Har Bamse en ond tvillingbror eller noe sånt siden han i Langøre historiene ikke er så veldig snill å grei, mens i Storeulv historiene er bare snill og grei og han har kone og barn?

Det er et godt spørsmål. Det har vært en del teorier om dette. Ond tvillingbror har vært en, schizofreni og en usedvanlig dobbeltmoral er en annen. Noen lurer også på om han er jøde eller muslim, og at det er grunnen til at han ikke jakter på grisene, fordi jøder og muslimer ikke spiser svinekjøtt. Men den blir vel litt drøy. Jeg heller mest til ond tvillingbror-teorien.

Vil ikke akkurat klassifisere det å løpe rundt med en klubbe og slå ned Storeulv hver gang noe ikke er som det skal (Storeulv er uskyldig rundt halvparten av gangene, så fyren burde da undersøke saken litt) som å være "snill og grei".

Adamant skreiv:
"Vil ikke akkurat klassifisere det å løpe rundt med en klubbe og slå ned Storeulv hver gang noe ikke er som det skal (Storeulv er uskyldig rundt halvparten av gangene, så fyren burde da undersøke saken litt) som å være "snill og grei"."

Kanskje vi kan anta at bjørnen er en psykopat med alvorlige personlighetsforstyrrelser?

Eg har tenkt litt over dette no, og kome fram til det som må vere min teori. Eg meinar å hugse at Bamse er ein tradisjonell eventyrfigur - det var vel i "Song of the South" (?) han oppstod, og dei første Langøre-historiene viste til og med forteljaren.

Om ein ser på ulvehistoriene og kaninhistoriene som framhald av gamle folkeeventyr, blir alt langt meir fornuftig. Om denne karen berre er ein eventyrfigur, må han jo bli brukt til den rolla han får i eventyret. På den måten vil Bamse i Langøre og i Storeulv samtidig vere same person og likevel ikkje same person, då vi ser for oss ein usynleg "forteljar" som har vald å bruke Bamse-figuren frå eitt eventyr i eit anna med ei anna rolle.

Jeg har fået fortalt at det var en redaktør på det som nu hedder egmont creation der lavede denne opdeleing med en bror bjørn (i song of the south-serierne) og gårdmand bjørn (I ulv-serierne). Det var vel for ikke at vise denne mærkelige opdeling i personligheder. skizofreni kan man vel godt kalde det, men tænk over at det også en sygdom som nogle i den virkelige verden lider af.

Olaf Solstrand skreiv:
"Eg har tenkt litt over dette no, og kome fram til det som må vere min teori. Eg meinar å hugse at Bamse er ein tradisjonell eventyrfigur - det var vel i "Song of the South" (?) han oppstod, og dei første Langøre-historiene viste til og med forteljaren.

Om ein ser på ulvehistoriene og kaninhistoriene som framhald av gamle folkeeventyr, blir alt langt meir fornuftig. Om denne karen berre er ein eventyrfigur, må han jo bli brukt til den rolla han får i eventyret. På den måten vil Bamse i Langøre og i Storeulv samtidig vere same person og likevel ikkje same person, då vi ser for oss ein usynleg "forteljar" som har vald å bruke Bamse-figuren frå eitt eventyr i eit anna med ei anna rolle."

Ja, det er nok en ganske rimelig teori du kommer med der, ja. Handlingen i "Song of the south" foregår jo også for ganske så lenge siden-før den amerikanske borgerkrigen(fortelleren uncle Remus er en svart slave). Og han forteller om Langøre og Bamse. Og likevel har vi sett Langøre-serier som foregår i vår moderne tidsalder. Snakker vi her om bjørner og kaniner med evig liv? Nei, det er nok-som du sier-eventyr, eller fabler. Akkurat som Askeladden som kapeter med trollet og får "prinsessen og halve kongeriket" i flere historier.

Sleipe-Simon skreiv:
"Og likevel har vi sett Langøre-serier som foregår i vår moderne tidsalder."

No blei eg nysgjerrig. Dei historiene trur eg faktisk ikkje at eg har sett. Har du høve til å kome med eksempel? Høyrast ut som ein spennande - dog merkeleg - kombinasjon. Eg er vand til den Langøre som hoppar rundt i skogen og lurar Mikkel og Bamse.

Kankje det er når han kommer sammen med den slemme reven, at noe skjer i hodet hans. Jeg kjenner en kompis som er grei sammen med meg, mens når han er sammen med sin litt kriminelle venn, blir de veldig kriminelle sammen.
Uansett, tror ikke han har en ond tvillingbror som også heter Bamse. Tror heller at Han var slem i sin Ungdom, men at han har blitt klokere og snillere som eldre, eller kanskje omvendt. Man sier jo at brunbjørner er planteetere til de har smakt på kjøtt. Da vil de fortsette å ha det. Dette er vel egentlig bare en myte, men det er mange Donaldhistorier som er laget basert på myter. F.eks. at strutsen stikker hodet i sanda når den er redd, beklager folkens, bae en myte.

Må bare si det, Splittet personlighet og schizofreni er ikke det samme... (tror også at Disney ville sensurert psykiske lidelser, på samme måte som de sensurerer alt annet... )

Olaf Solstrand skreiv:
No blei eg nysgjerrig. Dei historiene trur eg faktisk ikkje at eg har sett. Har du høve til å kome med eksempel? Høyrast ut som ein spennande - dog merkeleg - kombinasjon. Eg er vand til den Langøre som hoppar rundt i skogen og lurar Mikkel og Bamse."

Tja, jeg husker ihvertfall EN serie hvor Langøre og dama hans ser på noen lastebiler som kjører forbi.
Jeg tror også de har sett på TV i enkelte serier.

Jeg vil klamre meg til håpet om at det er kun èn Bamse (både fysisk og psykisk), og at han er verken mer eller mindre virkelig enn andre figurer i Disney-universet. Så la oss analysere ham litt:
Han er bonde, har kone og to barn. Han er utpreget hissig av natur, og har ganske lav IQ. Muskelstyrken er det intet å si på, og han er svært lojal mot venner og familie. Hobbyen hans er kaninjakt. Om det er fordi han liker kjøttet, eller fordi jakt er en utfordring i seg selv, vet vi ikke. Når han vil ha en virkelig utfordring, blir han med Mikkel og jakter på skogens smarteste kanin – Langøre. (Bamse innser at han er for dum til å klare dette på egen hånd).
Ellers er Bamse selvforsynt med mat, siden han har en gård. Men han kan utmerket godt også spise svinesteik. Dette fremgår av en historie der Storeulv for en gangs skyld hadde klart å fange en av grisene. Han ber Bamse på middag, og Bamse takker først ja, men så omstemmer han seg fordi det er Mortensaften, og da vil han bare spise gås. Når han likevel stadig rundjuler Storeulv og dermed spolerer grisefangsten, er det nok først fremst fordi han misliker Storeulv ganske sterkt, muligens pga. gjentatte innbrudd i Bamses hønsegård. Det kan også spille inn at grisene tilhører omgangskretsen til Bamses barn, og at Bamse dermed kommer i en lojalitetskonflikt. Men mest er det nok trangen til å la sitt dårlige humør (Migrene? Mislykket kaninjakt?) gå ut over en eller annen. Og da er jo Storeulv en man stadig kan banke uten at man ødelegger sin sosiale posisjon. Forøvrig kan det sies en del om Storeulv også. Men det kan jeg evt. komme tilbake til.

Dermed ble vel alt klart???????

Dessuten er det også mulig at Bamse jakter på Langøre fordi han er ganske irriterende. Jeg husker å ha lest flere historier der Bamse er vennlig innstilt mot Langøre der Langøre har utnyttet Bamses naivitet og lurt ham til å dumme seg helt ut. Det er bare forståelig at han blir sint for den slags. Mikkel har dessuten en uheldig tendens til å le av Bamse, noe som ofte medfører at han får samme behandling som Storeulv.

The problem with Brer Bear is interesting.

Brer Bear, in the original 1940s conception, is a fairly consistent character. He is essentially a kindly, but dumb and very short-tempered guy. His first instinct is to be friends with everyone in the forest, be they good or evil— unless Brer Bear REALIZES that they're bothering or taking advantage of him. That's when it's time to "knock their heads clean off"!
Brer Bear is friendly with the pigs unless he's in a bad mood.
Brer Bear is friendly with Big Bad Wolf if Big Bad Wolf hasn't stolen any of his chickens or otherwise upset him lately. If Big Bad Wolf is chasing the pigs and happens to knock Brer Bear down, Brer Bear will beat Zeke up and inadvertently let the pigs escape.
Brer Bear is friendly with Brer Fox because Brer Fox is usually friendly with Brer Bear (true, Brer Fox does take advantage of Brer Bear, but swiftly enough that Brer Bear usually doesn't catch on).
And then there's Brer Rabbit.
Brer Rabbit is a jerk to Brer Bear. Brer Rabbit takes royal advantage of Brer Bear, always gets away with it, and likes to make sure Brer Bear knows it, just because Brer Rabbit enjoys being a brainy smart aleck.
So— Brer Bear, while naturally inclined to be friendly with most forest characters, usually has a grudge against Brer Rabbit, and wants to get even. This doesn't require eating him: beating him up will do. But if Brer Fox has a plan to catch and eat Brer Rabbit that will also allow Brer Bear to get even with him, fine!
So... that's the original Brer Bear.

Enter Egmont's 1950s and 1960s censors.
These moral guardians decided that a "hero" character like Brer Rabbit could not be naughty or engage in rough violence. So they AVOIDED PUBLISHING most stories in which Brer Rabbit initiated the conflict by taking advantage of Brer Bear, or otherwise fought unfairly against Brer Bear. Brer Rabbit HAD to be a kindly role model. Thanks to the carefully chosen stories that were published, that's what happened.
And this had the effect of giving readers the idea that Brer Bear could only want to kill Brer Rabbit because Brer Bear was evil. What other reason could Brer Bear have for hunting an innocent good guy?

In the 1970s, Egmont began to make their own Brer Rabbit and Big Bad Wolf stories. The writers and artists had grown up on the stories Egmont published in the 1950s and 1960s. They understandably didn't KNOW about the stories Egmont HADN'T published (there was no Inducks in those days).
So they continued what they saw as the tradition of Brer Bear being an unprovoked villain in the rabbit stories and a generally good guy in the wolf stories. Eventually there was even a character guide written that said "the bear has a different personality and lifestyle from one series to the other".
The distinction grew and grew until, by the late 1980s, Brer Bear in the rabbit stories wickedly wanted to eat every smaller, weaker animal in the forest, while "Farmer Bear" in the wolf stories was a noble hero, defending the pigs because that's what Farmer Bear did.
These were not necessarily bad stories: but just as the character guide made clear, the bear was basically schizoid.

As properly defined and understood, though, the "real" Brer Bear isn't supposed to have a split personality. He's just one big, tough likeable dummy who is friendly until you offend him.

(P. S. I shamelessly copied this text, with minor alterations, from some stuff I earlier wrote for the German Disney online forum and for NØRD-NYT— where some of you may have read it before.)

Peder Kåre skreiv:
"Dessuten er det også mulig at Bamse jakter på Langøre fordi han er ganske irriterende."

Peder, I forgot to quote this statement in my lengthy letter (preceding), but yes, you hit the nail on the head!

Thanks for the explanation, David!

I tilfelle nokon hadde problemer med å skjøne kven det var David snakka om, her er ei kort oversikt...

Brer Bear / Farmer Bear = Bamse.
Big Bad Wolf / Zeke = Storeulv.
Brer Fox = Mikkel Rev.
Brer Rabbit = Langøre.

...akk, eg skulle verkeleg ønskja at Storeulv kunne ha beholdt namnet Zeke i Noreg og!

Hm, veldig interessant.

Noen som vet om det er mulig å få lest noen av de Brer Rabbit-historiene som ikke ble utgitt av Egmont? (Scannede historier eller bøker som kan kjøpes)

Men ja, i de aller første Langøre-historiene som ble trykt i Norge tidlig på 50-tallet var Langøre absolutt ingen hyggelig fyr.

Olaf Solstrand skreiv:
"Handlingen i "Song of the south" foregår jo også for ganske så lenge siden-før den amerikanske borgerkrigen(fortelleren uncle Remus er en svart slave)."

Her tar du desverre veldig feil, men det er en forståelig feil. Handlingen i Song of the South er lagt til like etter borgerkrigen, og det er på grunn av disse vanskelige tider at faren sender mor og barn avgårde mens han rydder opp i problemene i byen. Onkel Remus er ikke slave, selv om man fort kan få det intrykket.

Det er pga denne problemstillingen at Walt Disney Company til dags dato ikke har gitt ut denne filmen på leie eller kjøpevideo i USA. Den ansees for å være rasistisk med tanke på at Onkel Remus fremstilles som en glad og fornøyd "slave" selv om han i bun og grunn ikke burde være det.

Beklager, det var Sleipe Simon som skrev det jeg svarte på og ikke Olaf Solstrand.

Lars Olav skreiv:
Den ansees for å være rasistisk med tanke på at Onkel Remus fremstilles som en glad og fornøyd "slave" selv om han i bun og grunn ikke burde være det."

Hvordan kan filmen være rasistisk når onkel Remus er en snill mann som seerne har sympati med?