Noen auksjoner på QXL som får de grå hårene mine til å bli enda gråere, hehe.

http://my.qxl.no/accdb/viewItem.asp?IDI=25517641&ListingType=0&ListingSort=1&PageNum=1&Catg=11626

http://my.qxl.no/accdb/viewItem.asp?IDI=25517703&ListingType=0&ListingSort=1&PageNum=1&Catg=11626

http://my.qxl.no/accdb/viewItem.asp?IDI=25517760&ListingType=0&ListingSort=1&PageNum=1&Catg=11626

Disse gir "må ha det, bare må ha det" en ny og dypere mening.

Nå står ikke verden til mikkelsmess. Og jeg som akkurat vurderte å kaste mine to stappfulle bæreposer med vedlegg, rett nok fra 90-tallet, men allikevel.

Lars Martin skreiv:

Dette er vel snakk om ekstrem-samlere, som ikke bare skal ha vedleggene til Donald, men også evt. reklame (foto-Knudsen m.m.) som ligger ved. Har hørt at disse også kjøper alle varianter av vedleggene (mange vedlegg kommer i flere
farger).

Vi får håpe det gir mening for de det gjelder. Jeg føler meg lykkelig uten vedleggene.

Hm. Fikk akkurat veldig vondt i lommeboka
Sikkert gøy å ha, men det var litt i dyreste laget for en solskjerm og blålue...

Innlegget blei sist redigert 21.05.2006, 13:20 av Jonas Larsen

Jeg har bare en ting å si.... Kvakkerakk!! At noen samler på tegneserier, filmer osv. skjønner jeg veldig godt siden det faktisk er noe som gir glede og underholdning, men hvilken nytte disse solskjermene skal gi skjønner jeg ikke. (Går ut i fra at de ikke skal bruke dem i sola... ) Er vel samme grunnen som at jeg ganske fort ga opp å samle på frimerker i sin tid...

Men kanskje det er det å samle som er det morsomme ved det, det å gjøre samlingen større ved å få tak i de tingene du mangler, og til slutt evt. gjøre dem komplett... Det er jo folk som samler på de mest unyttige ting, men sikkert finner stor glede i å gjøre det likevel. Kanskje det er det å ha et mål i livet og ha noe å fylle tiden med som gjør at noen vil bruke 1800 kr på et Donald-vedlegg. Det er sånn jeg må forklare det...

Det kan også ha noe med nostalgi å gjøre. Minst 30% av gleden jeg føler ved å lese et Donald-blad fra femtiårene ligger i at jeg føler meg hensatt til min (relativt) sorgløse barndom. Jeg kan forsåvidt forstå at en solskjerm gir noe av den samme stemningen. Men 1800 kroner?

Einherje skreiv:

Denne selgeren bedriver i hvert fall ikke med bevisst prisdumping

Innlegget blei sist redigert 21.05.2006, 21:28 av Sigvald

Samler på mye rart, og betaler glatt overpris for må-ha-ting, men en båtlue til 1800 kroner skal ikke være nesten som ny. Den skal Pin@doe være som ny, og håndsydd av Jomfru Maria. Den burde ha vært en tur innom Spice Girls også, uten at jeg skal gå i detaljer på det punktet her.

PS!!
Jeg har merkene fra Donald Duck mesterskapene i alpint fra 1980-82.
Skal vi si 2000kr stykket?

Jeg synes det er litt nostalgisk med disse solskjermene, jeg (tror vi har kastet alle våre). Koselige for sunne barn som er ute og leker i sola.

Ikke har jeg noe fint å selge heller. Av og til savner jeg de gamle Donald-ekstra-tingene jeg hadde da jeg var liten. For eksempel en artig greie som jeg tror fulgte med sånn ca. 1991, jeg husker ikke hva den skulle brukes til, men den så ut som en fjernkontroll med hull i og inni var det en papplate man kunne skyve på så det kom forskjellige tall i hullene også kunne man lese av et eller annet resultat (men hva det var et resultat for husker jeg som sagt ikke). Jeg blir nostalgisk bare ved tanken, jeg, kanskje jeg kunne punget ut et par tusen for den? Eller tjue kroner, i det minste.

Lurer på om det ikke var en slags primitiv kalkulator vi fikk da. Kunne plusse/trekke fra/gange/(dele?) opptil 10-gangen.

Bernie skreiv:

Nei nei, jeg tror ikke det var den. Eller kanskje det var det. Kanskje jeg blander sammen litt. Uansett var jeg så liten at jeg neppe visste hva en kalkulator var, så kanskje du har rett lell. I mine øyne var det nok bare en artig greie med tall på. Jeg var vel en fire-fem år og neppe så bevandret i matematikkens verden (så ung og uskyldig jeg var, sukk).

Det var mange slike ting. Hugsar at det var ein gangekalkulator ein gong og ein annan gong ein lommeparlør som oversatte viktige gloser til fleire europeiske språk. Og det eksisterte òg ting til å henge på veggen og dreie på som det dukka opp unyttig informasjon i.

Kristin: Dersom du våger å prøve å få meg til å føle meg gammel, skal eg sende nedover dei styggaste vibbane eg har.

Kristin skreiv:

Mulig jeg husker feil, men var det ikke en valutaomregner en gang?

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Gammel? Husker 1991? Jeg er ikke det spor gammel, kan ennå huske da jeg ble 40, eller ble jeg 45?

Øyvind Braaten skreiv:

Kompis!!

Øyvind Braaten skreiv:

Huff da, nå har jeg visst fornærmet alle sammen. Det var ikke meningen. Jeg mente ikke at jeg er gammel som i... gammel, men jeg mente bare at jeg synes det er litt rart å tenke at jeg husker ting som skjedde for seksten år siden nokså godt, for jeg synes ikke det er så lenge siden jeg var, tja, ti år gammel selv, og da syntes jeg ti var et veldig stort tall og... nåja. Man er vel ikke eldre enn man føler seg.

Og for å finne ut av dette en gang for alle: duppeditten som jeg snakket om oppi her var verken en kalkulator eller en valutaomregner, men et "skyvekort" som finner fram til personligheten din ved hjelp av summen av sifrene i fødselsdagen din. Det ser i alle fall sånn ut på bildet i bladet. Sukk, jeg blir nostalgisk bare av å se på bildet... Og de neste ukene fulgte det med frimerkeklistremerker, *sukker igjen*, og etter der en spå som jeg husker sååå godt og som jeg brukte til den ble fillete. Heh. Nå sporet jeg muligens litt av, men. (og i uka etter der: nøkkelhank som, så vidt jeg husker, skulle varmes i ovnen for å bli i riktig størrelse! vi hadde den i ovnen i en evighet, men jeg mener å huske at det ikke funket. jeg husket ikke at det sto "i love donald" på den, men så var jeg bare fire år da jeg fikk den og kunne ikke et ord engelsk..)