Det er en ting jeg ikke forstår. Det trykkes stadig opp gjensyn med gamle Donald-historier, da fortrinnsvis Barks. Men det samme ser vi sjelden med Mikke. Det paradoksale i dette er at Mikke-historiene etter min mening har tapt seg mye mer enn Donald-historiene (jeg synes dagens Donald-historier kan være ganske så festlige til tider). Så hvorfor kommer det aldri opptrykk av gamle Gottfredson-historier? F.eks. hadde det vært utrolig morsomt å se igjen den første Kladden-historien ("Jakten på Spøkelseskladden"), men dette er bare et eksempel.

Den første Kladden-historien ble trykt opp igjen for ikke så lenge siden, i bilag til DD 39/99, og den het "Mikke Mus lurer Spøkelseskladden". Den ble også utgitt med annen forside og stivere ark som et eksklusivt tilbud til abonnentene på årgangsbøkene. Uansett, som du sier er det skralt med Gottfredson, bare en og annen en- eller tosider innimellom. Så vi får bare håpe...Ellers er min store favoritt Paul Murry. Når han er på sitt beste, er han uslåelig. Det er noe befriende herlig som skjer når Mikkes intellekt blir spilt ut mot Langbeins dumhet. Og så tegningene da...Når det er sagt er det forresten mange andre Kladden-historier som er bra, jeg har mange minner fra 70-og tidlig 80-tall. Han var den umulige mester, selv om han la igjen spor i form av lapper (og jeg husker en historie hvor han brukte puslespillbiter). Så det er bare å håpe. Han har jo forøvrig fått sitt eget hefte i "Endelig tilbake". Det jeg prøver å si, er at det er laget mange gode historier med Mikke!

Fullt mulig at grunnen til at Gottfredsson-klassikerne er et sjeldent syn er at de er så politisk ukorrekte... f. eks. nevnes det mord av og til, Svarte-Petter drikker øl, fremstillingene av andre land enn USA er nokså fremmedfiendtlige, og Mikke prøver en gang å ta selvmord.