Vil dere si at Andeby er mer et samfunn basert på Kant eller Bentham?

Vil si fetter Anton helt klart er en teleologisk person, i og med at han er så egoistisk og kun streber etter egen lykke uten å tenke på Donald sin ulykkelige sjebne. Ikke mye 'kategorisk imperativ' der i gården?

Mikke er kanskje mer inspirert av Kant, i og med at han tydeligvis er ute etter rettferdighet... eller? Er ikke så flink på Mikke.

Noen som har noen tanker rundt dette? Vil tippe Admin kanskje har?

S,

Innlegget blei sist redigert 25.11.2005, 06:42 av Olaf Moriarty Solstrand

Vel ... vil kanskje seie at fleire av innbyggjarane i Andeby går ut frå ein deontologisk tankegong, sjølv om det sjølvsagt ikkje vil seie at konsekvensar er uviktig. Dei fleste i Andeby vil nok vurdere benthamske lyst/ulyst-kalkyler ganske ofte (noko eg forsåvidt må leggja til at eg synest at det blir svært gode teikneseriar av), sjølv om dei ikkje gjer det like «matematisk» som Bentham gjorde, men samtidig set dei seg enkelte grenser som det er heilt uaktuelt å krysse uansett konsekvens.

Eit eksempel: onkel Skrue har jo hatt som mål heile livet sitt å bli stor og rik. Det er det han har jobba mot, og han har vurdert mykje av det han har gjort med tanke på dette målet, det gode liv, som ein slags kapitalistisk/kommersiell versjon av dydsetikken til Aristoteles. OK, så langt er denne tankegongen veldig teleologisk. Men Skrue ønska ikkje å bli rik same kva. Han ønska nok heller ikkje å bli lykkeleg same kva. Han sette seg eitt mål: «I'm going to be tougher than the toughies and smarter than the smarties! And I'll make it **square!** » (Barks, «Den lure onkel Skrue», 1952) Altså, målet er å bli tøffare enn tøffingane og smartare enn smartingane. Men i tillegg har han ei grense han aldri kjem til å krysse. Han skal gjera det på ærlig vis. Han pålegger seg altså ei plikt - og då er vi straks inne på kantiansk deontologi. Å gjera ei uærlig handling for å oppnå eit positivt sluttresultat, slik nok både Bentham og Aristoteles ville ha gjort, er uaktuelt for Skrue i den samanhengen.

Eg vil tru at mange av innbyggjarane i Andeby har det på same måte. At dei i stor grad er utilitaristar, men at dei samtidig pålegger seg ein del plikter som det er heilt uaktuelt for dei å bryte med, og resultatet blir at vi sit igjen med ein kantiansk deontologisk filosofi. Men samtidig trur eg at både deontologi og teleologi er sterkt representert i alle innbyggjarane i Andeby.

Samtidig har du nok rett i at det ikkje er så veldig mykje kategorisk imperativ hos fetter Anton, men er det fordi han er ein teleologisk person? Eg er ueinig, fordi eg føler at nettopp hos fetter Anton betyr konsekvensar og sjansar absolutt ingenting. Han får alt han ønsker seg uansett, difor planlegger han aldri noko som helst. Han tenker ikkje på konsekvensane av det han gjer, og kan difor ikkje akkurat kallast konsekvensetiker - vi kan kanskje seie at målet han veier alle sine handlingar opp mot er det gode liv, men eg føler likevel at Anton lever i augeblikket. Vil nok tru at Anton **har** eit kategorisk imperativ, han bruker det berre ikkje like ofte som andre.

Der skrev jeg pokker et laaangt svar, også logga siden seg ut i mellomtiden før jeg fikk postet det, og så forsvant alt. Nei, nei, nei. Skal svare på nytt i kveld istedet. Takk for godt svar! Interesting!

S,

Innlegget blei sist redigert 11.11.2005, 12:04 av Saragossa

Lange innlegg bør skrives i Word eller lignende... Deretter, Klipp & Lim inn her. Just saying...

Saragossa skreiv:

Kant var langt mindre av en samfunnsfilosof enn f.eks. Niccoló Macchiavelli, David Hume, John Locke, Adam Smith, Karl Marx og Ayn Rand. Kant var mest opptatt av å filosofere omkring det eksistensielle og er velkjent for å skille mellom "Ding an sich" (tingen slik den faktisk er) og "Ding für mich" (tingen slik den blir oppfattet).

Det eneste det er å si om denne Bentham er at det vel ikke kan være tvil om at Beckham er langt mer kjent.

Innlegget blei sist redigert 11.11.2005, 19:50 av Sigvald

Sigvald skreiv:

Han hadde då ein del moraletikk (som den greia med at ei kvar handling kun er rett dersom det vil fungere at alle andre gjer same handling i same situasjon på same resonnement... er for lenge sidan eg tok exphil til at eg hugsar det fancy namnet ;-) ) o.l. som er høgst relevant når ein ser på karakterenes atferd og samfunnssyn?

...

Eg er mållaus. Korleis i **Helheimen** meinar du det der er relevant for noko som helst på denne tråden?

Det er jo mange filosofar som har spelt fotball. Greit nok er ikkje (mildt sagt) Beckham ein av dei, men me har jo store artistar som td: Sokrates, Leonardo, Rafael osv. Fotball er som livet, noko Donald hadde vore einig i...

Sigvald skreiv:

Heh, vi snakka faktisk om etikk her, ikkje om samfunnsfilosofi. Etikk deler vi gjerne inn i teleologiske etikkar (nytteetikk; dei som fokuserer på handlinga i lys av målet) og deontologiske etikkar (pliktetikk; dei som fokuserer på handlinga utan hensyn til målet). Bentham, og forsåvidt òg Aristoteles, er den store representanten for dei teleologiske, medan Kant er den store representanten for dei deontologiske.

Men når du nemner David Hume, må vel Kant òg med i regla vel, ettersom hovudmålet til Kant strengt talt var å motbevise alt det Hume hadde sagt?

Uansett er Kant ein av dei filosofane som jobba på eit absolutt breiast spekter. Han har vore innom både praktisk filosofi (anskuelsesformer og forstandskategoriar), teoretisk filosofi (fri vilje, det kategoriske imperativ) og etikken (pliktetikken).

Olaf Solstrand skreiv:

Absolutt. Det er (med mogeleg unntak av Platon) **ingen** filosof eg har støtt så ofte på i ikkje-filosofiske fag som Kant, og det tyder på at han har vore inne på det meste.

Og når blir Andeby del av ex.phil.-pensum?

Karamell skreiv:

Blir neppe ein del av pensum, det fell utanfor hovudtemaet. Men det burde ikkje vere noko problem å ta utgangspunkt i Andeby i eins oppgåve/eksamensbesvarelsar på exphil. :-D

Hehe, som Olaf sier så tenkte jeg deontologisk mer i form av etikk enn samfunnsfilosofi.

Etikk går oftest ut på enkeltmennesket, men særlig i Kant sin etikk så snakker han jo mye om at enhver person i et samfunn burde i vanskelige avgjørelser tenke seg mer etter om ditt valg hadde vært greit om alle hadde gjort. Det fancye begrepet heter "kategorisk imperativ".

Når det gjelder Fetter Anton så har jeg funnet ut at han lever i en slags unik (og dessuten ganske overnaturlig) situasjon der han jo lever etter en tvunget teleontologisk livsstil. Uansett om han vil det eller ikke så har han flaks og lykke i alt han gjør, og blir tvungen til et Aristotolisk liv med mest mulig nytelse. Klart, nå er han jo en arrogant snobb og liker sin flaks også... men nå er han jo ikke ond heller da.

Onkel Skrue er et spennende eksempel ja. Å kalle han en deontolog er interessant, men ville fortsatt kalt han en telelontolog... fordi han han driver(og har drivet) en veldig intens måletikk hele sitt liv.
Ville kastet han inn hos Bentham. Han har brukt lystkalkylen veldig fornuftig, og som Mills kritiserer med Bentham også prøvd å putte mer kvalitative inn i kalkylen fremfor bare kvantitiative.
Skrue ville f.eks ikke kokt en baby for å få en million kroner.

Av de i Andeby jeg oppfatter som mest denotologiske ville kanskje være Mikke Mus. Som dektektiv og diverse er han jo veldig opptatt av rettferdighet, og teleontologiske-gått-over-grensen-forbrytere som Svarte-Petter, Ørnulf Ørn, Mikro-Midas, Spøkelseskladden og hva de nå heter alle sammen.

Om the man himself Donald Duck er en deontolog eller teleontolog er noe jeg ikke kommer frem til.
I sin første opptreden noensinne (The Wise Little Hen) fremstår han dog som en nytelsessyk liten drittsekk i lag med den neste enda verre Peter Pig, og får svi for sine gjerninger også. Helt klart ikke særlig opptatt av plikt. Denne filmen er jo forøvrig som den skulle vært lagd av Kant i egen person som ren propanganda for barn. Her vises det hvorfor det kategoriske imperativ er så viktig.

Senere Donald er en helt annen sak. Den Donald vi kjenner i dag er jo en mer sympatisk og stakkarslig folkefigur, som kanskje prøver både å nå mål og plikt så godt han kan, men får som regel ikke til noen av delene noe særlig.. men virker svært glad og optimistisk fortsatt.
Kanskje derfor så mange i Norge liker han så godt? Bare en tanke.

Og Andeby burde definitivt føres inn i Ex-fil.

Hm, eg meinar Donald er ganske teleologisk, eg. Han er enormt egosentrisk - sjølv om han av og til òg framstår som omtenksom familiefar føler eg det er langt fleire historiar der han utnytter trillingane kynisk - og har relativt få skruplar. Faktisk er det høgst beteknande at han utskjeller Skrue for å vere umoralsk utnyttande til stadigheit, då dette **går** **ut** **over** **Donald** **sjølv,** medan han i realsjon til trillingene ofte utnyttar dei vel så mykje som Skrue utnyttar han. Han går relativt langt over moralske grenser i sine feider med naboen, for ikkje å snakke om i sitt forsøk for å sabotere for Anton. Donalds person, slik eg ser den, sentrerer rundt kva som er det han anser som umiddelbart mest praktisk og lettvint for seg sjølv. Han er utvilsomt ikkje noko kjenslelaust dyr som blåser i alle andre, men han har ei veldig sterk egosentrisme og eit endå sterkare temperament og sjølvrettferdigheitskjensle som driver han til å overkøyre sine betre sider gong på gong for sin eigen umiddelbare profitt si skuld.

Innlegget blei sist redigert 13.11.2005, 15:16 av Loke Aesir

... er teleontologisk i det heile tatt eit ord?

Sorry, Saragossa sin måte å skrive det på forvirra meg, så eg visste ikkje heilt kva eg dreiv med. ("And then I got confused and dropped a bomb on our on lot"-logikk)

Absolutt ikke. *piske segselv med belte*

Saragossa skreiv:

Trur ikkje at slik oppførsel er medisinsk anbefalt folk over femti.

Nei, vent... slik oppførsel er neppe medisinsk anbefalt **nokon.** :

Da har du aldri vært i et S/M-miljø.

Nei, stemmer det. Anbefalar dei det **medisinsk** altså? Høh.

Jah. Det gir dem jo en slags form for glede og trim, og det antar jeg er medisinsk anbefalt?
Sunn fornuft det, som Kant ville sagt det.