 gjør ikke Donald stort annet en å slåss mot en bever. Lenger har jeg ikke lest ennå, men i neste nummer får vi tydeligvis en historie om rom-kuer som skyter på Donald med strålepistol ...

Blir ikke dette litt enformig? Hva med en grøsser-historie? Hva med et mysterium? En forviklingskomedie? En sjanger-parodi? Et psykologisk drama? En trist historie om Donalds håpløse kamp mot omverdenen? Er det bare meg som savner mer av dette?

Innlegget blei sist redigert 07.10.2006, 18:23 av Nils Petter

Andre enn meg som har lest DD&Co nr. 41 fra i år? I onkel Skrue fortellingen denger Skrue løs på en uskylldig mann med en kaffekanne! (Han visste det riktignok ikke...) Legg i tilleg merke til de som blir sendt ned sklien! Mulig det er dum plassering på stolpen utenfor?

Innlegget blei sist redigert 09.10.2006, 10:51 av Stormogulen