Sølve skreiv:

Kari Diesen.

For de av oss som har vokst opp med Olsenbanden (senior) er begrepet pol'ti både kjent og kjært. Det var vel nesten ikke en scene uten at Egon Olsen nevnte pol'ti!

Chrisron skreiv:

Sant nok, men Olsenbanden er et Oslo-fenomen. Donald er det ikke.

Sigvald skreiv:

Det er vel veldig drøyt å si at Olsen-banden er et Oslo-fenomen. Jeg vokste opp i bortgjemte daler i Trøndelag, men Olsen-banden fant veien til bygdekinoer gitt, og ble meget vel mottatt.

Norges største kommersielle filmsuksess ett Oslo-fenomen ??? Greit at det bor mange der nede i provinsen, men ikke sååå mange.

Drikaton skreiv:

Eg har sett alle Olsenbanden-filmane, og pol'ti er kjært nok det. Men eg vil ikkje at Petter Smart skal snakka som Egon Olsen.

Sigvald skreiv:

Det er forskjell på å være "fra Oslo" og å være "et Oslo-fenomen"...

Man kan jo uansett ikke tilfredsstille alle... da jeg var liten visste jeg ikke hva den nevnte leken gikk ut på en gang, men for dem som gjorde det (som sikkert var de fleste) gjør det neppe noe fra eller til om det står "Pol'ti" eller "Politi". Det dreier seg tross alt om en _lek_ her, og folk som er så små(/barnslige) at de leker, er kanskje ikke de som passer best til å snakke mest som en læreboknormal?

Dette var litt morsomt. Jeg tenkte andebyonline.no var et sted for donald-diskusjon, men her finner jeg faktisk en diskusjon om en av mine andre fascinasjoner: språk! Ikke bare det, emnet er kombinert med Donald, og da blir det virkelig spennende!

Vil først kommentere tanken om Donald på nynorsk. Dette er noe jeg gjerne ville sett i butikk, eller kanskje helst i min egen hylle, men er samtidig redd for at det ville gå galt (slik som den gangen med Firkant-folket...). Dessuten finnes det så mange sideformer og varianter innenfor nynorsk for tiden, at det nok ville blitt en hel diskusjon i tillegg om man skal legge seg på konservativ eller bokmållignende nynorsk. Uansett hadde det vært fantastisk om det var en regel som lød omtrent slik: "Minst en nynorsk-historie pr. DD & co album." Vil det skje? Omtrent samtidig som at griser begynner å fly (altså uten PS-patent nr. 3721...).

Så til ethvert forsøk på språkpolitisk opptreden i et diskusjonsforum. Dette forumet inneholder (etter et times lesning) innlegg skrevet av personer mellom 14-40 år. At det innenfor denne gruppen finnes ulike mengder av kunnskaper om norsk grammatikk er vel ikke så veldig underlig. Det som derimot blir underlig er om denne forskjellen i grammatikk skal påvirke hvordan forummedlemmer forholder seg til hverandre. Det er vel ikke lidenskapen for korrekt bokmål som binder oss sammen? Uansett ligger forumskriving i samme gate som e-brev og sms (mms), som ikke akkurat er nærmeste nabo til offentlige rundskriv (som skal skrives på en korrekt norsk målform). Om språket her blir muntlig, hva så? Vi skjønner vel hverandre likevel

Tilslutt til et spørsmål, som jeg tror jeg har luftet for Sigvald i et e-brev tidligere i vår. Jeg har nettopp begynt som Don Rosa-samler, og er litt frustrert over oversettelsen av titlene på spesielt to historier, nemlig "A letter from home" og "Hearts of the Yukon", som begge ved et trylleslag har blitt til "Jakten på Tempelridderskatten" (e.l.) og "I hjertet av Yukon". Jeg skal ikke påberope meg mastergrad i engelsk, men er det ikke noe som skurrer her? Min tese er at dette er en konsekvent politikk fra Egmont, hvor man forsøker å nedtone Don Rosas tendens til å gjøre figurene i Andeby mer menneskelige og mindre karikerte. Noen anti-teser?

IngeAndersland skreiv:

Tja, kanskje omtrent samtidig som at griser byrjar å fly, men definitivt lenge før apene byrjar å fly ut av diverse kroppsopningar. Får vi Donald på nynorsk i Donald-bladet nokon gong? Tvilsomt. Men det *har* kome ut ein albumserie som kom i parallellutgåve på bokmål og nynorsk, så ... Og ettersom språket i Donald har blitt meir og meir liberalt i det siste, er det jo ikkje HEILT usannsynleg at vi får Donald på nynorsk ein dag ... Eller kanskje vi får fleire særutgivingar i nynorsk parallellutgåve? (Ugh, no fekk eg veldig lyst til å sjå Skrues liv utgitt i ein paperback på nynorsk! Jaja, eg har òg veldig lyst til å sjå all hungersnød i verda stoppe før eg fyller 30, så eg har ikkje *berre* så urealistiske mål altså.)

Forresten: At det ville bli diskusjon om nynorskform fordi det finst så mange variantar av nynorsk, er jo strengt talt ikkje noko verre enn den diskusjonen som allereie eksisterer rundt om ein skal halde seg til ultrakonservativ bokmål læreboknormal eller om ein kan slippe a-endingar og slanguttrykk inn i Donald.

Tiltredast.

Hm ... eg må nesten spørja, kva meiner du med dette?

Hehe, vedr. problemet rundt nynorsk som konservativt/liberalt ser jeg at den er litt svak... Det var bare en tanke som datt ned i hodet mitt

Jeg skal utdype tesen: Når man endrer "A letter from home" til "Jakten på tempelridderskatten" endrer man fokuset på historien fra spenningen mellom Skrue og Penny, Skrues besøk på gravplassen osv til spenningen om de kommer til å finne skatten eller ikke. Jeg mener Don Rosa forsåvidt legger opp til begge, men at det er familie- og tilhørighetsspørsmålet som står sterkest (nettopp fordi han har gitt den tittelen "A letter from home". Når Egmont (hvis det er de som står bak det...) endrer tittelen endrer de leserens fokus, og dermed også hvordan vi forstår innholdet. Selvsagt kan de ikke endre selve innholdet, så vi kan fremdeles lese om at Skrue får lese brevet fra faren sin, og blir rørt av det, men likevel blir selve skatten hovedtema (i alle fall mer hovedtema enn på engelsk).

I "Hearts of the Yukon" blir det litt det samme. Tittelen "I hjertet av Yukon" forteller oss egentlig bare at det er hendelser som forgår i Yukons sentrum, noe som forsåvidt er riktig, men hovedspenningen i Rosas historie er forholdet Skrue-Gulda, altså mellom hjerter i Yukon.

Er klar over at dette er litt far-fetched, men for min del er det nettopp Rosas evne til å se figurene som mennesker som gir han en tyngde som få andre fortellere har. Ja, jeg er klar over at han ofte har en enkel humor, men likevel skinner det ofte gjennom at personene er mer sammensatte enn det en for eksempel finner i Donald Pocket... jf Skrues sjalusi overfor Donald i "Flukten fra den forbudte dalen" og Skrues forhold til pengene som minner i stedet for generell griskhet.

Er du med?

IngeAndersland skreiv:

Hei, det var egentlig ganske genialt. Jeg tror det er bedre enn å utgi Donald i eget blad på nynorsk (for det tror jeg rett og slett ikke ville lønt seg økonomisk, arrester meg gjerne på den men jeg har en mistanke). Hvorfor i alle dager skulle det ikke være nynorskhistorier innimellom? Det skal jo liksom være det i avisene også (ikke at det følges opp noe særlig av de største, men), og i f.eks. en novelleantologi står jo begge målformene blandet og det er ikke noe pussig med det. Og på de aller fleste forumene jeg er på leser jeg nynorsk og bokmål om hverandre, uten at det blir forvirrende (selvfølgelig ikke, begge er jo like norske og dersom man ikke kan lese et av dem, så... har man et lite problem). Så lenge ingen personer skifter navn mellom målformene, vel å merke

Jeg skjønner hva du mener... men jeg vet ikke om jeg tror at Egmont er ute etter å få bort det menneskelige. Siden når var norske titteloversettelser, uansett medium, gode?

Jeg er veldig enig i at Don Rosa skriver veldig annerledes og mye mer menneskelig. Ikke bestandig (rettere sagt; ikke i de første historiene hans og ikke i de som utelukkende er morsomme), men veldig mye i alle som på et eller annet vis omhandler noe fra Skrues lange liv. Jeg tenker at de historiene ikke er helt som "andre" Donald-historer; at de utspilles i et litt annet univers enn det som vi er vant til å lese... på godt og vondt. Men den diskusjonen hører neppe hjemme akkurat her.

Sigvald skrev i tråden Don Rosa Historier

Du gir deg ikke, gjør du, tiltross for at du er blitt oppfordret ganske mange ganger om å overse små språklige blemmer, blemmer som du også gjør i mange av dine innlegg? Hva er egentlig poenget med slikt pirk? Har du glede av det?

Bedre blir det jo ikke at han ikke har store bokstaver på Bløff og Yukon. Og tar jeg ikke feil, skal den Sorte Ridder skrives skrives den Sorte Ridder. *sukk*
Hiv ikke agurk hvis du selv bor i glasshus.

Men som sagt av andre; Vi kan vel ikke forvente bedre fra den kanten, og dessverre må vi leve med det. (Selv sitter jeg her og rister på hodet i ren undring...)

Herlig språk i nummer 22!

Side 23, rute 6:

"Å nei da, din rabagast!"

Sånt vil jeg ha mer av. Donald for meg skal bruke norsk anno 50-tallet.

MatsGull skreiv:

Ja, helt kurrant språk det

whitesand skreiv:

Tja, fører kan bety mer en sjåfør. Endelsen fører ordet fører en nok mer i slekt med det tyske führer = leder. "word-leader" er således en mer direkte oversettelse enn "word-driver"

Innlegget blei sist redigert 02.06.2006, 19:28 av Sigvald

Sigvald skreiv:

Artig og se at heller ikke sprogpolitiet altid er like ufeibarlig. I sitatet overfor finns minst to "ukurrante" feil. (Beklager kunne ikke dy meg.)

MatsGull skreiv:
{{ Herlig språk i nummer 22!

Side 23, rute 6:

"Å nei da, din rabagast!"

Noen som vet hva det har stått på engelsk? Det blir på mange måter en helt egen humor ut av at de snakker 50-talsk

Ettersom historia ikkje er utgitt på engelsk, er det nok begrensa kven som veit kva det har stått på engelsk, og eg er redd at ingen av dei er blant dei faste besøkande her inne.

Sigvald skreiv:

Joda, var innom den varianten også

Hvordan er flertallsformen av album? Selv ville jeg sagt: et album, flere albums.
Ser i aftenpostens artikkel at de kaller det **albumer** .
http://www.aftenposten.no/kul_und/article1345294.ece

Innlegget blei sist redigert 10.06.2006, 16:36 av Øyvind Braaten