I denne tråden tenkte jeg å ta opp hvor lenge vi har likt Donald.

Jeg begynte å abonnere først i 2003. Jeg kjøpte såklart mange blader før det, men det var da jeg begynnte å interessere meg ordentlig for Donald.
Jeg begynnte ikke å **samle** før senest i fjor. Da jeg fant en haug med pocketer på hytta.
**Seriøs** samler ble jeg faktisk ikke før nå nylig. (Jeg er deg evig takknemelig Erland!)

Innlegget blei sist redigert 01.10.2006, 09:28 av Stormogulen

Jeg har vært donaldist siden 1951. Faren min kjøpte bladet og jeg var hekta fra første stund. Dette var før Donald-permenes tid, så vi satte bladene inn i ringpermer. Noen få år senere, da de eldste bladene var helt istykkerlest, fikk jeg moren min til å følge meg inn til Hjemmets redaksjon slik at jeg kunne få kjøpt komplette utgaver av de tidligste årgangene. Tenk å kjøpe en mint-utgave av 1950-årgangen for 12 kroner!

Siden... 1992 kanskje?

Jeg begynte vel å lese DD&Co i 1974-75, og kjøpte det fast fra nr 1/1976 til nr. 8/1984. Deretter var interessen lenge svært laber inntil Don Rosa dukket opp. Jeg kjøpte DD&Co 15/1990 med Eggemysteriet som bilag og deretter nr. 16-19 med "Tilbake til Gufseplassen". Derfra tok interessen seg sakte men sikkert opp igjen.

Tidligere i dag fant jeg en "historie" jeg har skrevet om Don Rosa! Datoen var 2002, altså må jeg ha vært veldig interessert tidligere enn jeg trodde! Historien er ikke noe bra fordi jeg var veldig kritisk til Barks på den tiden...

Sidan alltid.

Bestefar kjøpte bladene fra 1970 og oppover, og fra jeg ble sånn ca. 4 år (1973)leste han mye høyt for meg mens jeg kikket på tegningene. Lærte å lese gjennom Donald Duck & Co da jeg var 6 år, og har siden lest masse. Bestefar pleide å gi sånn ca. 5 nummer i gangen til meg og søskenbarnet mitt annenhver gang. så det ble ikke noen stor samling den gang. Abonnerte på det fra 1978-1991, da interessen forsvant. Den dukket ikke opp igjen før i fjor, og nå er jeg abonnent igjen. Har samlet Donald-pocket fast fra nr. 20 og oppover, og har i dag komplett samling av disse.

Siden 1988, eller deromkring, antar jeg. Donald-fan, altså. Jeg ble vel ikke klar over at det var noe som het "donaldisme" før jeg oppdaget "Donalddismen" i bokhylla vår en gang i ti-elleve-års-alderen.

Har hatt stor interesse for Donald helt siden tidlig barndom. Husker at jeg i 5-6 alderen gledet meg til min far skulle komme hjem fra jobb på onsdagen, for da hadde han et nytt blad med seg som han kom til å lese for meg. Lærte meg tidlig å spesielt verdsette Barks og Murry sine lange historier, selv om dette var ukjente navn for meg den gangen. Den helt store interessen startet på begynnelsen av 70-tallet, takket være Gisles bok om Donaldismen, og kort tid etter dette begynte arbeidet mitt med å komplettere samlingen min.

Foreldrene mine begynte å kjøpe Donald rundt 1972 som er før både broren min (1973) og jeg (1977) ble født. Har altså lest Donald så lenge jeg kan huske, og før jeg kunne lese lagde jeg mine egne historier utifra bildene. Interessen for hvem som faktisk lager seriene kom ikke før en gang på nitti-tallet.

Innlegget blei sist redigert 02.10.2006, 11:44 av Chrisron

Siden rundt 1996 tenker jeg. Tror det var da jeg kjøpte mitt første Donaldblad

Siden jeg var født, ca. Foreldrene mine har alltid vært Donaldfans, og jeg begynte å lese mine egne blader fra jeg var fire år og utover.

Natteravn skreiv:

Ikke mine... Dessuten er jeg størst og har ingen brødre/ søstre som har samlet før meg...

Innlegget blei sist redigert 03.10.2006, 14:49 av Stormogulen

Fra ca 1974 kjøpte moren min DD&Co til meg fast. Jeg ble tidlig hekta og Donald ble en selvfølge hver tirsdag. Jeg som andre her syntest det var noe spesielt med historiene til Barks og Murry selv om jeg ikke ante noe om Barks/Murry på denne tida. Jeg husker jeg så etter teksten "En Disney klassiker - til glede for nye lesere" - da visste jeg at det var en bra historie!! Og de historiene var selvsagt laget av Barks (noe jeg fant ut senere i livet).

Det finns åtminstone 4 milstolpar i min donaldistiska bana... Först fick jag ett nummer av svenska Kalle Anka av mamma när jag var 5 år 1980. Det bladet innehöll en del av Barks Cibolas sju städer och detta är fortfarande en favoritserie. Sedan läste jag spridda nummer av KA de kommande åren men 1982 läste jag slutligen Brancas Den mystiske haven (KA41-43/79 i Sverige). WOW - den serien fick mig att börja samla på Donald. Från och med nummer 6/1983 abbonerade jag och lärde mig uppskatta bland annat Murrys följetonger. Våren 1987 gick jag så med i NAFS(k) och träffade en massa själs-fränder och min lycka var gjord. För två veker sedan, 21 september 2006, stod vi tillsammans och kvackade 30 gånger på bok-mässan i Göteborg för att fira NAFS(k):s 30-årsjubileum. Då kändes det verkligen att donaldismen går som en röd tråd genom mitt liv.

Unnskyld meg, men hvordan definerer man "seriøs samler"?

Ellers har jeg likt å lese Donald, har lest Donald helt siden jeg var liten... tipper cirka 4-5 år gammel eller senere (både bladet og pocketen)

Min mening: Man definerer det IKKE. Jeg synes ordet "seriøs" er blitt veldig misbrukt her på forumet. Hvis man definerer noen som seriøse, betyr det da at vi andre ikke er det?

Interessen startet vel i 1988, siden den gang har jeg kjøpt bladet fast. Interessen har dessuten økt jevnt og trutt siden den gang.

Donaldist? Siden 1998 da jeg meldte mig ind i NAFS(K) som ankist.
Anders And-læser? Ugentlig siden 1990 - i 1985-1987 mange af ugerne i årene - og i 1988-1989 mere sporadisk - men fra 1990 var jeg i folden.
Og forresten - fra 2001 har jeg været medlem i Dansk Donaldist-Forening - som sådan er man vel også donaldist.

Donaldist er eg vel neppe, men eg har vel lese Donald sidan slutten på åttitalet, og fast sidan 1990. Sjølv om abonnementet fortsatt går (mine foreldre betalar det for mine yngre søsken) får eg diverre ikkje lest mesteparten lengre, då eg simpelthen ikkje får meg til å prioritere å sette meg ned og lese gjennom ein bunke nye donaldblad kvar gong eg er heimom. Blir meir eit blad no og då. Så fast leser var eg vel, tja, 1990 til 2000? Cirka.