Antar at de fleste her nå har lest historien 'Stevnemøtet' i DD nr.38. Det ikke alle er klar over, er at dette er nærmest en kopi av en av de aller første amerikanske seriene med Klodrik, for i originalen er det Klodrik som ber Madam Mim ut på dans, ikke Jensen, og dessuten er ikke Dolly med opprinnelig. Også tegnemessig er flere av panelene i ukens historie så godt som identiske med serien utgitt i WDC nr. 304 i 1966 (og i Norge i nr. 40/66), og dette gjelder de fire panelene der Madam Mim mottar telefonen fra Donald og hennes reaksjon etterpå, samt avslutningsbildet der hun klasker til Donald, sittende i bilen. Til og med Mims armbevegelser er like, selv om det er forskjellige tegnere, da originalen er tegnet av Tony Strobl.

Litt mer om dette kan leses på www.donaldbladet.com i høydepunkter 1966.

Tenkte bare jeg skulle nevne dette...

Innlegget blei sist redigert 28.09.2005, 12:45 av Olaf Moriarty Solstrand

Sånt gjør meg kvalm as... seriøst. En av grunnene til at jeg holder meg til klassikere.

Innlegget blei sist redigert 22.09.2005, 04:42 av Pocket

Pocket skreiv:

Selv Carl Barks kopierte seg selv. Dette er ikke noe nytt, trøst deg med det.

En ting er å kopiere seg selv, men her har man tydeligivs bare stjælt hele historien og gitt den en ny innpakning, mest sansynlig fordi den skal slå an hos dagens lesere. Big difference det vettu...

Synes egentlig at det originale versjonen er den beste også, selv om den bare er på 3 sider. Den er dermed mer 'kompakt' og rett på sak, noe som fremhever poenget med historien. Tegningene i begge versjonene er bra, men sammenligner man spesielt de rutene som er nesten identiske, må jeg likevel holde en knapp på Strobl.

Innlegget blei sist redigert 22.09.2005, 12:30 av Halvor

Pocket skreiv:

Kommer an på øyet som ser. Jeg kan garantere deg at 99,9% har ikke lest den originale historien, de var ikke en gang født da den ble tegnet, og de kommer ganske så sikkert ikke til å lese den noen gang heller... Så la de nå kopiere gamle idèer. Plager ikke meg.

Nei, men det plager meg. Til slutt er det bare massprodusert møl som kommer på trykk. Hvorfor ikke bare trykke den gamle historien da??

Plager ikkje meg at dei gjer slikt, men dei burde gjere det tydeleg at dette er ein ny versjon av ei gamal historie og skrive dette ein eller annan stad i bladet. Er heilt greit at dei reproduserar gamle historiar i ny innpakning, men dei burde vise dei som laga den opprinnelege historia nok respekt til å skrive "basert på [historenamn] av [teiknar og forfatar], sist trykt i [blad]" e.l. (Eg har ikkje lest bladet enno, så meir enn det kan eg ikkje sei til dette :P )

Eller kan det være en tabbe som Egmont har gjort at de ikke har oppdaget at det er et manus fra en gammel historie.

Helen skreiv:

Tror nok ikke det. Har lest flere historier som er nærmest blåkopier av eldre historier. Der vil jeg spesielt nevne en siders Mikke-historier.
Tror nok takhøyden er stor i Egmont på akkurat det der.