Nei du kødder?? Så fett...!

Du kan ikke scanne det inn eller no da? For offentlighetens skyld?

OK, i fjor...

Har ikkje skanner, men har knipsa eit foto av det...

http://www.andebyonline.com/olaf/scarpa-j2003.jpg

(var kombinert julekort og takkekort for bursdagsgåva eg sendte han i 2002.)

Hvorfor blei innlegget til simon borte nå?

Uansett, fett! Men synes jo gamle Scarpa kunne spandert på seg en tegning, da. Hvis ikke det var på andre sida eller no?

Nei, det var ikkje det...

...men Scarpa har teikna ei heil historie for meg, så eg klagar ikkje på sånt. :-) (sjølv om eg rettnok ikkje får dei teikningane...)

Når eit innlegg plutseleg forsvinner, pleier det å vere fordi nokon slettar det. I dette tilfellet reknar eg med at det var Sleipe-Simon sjølv som sletta det?

Stemmer...

Vi kom kanskje litt off-topic nå...? "Hvem er den beste Donald-tegneren?"
Vil framheve Rosa, Barks, Rota, Esteban, Colomer, Vicar, Heymans, Ferioli og Taliaferro jeg. Glemte sannsynligvis noen i farta.

Sleipe-Simon skreiv:
"Peder Kåre skreiv:
Heller ikke om Walt Disney og Ub Iwerks hadde starta hele greia, men de trenger ikke være spesielt gode av den grunn."

Det kan ikke sammenlignes. Walt Disney var foretningsmannen som startet opptegnefilmimperiet. Men Carl Barks var jo en kunstner som skapte alle de geniale figurene i Andebyuniverset(dvs. nesten alle)."

Duoen Iwerks/Disney startet faktisk hele greia og dermed også de mest grunnleggende figurene, uten dette arbeidet ville ikke Barks fått det grunnlaget han trengte for å skape sine historier. På samme måte har Barks laget et grunnlag som andre historiemakere kan bygge videre på.

Det er egentlig en ganske latterlig tanke at en persons produkt må være det beste av den typen produkt bare fordi denne personen var den fant opp produkttypen.
Ingen vil vel påstå at de første bilene var bedre enn dagens bare fordi de var først.

Ikke misforstå meg, jeg er en stor beundrer av Barks. Jeg er bare blitt grundig lei av at folk hele tiden påstår at han MÅ være den beste på grunn av figurene han skapte.

D er jo så klart carl barks han er en helt fantastisk tegner og skaper jeg elsker historiene.

Don Rota skreiv:
"Hvem er den beste Donald tegneren gjennom tidene..?

Don Rosa, Carl Barks, Al Taliaferro, Vicar,
Marco Rota, Daniel Branca, Mau Heymans,
Bas Heymans, William Van Horn,
Romano Scarpa, Flemming Andersen,
Daan Jippes osv.. ?"

Don Rosa så klart !

CARL BARKS!

Han er erklært som den beste tegneren...!

Si dere enige i det!!!!

1-2-3!!!!!!!!!!!!

Klemzz

Hvem er ikke enig i det?

Don Rosa har mye mer detaljer. Carl Barks har flere og morsomere historier enn andre. Carl Barks og Don Rosa kan ikke sammenlignes!!

Marco Rosa skreiv:

That´s it. De er to hvidt forskjellige tegnere, med stiler som Jing og Jang. Don Rosa skriver sine historier med referranser til Barks klassikere, men Rosas tegnestil er ikke i nærheten av Barks´. Min personlige favoritt av de to er Rosa, men begge to er mestere - på hver sin forskjellige måte.

Innlegget blei sist redigert 31.01.2008, 12:15 av Jonas Larsen

Så er vi (og denne tråden) i gang igjen. Med fare for å virke arrogant, syns jeg personlig at tittelens problemstilling er forholdsvis uinteressant. For min del er det ikke tvil i min sjel om at donaldismens ukronede mester har stått støtt på sin påle siden sent 40-tall - og gjør det fortsatt. Muligens en konvensjonell holdning, men hvem har sagt at konvensjonalitet ikke kan målbære det Sanne og Skjønne?

Hvem som fortjener andreplassen, er etter min mening atskillig mer diskutabelt. Mange later til å ha sansen for en kar som skjuler sine åpenbare kunstneriske begrensninger med omstendelige detaljer og minutiøse (etter min mening "grumsete") skraveringer. Man kan beundre det donaldistiske engasjementet og viljen til å gjøre diverse tidligere småfortellinger til Én Stor Fortelling. For min del strander det hele imidlertid på en altfor "katalogiserende" holdning, som ødelegger vitaliteten, gleden og humoren i de historiene han selv etter alt å dømme anser som sin fremste inspirasjonskilde. Litt trist, egentlig. På andreplassen etter ANDEtegneren framfor noen foretrekker jeg personlig den klassiske MUSEtegneren: Gottfredson. Og på tredjeplass? Vel, det blir nok den mannen som best har gjengitt BÅDE ande- OG museverdenene: Romano Scarpa.

Når det dreier seg om manusforfattere (et sørgelig underkjent kapittel i donaldistisk forskning), er det mange navn som bør nevnes i tillegg til de tre ovenfornevnte. Jeg har noen synspunkter, men dette bør vi kanskje spare til en annen tråd?

Innlegget blei sist redigert 06.02.2008, 03:14 av Karamell

Karamell skreiv:

Det er vel kanskje denne slags "syting" og forutinntatte holdninger mot stuktur og kontinuitet som har medført at Don Rosa langt på vei synes å ha gått lei av å lage historier for Egmont. Barks' klassikere kan selvsagt leses som selvstendige småfortellinger, men likefullt hører de også hjemme i samme univers - det kan derfor ikke være galt å se dem i en større sammenheng.

Jeg for min del foretrekker såvel Don Rosa som Paul Murry foran disse. Gottfredson var dog en glimrende forteller og Scarpas historier er også underholdende lesning.

Innlegget blei sist redigert 06.02.2008, 21:29 av Sigvald

Sigvald skreiv:

Pussig hvordan folk som er enige med deg alltid er "seriøse" mens de som er uenige blir beskyldt for syting og forutinntatte holdninger. Er det kul umulig for deg å diskutere uten å fornærme dine med-debattanter? Jeg kan ikke se at Karamell verken syter eller er forutinntatt. Men hun er inne på noe som jeg tror er viktig: Et fleksibelt ande-univers gir mye større rom for gode og varierte historier fordi forfatterne ikke hele tiden behøver å ta hensyn til en fastlåst kontinuitet som blir mer og mer begrensende ettersom tiden går.

Én ting er serier som forteller en avgrenset historie fra begynnelse til slutt, som for eksempel "Bone". Her er selvsagt kontinuitet både viktig å nødvendig. Men i serier som er karakter-drevne og som skal gå over flere år, nytter det bare ikke. Se hva som er skjedd med de som har prøvd, for eksempel enkelte superhelt-serier. Det går bra en stund, men etter hvert stopper det opp og man blir nødt til å ty til "re-inventing" eller "alternate reality" for å kunne by leserne noe nytt.

Nils Petter skreiv:

Her legger du nok litt mer i mine kommentarer i denne tråden, enn det som har vært min mening. Jeg er ikke ute etter å skape unødig turbulens, og beklager dersom mine kommentarer kan tolkes i den retningen.

Les hva Karamell skriver før du kritiserer meg:

En uttalelse som er sterkt negativ i forhold til Don Rosas talenter. Don Rosa på sitt beste er en meget habil tegner - mange av hans covere er klare beviser på det.

Det som jeg synes er mest trist er alle påstandene om at Don Rosa ødelegger "magien" hos Barks eller legger begrensninger på andre forfattere. Jeg kan ikke se at Don Rosa har ødelagt noe som helst for donaldismen - tvert i mot er han hovedårsaken til den fornyete donaldistiske interessen som vokste frem fra ca. 1990. Mye av dette skyldes nok hans særegene stil i forhold til kontinuitet o.l. En slik vinkling synes jeg at det bør være rom for.

Innlegget blei sist redigert 07.02.2008, 00:13 av Sigvald

Sigvalds reaksjon er like forutsigbar som at dag følger natt, og jeg gidder ikke kommentere dette ytterligere.

Imidlertid er det en annen ting som nettopp slo meg: Vi diskuterer jo her hvem som er den "beste" tegneren. Men kanskje det er en fare for at vi forveksler denne problemstillinga med hvem som har vært mest innflytelsesrik? Jeg vil fortsatt insistere på at Barks er en svært dyktig tegner (iallfall innenfor de rammene han opererer), men man kan kanskje likevel banne litt i den donaldistiske kjerka og antyde at det likevel er en mulighet for at det fins Disney-tegnere som "objektivt sett" har et enda større kunstnerisk talent, og som følgelig må betraktes som "bedre" tegnere?

Et navn som plutselig dukket opp, var Al Hubbard - en tegner som vel ytterst sjelden dukker opp på donaldisters 10 på topp liste. Hubbard var som kjent mannen bak noen av de mer "naturalistiske" Disney-seriene på 50- og 60-tallet, særlig basert på langfilmer (Fant, Aristokattene m.fl.), men også den som tegnet de opprinnelige, klassiske Klodrik-historiene. Han har en særegen "poetisk" strek som skiller seg ganske mye fra stilen i Barks-tradisjonen. Han kan selvfølgelig ikke sies å tilhøre den donaldistiske "kanon" i samme grad som Barks, Gottfredson osv., men det betyr ikke at han (og andre), ut fra rent kunstneriske kriterier, ikke kan tenkes å være en "bedre" tegner. Bare en tanke.

Karamell skreiv:

Selv om vi avgrenser oss helt til det rent estetiske ved de ulike tegnernes tegninger, vil jeg mene at Don Rosa holder godt mål som tegner. Selv har jeg plakatutgaver av noen av hans covere på veggen - de er bare flotte, både hva gjelder strek og komposisjon.

Et interessant spørsmål. Barks innrømmet jo selv at han ikke var noe naturlig tegnetalent, og han måtte virkelig slite for at resultatet skulle bli så bra. Han har beskrevet papirkurven som sitt viktigste arbeidsredskap.

Så det finnes nok tegnere som er mer talentfulle i den forstand at de har en mer naturlig og dynamisk strek. Jeg har stor sans for Al Hubbards myke penselstrøk, men jeg kunne også tenke meg å nevne Carl Buettner som var art director hos forlaget Western, og som kanskje er mest kjent for sine Lilleulv-historier. Hans tegninger har en spenst og flyt som går utenpå det meste.

I Trøndelag sier vi: "Kvar sin tytj!!"
I Rogaland sier man vel: "Smagen er som bagen, den er delt", eller hva?
Tenk så kjedlig verden hadde vært om alle likte det samme!