Min vurdering er at man ikke går på tvers av hva han har skrevet, f.eks at Skrue skal ha møtt Magica før de møttes på kontoret hans i den første historien. Og i tillegg at figurene har faste og uforanderlige egenskaper som at Anton alltid er heldig, Skrue er gjerrig etc.

Innlegget blei sist redigert 06.12.2005, 23:39 av Olaf Moriarty Solstrand

Vil ikke dette du beskriver først være det å være å tro mot tidslinjen i Barks forfatterskap ? I mine øyne er det å være tro mot Barks mere det å bevare figurene sine personligheter og særtrekk. Det vil si det du beskriver til slutt.

Innlegget blei sist redigert 05.12.2005, 13:02 av MikroMidas

Jeg for min del tolker Barks slik at Skrue ikke er gjerrig. Han bare later som for å ha pengene sine i fred. Det går igjen i flere historier.

MikroMidas skreiv:

Stemmer.

Vil det si at du også fjerner deg fra tidslinja i Barks forfatterskap og godtar at for eksempel magica dukker opp før Barks introduserer henne i pengebingen første gang ? Og kanskje legger mere vekt på å bevare personligheter enn tidslinjen ?

Innlegget blei sist redigert 05.12.2005, 13:09 av MikroMidas

Einherje skreiv:

Øh... ja, pengene i fred fordi han er gjerrig, og omvendt. Men kynisk var han derimot ikke under barks, ihvertfall ikke i så stor grad.

Pocket skreiv:

Jeg har forstått det slik at du ikke er så bevandret i Barks sine serier. Etterhvert som du får CBSV kompletert vil du oppdage at Skrue faktisk er en meget gavmild "person".

MikroMidas skreiv:

Nei jeg mener begge deler. Jeg legger vekt på både tidslinjen og personlighetstrekkene. Men Magica kan meget godt dukke opp i en historie før hun treffer Skrue første gangen, men hun må da i den historien ikke treffe Skrue.

Innlegget blei sist redigert 05.12.2005, 13:29 av Scrooge

Einherje skreiv:

Trenger vel ikke å være Norgesmester i Donald for å fatte at Skrue er gjerrig på pengene sine, og det har han alltid vært. Selvfølgelig har han sine øyeblikk, men du prøver å forfine det at han er gjerrig ved å si at han later som han er gjerrig for å få ha pengene sine i fred. Og hvorfor vil han ha pengene i fred? Jo, fordi han er gjerrig vel...

Scrooge skreiv:

Man kan jo tenke seg at Skrue faktisk har møtt Magica før det første møtet som Barks har beskrevet. Det kan jo være slik at Skrue i Barks sin historie hadde glemt at han hadde møtt henne tidligere.

Eksempler på Skrues dårlige hukommelse ifht. sine motstandere finner vi hos Barks i f.eks. "Skrue i Pengegaloppen", der Skrue igjen møter G.Gråstein, men ikke husker han, tiltross for hyssing-rulling i Afrika.

Nå er det en stund siden jeg har lest den første historien, men slik jeg husker den så var det ingenting som tydet på at Magica hadde møtt Skrue før, tvert imot så vidt jeg husker så var det en kommentar hun kom med som tydet på dete. Så at ingen av de husker hverandre blir for søkt. Og hvorfor skulle de ha gjort det? Magica hadde ingen interesse av Skrue før han ble steinrik, det var derfor hun ville treffe han for å få en mynt.

Pocket skreiv:

Han later som han er gjerrig fordi han ikke vil skille seg fra elsklingene sine.

Det er utallige historier av Barks der du får se Skrues virkelige sinnelag komme opp i dagen. Hva han gjør mot Gyldne Gulda for eksempel. Det er nok av bevis for mine påstander der ute. Bare let & les.

Jeg er enig i at Skrue egentlig slett ikke er så gjerrig, og at han verdsetter familien (Donald og guttene) mye høyere enn pengene. Han har forstått at penger ikke er alt, men opprettholder den gjerrige "fasaden" for å slippe å forholde seg til endring.

Det er svært mange historier hvor jeg ikke kjenner den virkelige Skrue igjen i det hele tatt fordi han er gjort latterlig gjerrig, det var bl.a. en for en tid tilbake som virkelig tok helt av. Da var guttene gjester hos Skrue på et hotell e.l. som han eide og var livredde og blåfrosne fordi Skrue hverken ville sette i lyspære eller sette på varmen. Dette syntes jeg slett ikke noe om, for slik er han tross alt ikke, etter min mening.

Det kan være at Skrue ikke alltid ser behovene til andre fordi han selv har et svært nøkternt behov. Han tåler å fryse for å spare penger,og han tenker ikke nødvendigvis at andre ikke tåler det. Slik jeg tolker Barks og Skrue så er han gjerrig men han har storsinn.

Innlegget blei sist redigert 06.12.2005, 12:55 av Scrooge

Slik jeg tolker Barks, er ikke Skrue egentlig gjerrig. Han vil ikke bruke penger fordi han har et personlig forhold til hver enkelt mynt/seddel. Verdien på formuen er fullstendig uinteressant. Don Rosas Skrue derimot.... sint, sur, svetter som en... svetter noe enormt. Som alle andre i Rosas univers. Må lukte noe forferdelig i DonAndeby. Rosas Skrue er gjerrig, Barks Skrue er en skrue.

Huh, eg har aldri oppfatta Skrue som gjerrigare og surare i Dons historiar enn i Barks - omvendt, om noko, sjølv om du har rett i at Barks heller ikkje framstilte Skrue som spesielt sur.

176-761 skreiv:
Don Rosas Skrue derimot.... sint, sur, svetter som en... svetter noe enormt. Som alle andre i Rosas univers. Må lukte noe forferdelig i DonAndeby. Rosas Skrue er gjerrig, Barks Skrue er en skrue. }}

Dette er jeg ikke enig i, Don Rosa har en egen evne til å menneskeliggjøre Skrue fordi han viser alle sidene ved han, både den svettende og grinete, men også den ydmyke og vemodige.

Enig med Solveig der! Som alle andre har Skrue flere sider. Hvem i alle dager går rundt og aldri er sur, eller aldri svetter? Og min mening er at Don Rosa viser mangen av sidene til Skrue. Flere ganger har Don vist at Skrue egentlig er god på bunnen.

Innlegget blei sist redigert 17.12.2005, 22:01 av Ted

Vel, Don Rosa er en elendig tegner.

Det er der du tar feil;-)