( Kanskje dette har blitt spurt om før men)
Hvordan begynte du å like Donald?
Jeg husker godt da jeg ble Donald frelst. Storebroren min fikk alltid Donald bladet før, men da han ble ei av Donald begynnte jeg å få det. Siden da har jeg kjøpt nesten allt som det står Donald på.

Jeg har vært Donaldfan så lenge jeg kan huske. Mye takket være faren min, som kjøpte bladet hver uke fra jeg var tre måneder til jeg var 16, og leste de beste historiene (bl.a. Skrues liv) høyt før jeg kunne lese skikkelig.

Mine to eldre brødre leste Donald siden før jeg ble født. Dermed var det gjort...

I mitt fall var det Brancas serie Den mystiske hagen i svenska Kalle Anka 41-43/79. Jag lhade några Donald Duck redan tidigare men när jag var 8 år gammal hälsade vi på några släktingar som hade många blad från de senaste åren. Där läste jag Brancas serie och blev helt fascinerad. När vi sedan åkte på en lopp-marknad köpte jag första och sista delen själv och sen... sen var jag bara fast. En underbar serie med Magica, Donald, ODD, kött-ätande växter, ett magiskt trollspö m.m.

Første uka i januar 1986... jeg hadde fylt to år et par måneder tidligere. Lillesøsteren min var på vei, og hennes ankomst var beregnet til slutten av februar/begynnelsen av mars. Pappa kom hjem og sa til mamma at "nå var det på tide å begynne å kjøpe Donald Duck, for nå har vi unger i hus". En annen sak var at jeg ikke fikk røre bladene...

Innlegget blei sist redigert 18.02.2006, 16:33 av Arne Bye

Donald-blader var en del av hverdagen før jeg i det hele tatt kunne lese, så derfor var det i lang tid (på et vis) lite skille for meg mellom Andeby-verdenen og den virkelige. Besteforeldrene mine hadde en kiste med leker fra deres barns tid, og der var det et kjempelass av gamle Donald-blader satt i permer. Jeg studerte bildene i disse, og etterhvert leste jeg dem igjen og igjen. Spesielt var jeg begeistret for Skrue (eller onkel Joakim som han het), han var for meg like "levende" som mine ekte onkler, bare at hans liv var fylt av spennende eventyr som jeg fikk være med på.

Vegar skreiv:

Samme her egentlig, selv om jeg var mer enn gammel nok til å lese Skrues liv selv da den kom... pappa begynte å kjøpe Donald-blader til meg (merk: meg! ikke deg ;) det aller første bladet han kjøpte til meg, kjøpte han faktisk på sykehuset etter at vi hadde vært på besøk hos mamma da du ble født, bror, visste du det? så kanskje det var en gutt i familien som gjorde utslaget lell... aner ikke hvor det bladet har gjemt seg nå. det er nok kastet og ødelagt for år og dag siden.)

1990, ja, da begynte vi å kjøpe Donald fast igjen, etter at mamma og pappa hadde hatt pause siden 1981. Men jeg tror nok jeg leste mye Donald før dette også, særlig de gamle Beste historier-heftene (Tore fra Singapore-historien var en stooor favoritt!) og gullbøkene, naturligvis, og den store "Vi, Ole Dole & Doffen"-boken.

Donald har alltid vært der, jeg kan ikke huske når det begynte fordi Donald har vært til stede i livet mitt fra før jeg begynte å få bevisste erindringer.

De Donald-bladene som foreldrene mine kjøpte til oss hver uke ble fom. 1970 satt i permer og lest om og om og om igjen. Men bladene fra //før// 1970 ble oppbevart på loftet hjemme hos oss; Donald-blader fra 1968 og 1969 samt en del Donald-blader og Walt Disneys serier som faren min hadde kjøpt på 50-tallet og tidlig 60-tall.

Av og til, kanskje når han mente at vi hadde gjort oss fortjent til det, hva vet jeg, av og til tok han denne kassen ned fra loftet slik at søsteren min og jeg fikk lese i dem. Disse bladene er nok de som betyr aller mest for meg, og uten at faren min hadde gjort det å lese gamle Donald til en slik sjelden og spennende opplevelse, så vet jeg ikke om jeg hadde blitt en like stor Donald-fan som jeg ble etterhvert.

Innlegget blei sist redigert 18.02.2006, 20:04 av Nestor Burma

Jeg husker faktisk ikke hvordan jeg begynte å like Donald. Jeg har ikke noen eldre søsken som leste det, men foreldrene mine leste littegranne. Kanskje det var det? Donald har bare vært en del av min personlighet så lenge jeg kan huske. Tror det var begeistringen for det som lærte meg å lese, jeg kunne i alle fall lese før jeg begynte på skolen. Har også fått meg en noen Donald-relaterte kallenavn opp igjennom årene

Hmm... Vanskelig å si når det hele starta.. Brorsan fikk vel Donald fra tidlig nittitall, (ca 92 tror jeg,) så bladene har vært der fra før jeg kunne lese. Hos mormor har onkelen min alltid hatt en haug med gamle cornflakes-esker fylt opp med sent 70-tall og utover.. Ble vel bare hjernevasket som bleiebarn, tenker jeg... :-)

Jeg ble født.....

Jeg kan faktisk ikke huske hvordan jeg ble Donald-fan, men den første historien jeg husker å ha lest er Carl Barks "Gullhjelmen" (nei det er ikke derfor det er min favoritthistorie...".

Grunnen er nok mest sannsynelig for at Donald har vært en del av oppveksten. Og at det er mange utrolig gode historier

Som de fleste andre har jeg lest Donald så lenge jeg har kunnet lese. Men (snufs) foreldrene mine kjøpte aldri Donald til meg. Ikke til storesøstrene mine heller. Ville vi ha Donald, måtte vi kjøpe det selv, for våre egne penger (selvsagt var det av mamma og pappa vi fikk alle pengene vi hadde den gangen uansett, men ukelønnen var tariffbestemt og like stor uavhengig av om man brukte den til å kjøpe Donald eller bare sløste den bort). Så jeg ble først kjent med Donald gjennom noen spredte blader fra slutten av 80-tallet og, hovedsakelig, restene av pappas sporadiske innkjøp da han var liten. Disse gamle bladene (fra 50- og 60-tallet) var grundig istykkerlest (og etter min hukommelse har de alltid vært slik -- hvorvidt de faktisk var i bedre stand før søstrene mine og jeg ble sluppet løs på dem er jeg ikke sikker på om jeg har lyst til å vite), men ble ivrig lest (skjønt det kunne være grusomt ergerlig når man var kommet i gang med en skikkelig spennende serie (for eksempel «Den forbudte dal» eller «Eggmysteriet») og den brått ble avbrutt av den forhatte teksten «fortsettes i neste nr», siden «neste nummer» aldri var blant bladene vi hadde (dette ble, i de mest desperate tilfellene, gjerne bekreftet via en altomfattende leteaksjon); eller når det viste seg at midtsidene -- og dermed slutten av historien man holdt på å lese -- hadde falt ut). Etter hvert (i 1990 eller -91) begynte jeg å kjøpe Donald selv iblant. Et av bladene jeg kjøpte var nummer 12 i 1992; det var et dobbeltnummer med en historie ved navn «Solens sønn» i bilaget, og jeg var fortapt. Etter dette ble Donald-kjøp et ukentlig rituale (og jeg husker ennå den forferdelige opplevelsen det var den gangen jeg oppdaget at det var tirsdag og jeg hadde //glemt// å kjøpe Donald forrige uke).

Jeg kjøpte Donald en gang i blandt, som de fleste gjorde, men jeg kjøpte på ingen måte fast hver uke. Men det gjorde naboen min, og han hadde vært eneste Donald-blad fra og med nitti-sju i en rekke Donald-permer stående i skapet. Jeg var der ofte for å lese
Til slutt begynte jeg å kjøpe fast selv.

Jeg har stort set altid læst Donald blade, da mine storesøstre altid har haft flere hundrede blade liggende rundt omkring i huset. Det var primært blade fra 80'erne og 90'erne, og derfor har jeg ekstremt mange favoritblade imellem de årgange. En af mine søstre købte også de 4 første bøger af Den Komplette Årgang, da de begyndte at komme ud. Da var jeg ca. 9-10 år, så derfor er årgang 1949 - 1951 også nogle af mine favoritårgange. Det er nok fra disse årgangsbøger jeg virkelig begyndte at få kendskab til Carl Barks, da han jo var i stort set hvert eneste blad, og blev nævnt i forordene. Så som 10 årig var jeg allerede en god Barks kender.
Min storesøster var stor fan af Don Rosa, så derfor havde hun skaffet stort set alt hvad der var udgivet med ham i 90'erne, og især Lo$ serien og Solens Søn var en af mine favorit historier af Don (og er det stadig). I 2001 fik jeg selv skrabet sammen til at få abonnement, og har haft det lige siden. Jeg begyndte som 12 årig at gå rundt i de forskellige antikvariater for at støve DD blade med Barks, Rosa og Rota sammen, plus at jeg begyndte min Guldbogs samling i disse år.
Ligeså stille er manien blevet større og større, så nu er det stort set alt, der står Disney på, der har interesse.

Hmmm.. Nope, jeg kan **ikke** huske hvordan jeg ble Donald fan. Men jeg kan **tippe** at en gang i 96/97 kjedet jeg vettet av meg, så jeg kunne liksom-godt lese et Donald blad.., og så ble jeg besatt av figuren. Og det er jeg glad for jeg ble

Mine første Donaldblader fikk jeg 78-79 tror jeg. Det var blader som mine søskenbarn hadde lest. Husker ihvertfall at i det første bladet som jeg fikk var Mikke og Langbein med i fortsettelsehistorien. Og det at jeg ikke fikk vite slutten på historien har vært så traumatisk at jeg fremdeles mener å huske hvilke historie det er. Mener det var noe med en gjeng banditter som kledde seg ut som bjørner. Men dette er muligens bare noe jeg tror :-)

Og etterhvert kjøpte mamma bladene for meg, og etterhvert som jeg ble eldremåtte jeg om ikke kjøpe, så ihvertfall lese hvert DD som kommer ut.

Pappa kjøpte blader sporadisk gjennom heile oppveksten min, så når eg byrja lese/bla i Donaldblader er eg ikkje sikker på, men det var tidleg. I alle fall var det i 1991 at eg fekk snusen i Donaldpermenes eksistens, og straks eg gjorde det fekk eg masa til meg eit par. Og når ein fyrst hadde permene så skulle det jaggu ta seg ut om eg ikkje hadde alle bladene, så etter det fekk eg foreldrene mine til å kjøpe det kvar veke fram til dei fann ut at dette neppe ville ta slutt (eg har tre småsøsken...) ein gong midt på nittitalet og teikna abonnement. Og det har dei enno. Så såvidt eg veit har eg faktisk aldri betalt for eit donaldblad i heile mitt liv. (Eg har dog kjøpt ganske mange album og pocketer opp gjennom årene)

Kva pappas gamle blader angår så var eg diverre alt så gamal at eg var utflytta på hybel når min farmor snubla over tre bæreposer med teikneseriar og sendte dei heim til pappa, så dei har eg aldri fått somla meg til å lese gjennom. :

Dobleks skreiv:

I likhet med Don Rosa som ble inspirert av sin storesøsters blader, var det min storesøsters Donald-blader som inspirerte meg.

germund skreiv:

Hehe, pussig dette her, men germund; Den mystiske hagen var den første donald historien jeg virkelig husker gjorde inntrykk på meg! Branca's nesten bevegelige tegninger, den fantastiske cliffhangeren i slutten på første del. Og Magica så på noen ruter skikkelig skummel ut, noe som klart gjorde inntrykk på en liten gutt Derfor henger det igjen, enda jeg ikke har lest den historien siden midten av åtti-tallet. Har i ettertid lurt på hva den historien het - nå vet jeg det, takk skal du ha
Noen som vet om den er blitt gitt ut på ny i ettertid? Om noen har alle delene (på norsk) og vil selge så kontakt meg så jeg kan lese denne fantastiske historien på ny

Innlegget blei sist redigert 25.02.2006, 18:51 av Hertug Kvakkesen