Øystein Skartsæterhagen skreiv:

Åja, det spørsmålet oversåg eg ... Vel, det er Pondus. Er ingen kjempe-Pondus-fan, men serien er jo ikkje dårleg, og det er få gode norske seriar som går på nett med jamnlege oppdateringar.

Sigvald skreiv:

Trodde du hadde moden og seriøs kvalitets tegneserie kunnskap nok til å ikke la en slik avstemning bli preget av snever provinsiell lokalpatriotisme.

Hva skjedde med alternativet "Jeg ønsker ikke å se noen av dem skrive en Donaldhistorie"?

Knut Nærum har jo faktisk gjort et "forsøk", og etter å ha sett det håper jeg han ikke gjør et mer seriøst forsøk.
Jeg tror ikke jeg har lest noe av Christopher Nielsen, så jeg skal ikke uttale meg om ham. Men resten på listen skriver jo stort sett tegneserier av typen "sitter rundt et kafebord/bardisk og diskuterer et eller annet". Det er ikke et opplegg som fungerer i en Donaldhistorie. Stemningen i Myhres historier er vel omtrent så langt ifra Donald en kan komme, og Jason kommer med sine poeng på en måte jeg aldri ville tro en donaldredaktør ville godkjent. Jeg tror ingen av skaperne på listen "behersker" den type gags som trengs for å lage en god donaldhistorie. Man får jo tross alt ikke en *donald*-historie om man bytter ut ett hode med Donalds. Jeg forutsetter selvfølgelig at skaperne beholder sitt eget særpreg, som jo tross alt er grunnen til at tegneseriene deres er kjekke å lese. Jeg ser mye heller at de fortsetter å skrive gode historier av den typen de har talent og interesse for, enn en middelmådig donaldhistorie.

Kent skreiv:

Hva slags «forsøk» er dette, og hvor har du sett det?

Øystein Skartsæterhagen skreiv:

Han forsøkte å skrive en historie, men fikk bare "ferdig" første side. Du kan lese litt mer om det i Nærums forord i De komplette årganger 1955 del 2. Der ser du blant annet OD&D som sitter på taket og røyker noe som gir dem trang til å ut og fly... Historien er sikkert morsom per se, men egner seg ikke som Donaldhistorie. Det er nettopp slike sprø innfall som jeg synes gjør Nærum så genial, men jeg tror tabuene til Disney hadde satt for store begrensninger for ham. Slik jeg oppfatter det, er han mer opptatt av å formidle god humor fremfor gode andehistorier. Figurene betyr mindre for ham, og derfor har jeg ikke noe spesielt ønske om at han skal tegne en donaldhistorie.

Det sto då ingenting i den meiningsmålingen om korvidt vi ønska å sjå dei aktuelle teikneserieforfattarane teikne Donaldserier innenfor Egmonts rammer. Då hadde det vel ikkje vore nokon vits.

Kristian Rødvand skreiv:

Nei, det er vel nettopp det som er poenget; hva kan andre serieskapere som vanligvis jobber innenfor helt andre rammer, klare å gjøre ut av Disney-universet?

Det beste hadde egentlig vært at vi hadde kunnet hoppe over hele avstemingen og at vi umiddelbart kunne satt i gang med en antologi med ett bidrag fra hver av de forslåtte serieskaperne, både de norske og de utenlandske. Det hadde blitt en artig sak tror jeg (Men realistisk? Neppe.).

Det spennende og morsomme er la serieskaperne fabulere helt fritt, //innenfor// Andebys verden, men //utenfor// Disneys/Egmonts begrensninger.

Kristian Rødvand skreiv:

Nestor Burma skreiv:

Kanskje vi først skulle diskutere hva som gjør en donaldhistorie til en donaldhistorie? Jeg er av den oppfattelse at man ikke får en donaldhistorie om man bare lager en historie om en and i matrosdress som heter Donald. Like viktig er karakterens personlighet og egenskaper. Disney og Egmonts begrensninger er det som //definerer// Donald og Andeby. Uansett hvilken karakter en skriver om vil en alltid være sterkt begrenset når det gjelder personens handlingsmønster og tanker. Brytes disse begrensningene er det ikke lenger samme karakter en skriver om, med mindre bruddet på handlingsmønsteret kan motiveres ut ifra de opprinnelige begrensningene. I Donalds tilfelle er det Disneys begrensninger som har definert Donald og donaldhistorier. OD&D ville altså ikke tatt narkotika for så å kaste seg utfor et tak, fordi det kolliderer med deres personlighet. Nærums historie handler altså, i mine øyne, ikke om Andebyuniversets ender, men om noen helt andre ender som tilfeldigvis heter det samme. Derfor mener jeg den problemstillingen som det tydeligvis er lagt opp til i meningsmålingen er meningsløs. Man får ingen skruehistorie om man bytter ut Pusur med Skrue, som ligger og later seg i vinduskarmen.

Jeg tror gjerne det kan være vits i å la ulike tegneserieskapere bidra til Andebyuniverset innenfor Egmonts rammer (som da er tilnærmet ekvivalent med Andebyuniverset). Bare se på alle de ulike stilene ulike donaldforfattere/tegnere har. For ikke å snakke om det for eksempel Don Rosa har bidratt med i de senere år. Jeg ser absolutt ikke bort ifra at det finnes mange geniale tegneserieskapere som kunne ha bidratt med, og endret, mye til det bedre på en måte som hadde vært akseptabel for EGC. Jeg synes slike muligheter er mye mer interessante å diskutere, da de faktisk //kan// //la// //seg// //realisere.//

Mener jeg...

Innlegget blei sist redigert 15.05.2006, 18:33 av Kent

For å dra en mulig parallell; det finnes en serie Batman-historier som heter "Batman in Black and White" (utgitt i 4 hefter og samlet i én TP). Der har mange forskjellige tegnere og forfattere, som ikke vanligvis skriver for Batman, laget hver sin 7-siders historie. Den utgjør et slags lappeteppe av fabuleringer rundt Batman-karakteren og -myten. Det som ligger fast er hvem Batman er; at han er rikmannen Bruce Wayne som kler seg ut som en flaggermus om natten, at han som barn så sine foreldre bli myrdet, at han bor i Gotham, hvilke skurker han slåss mot osv.

Dersom man går på tvers av dette, f.eks. ved å fremstille en Bruce Wayne som røyker hasj og ikke gidder å redde noen så kan man si at man har laget en parodi og ikke en hyllest...

Peter Bagge har laget en utrolig morsom parodi på Spider-Man, der Peter Parker er en ganske usympatisk og selvopptatt fyr, en superhelt med en slett moral. Det er "out of character", men det er særdeles fornøyelig.

Slike ting tror jeg kunne gjøres med Andeby-universet også. Så er det avhengig av kvaliteten på historien hvorvidt det kan oppfattes som en vellykket versjon eller bare en latterlig parodi.

Ja! La oss få historier av kjente (eller ukjente) serieskapere som kan presentere Andeby i en frisk og annerledes fortellerstil, selv om personlighetene og omgivelsene forblir de samme.

Jeg er enig med Kent og Nestor Burma i at dette kan gjøres. Egmont HAR gjort det allerede. Og da tenker jeg ikke på Don Rosas introduksjon av ordspill og tørrvittige humor i seriene. Nei, jeg sikter til historien "Det går opp og ned her i verden" av Andreas Pihl og Colomer (DD&Co 2000/7-9). Denne fortellingen er totalt annerledes på mange måter: sidelayouten, den fremtredende (nesten påtrengende) fortellerstemmen og den hypnotiske og utrolig effektfulle repetisjonen av ordet "Ambisjoner". Mer av den slags, takk. Men neste gang med en bedre tegner.

(Colomer er ingen DÅRLIG tegner, men dette manuset hadde fortjent bedre.)

Der er meiningsmålinga avslutta (måtte nesten leggja ut ei ny i samband med nasjonaldagen), og det blei jamnt løp mellom Frode Øverli og Knut Nærum. Overraskande tett i botnen av lista òg, der Christopher Nielsen, Lise Myhre og Steffen Kværneland overraskande fekk berre tre røyster kvar. Jason kom altså på tredjeplass.

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Feil, Olaf!
Han kom på fjerde. I henhold til arkivet ser resultatlisten slik ut:

1. Frode Øverli (16 stemmer)
1. Knut Nærum (16 stemmer)
3. Mads Eriksen (8 stemmer)
4. Jason (6 stemmer)
5. Steffen Kværneland (3 stemmer)
5. Lise Myhre (3 stemmer)
5. Christopher Nielsen (3 stemmer)

Innlegget blei sist redigert 17.05.2006, 01:15 av Sigvald

Sant. Hugsa at eg hadde lagt inn seks namn, og gløymte at eg hadde lagt til Mads i etterkant. Men ja, Mads på tredje, Jason på fjerde.