Vet ikke om det har vært diskutert før så jeg tar sjansen.
Hvorfor er det nettopp denne fortellingen som først og fremst slår en når man tenker på historiene til Carl Barks? De fleste oppgir denne som sin yndling, og det var også denne jeg selv likte best da jeg var liten. Og jeg som vanligvis foretrakk tidsreiser og reiser i rommet o.l.
Kan det være at den slår på en eller annen streng i underbevisstheten som tiltaler mennesket? Noen psykologistudenter her?

Jeg tror for min del at en grunn, er den gode oversettelsen som ble brukt her i Norge i 1963 da den kom ut første gangen her. Tror også det appelerte veldig at de liksom pratet NORSK( Vossadialekt).
Historien var jo også veldig god, fra start til slutt. Lite dødpunkter og at den er fra den sene urdonaldistske tidsalder med høy rostrilongituekvotient.

Einherje skreiv:

say what?

eggemysteriet er jo simpelthen barks på sitt beste.. og ingenting slår glemte sivilisasjoner

gaute hjartåker skreiv:

Du må gå på biblioteket og låne boka "Donaldismen" og lese denne fra perm til perm

Innlegget blei sist redigert 21.04.2005, 09:48 av Diff

gaute hjartåker skreiv:

Direkte "oversatt til norsk" blir rostrilongitudekvotient det same som nebblengdeforhold. Den gamle donaldistiske teorien (Jon Gisle) om at kvaliteten på ei historie kan målast ut av den relative lengden på Donalds nebb ... nebblengden delt på hodehøgden når hovudet er sett rett frå sida eller noko sånt ... i dei beste gamle Barks-historiene er vel rostrilongitudekvotienten på rundt 1.2.

ah! takk for forklaring.
veldig høy nerdekvotient på det ordet

gaute hjartåker skreiv:

Det var også meningen.

Som tidligere nevnt; Fra Jon Gisles "Donaldismen". Ta ikke boka for alvorlig.

Interessant observasjon. Selv om det ikke er ment så seriøst kan det jo være at det ligger noe sannhet i det.
Nynorsken blant innbyggerne i byen kan være en av årsakene til populariteten blant nordmenn, men det blir vel individuelt. Også utenfor Norge er dette eventyret populært. I sin tid ble det vel også ganske mye bråk omkring denne historien nettopp pga nynorsken. Faktisk så mye at alle snakket bokmål i en senere utgivelse (denne utgivelsen "jukset" også med slutten ved at den lille epilogen ble klippet bort).

Bavilongen skreiv:

Det er vel en historie med en "cliffhanger" som avslutter hver eneste side og driver historien fremover. Tapte sivilasjoner og noe så absurd som firkantede egg er vel også noe som gjør historien til en virkelig klassiker.

I DK gælder i hvert fald også den grund at historien har været udgivet mange gange - både i Ugebladet, i en af de store jeg-bøger, i et klassiker-særhæfte, som tillæg eller udvidelse til ugebladet og i Carl barks' bedste - den er altså kendt af mange. Hvis man nævner de firkantede æg fra Peru, vil lytteren ikke sige say what, som en her gjorde til RLK-begrebet, men lytteren vil nikke genkendende og måske huske hvornår han/hun selv læste serien for første gang.
Jeg kan huske min egen første læsning - det var i 1990 da jeg netop var begyndt at købe bladet hver uge for mine egne penge. Da udkom den her klassiske serie - og et par uger efter kom der endda en fortsættelse.
Da dansk TV 1's program Hvad er det værd optog mig til et kommende program var der da heller ingen af de udsendte der ikke kendte Peru-serien. Når TV omtaler Barks er det blandt andet den serie der er med i baggrunden -
Barks omtaler jo selv dens popularitet som et resultat af en perfekt opbygning - et fremragende plot. netop det at man bare må læse videre - serien er spændende (også 27. gang man læser den, måske mest bare for hyggens skyld)
Og lad os nu endelig ikke undervurdere betydningen af NOSTALGI!

AC skreiv:

Du må ikke glemme å nevne at den "fortsettelsen" du her sikter til er "Tilbake til Gufseplassen" laget av den ikke ukjente Don Rosa

Sigvald skreiv:

Og i ganske mange sine øyne er dette en historie den ikke helt ukjente Don rosa IKKE burde laget noen oppfølger til i respekt for Carl Barks.

MikroMidas skreiv:

Og i mange sine øyne er dette en kommentar som kunne vært unngått i respekt for oss som ikke interesserer oss for sigvaldistisk-mikromidanske krangler

NetlAnd skreiv:

Krangel ??? Debatten gikk om Carl Barks sin historie om firkanteggene, når da Sigvald som vanlig bryter Don rosa inn i enhver diskusjon synes ikke jeg det er noe feil i å si fra hva akkurat jeg mener om den historien Sigvald prøvde å "sabotere" en god debatt med

Innlegget blei sist redigert 24.04.2005, 23:11 av MikroMidas

Ein ting som slår meg med denne historia, er formålet med at Donald og nevøane reiser til Andes i det heile tatt. Det er ikkje for å finne ein fantastisk skatt eller ein tapt sivilisasjon eller ein sjelden dyreart eller noko slikt. Formålet med reisa er å skaffe matvarer (egg), og grunnen til at dei er ute etter akkurat desse egga er at dei er så enkle å pakke. Formålet med reisa er å økonomisere hønsehald og eggeindustri. Donald og nevøane klarer å finne ein tapt sivilisasjon med eit høgst usedvanleg folkeslag og kanskje eit av verdas merkelegaste dyr. Synest folk at det er imponerande eller stort? Nei. Dei ville berre ha noko dei kunne tjene mykje pengar på. Donald klarer til og med å ta med to kyllingar tilbake til Andeby, og forskarane jublar, men straks dei oppdagar at begge er hanekyllingar, slik at dei verken kan verpe eller forplante seg, mister dei interessa heilt. Kven bryr seg om at dette fantastiske dyreslaget eksisterer, så lenge vi ikkje kan avle dei for masseproduksjon?

Lurer litt på om dette var meint som eit samfunnskritisk spark frå Carl Barks om kva vi fokuserer på? For dette biletet er jo eigentleg ganske korrekt. Eg aner ikkje kor mykje eg hadde engasjert meg / brydd meg / reagert dersom forskarar fann ein bortgøymd dal i Sør-Amerika der det budde eit isolert folk og eit dyreslag verda aldri før har sett maken til, men eg VEIT at eg hadde engasjert meg kraftig dersom Coca-Cola lanserte trelitersflasker. (og eg veit kva for eit av dei alternativa som avisene ville ha skrive mest om òg ...) Sjølvsagt ei heilt feil prioritering, men sånn er vi (vel, iallfall dei fleste av oss). Og då er det litt morosamt å tenkja på at ei av Carl Barks' beste historier verken handlar om gull eller diamantar, men om ein måte å økonomisere eggeindustrien på.

MikroMidas skreiv:

Alle vet at Sigvald har en tendens til å trekke Rosa inn i det meste, og alle vet at du kommer til å reagere. Kall det gjerne "en unødvendig diskusjon" dersom du synes det er et bedre uttrykk. Men ok, jeg skal innrømme at jeg kanskje møter meg selv i døren her. Hadde jeg latt din kommentar stå uten å kommentere, så hadde jeg kanskje vært nærmere det jeg forventer av deg. Sorry

Olaf Solstrand skreiv:

Etter å ha lest serien på nytt igjen i går kveld er jeg ikke tvil om at Barks har endel mere politisk snert i den historien enn det mange legger merke til. Det er alt i alt en fantastisk historie med "cliff hanger" på hver side som jeg mente det var. Selve reisen til andes (frem til firkant mennene dukker opp) tar 2/3 deler av serien .Men det blir ikke kjedelig, hele serien bygges seg opp mot slutten uten dødpunkter. Tror det er dramaturgien i historien og ikke detaljene alene som gjør serien så stor.

Olaf Solstrand skreiv:

Kanskje ikke rart at dette var en av historiene han trakk frem som sin
personlige favoritt flest ganger.

Netland skreiv:

Æsj, begynner jeg å bli SÅ forutsigbar kanskje vi kan møtes i svingdøren

jeg vokste opp med "jeg, donald duck"-utgaven av denne.. hvor den siste siden er redigert bort. derfor har jeg i ettertid alltid foretrukket denne versjonen fremfor den komplette.. nostalgi er irrasjonelle greier

MikroMidas skreiv:

Her er du igjen urettferdig mot Don Rosa. Alle som har lest bakgrunnen for at denne oppfolgeren kom vet at det var fordi var fordi Byron Ericson BAD Don Rosa om aa lage den, noe han ikke hadde det minste lyst til. Men han utforte jobben han var satt til, saa det er vel helst Byron Ericson og IKKE Don Rosa du bor gaa lops paa. Selv mener jeg at denne serien er en av de daarligste Don Rosa har laget og jeg synes selv at den ikke burde kommet ut.

Jeg forstaar at du irriterer deg over at Sigvald om at og om at maa trekke frem Don Rosa i enhver sammenheng, men da bor du anngripe Sigvald for det og ikke Don Rosa.

Sleipe-Simon skreiv:

Har Don rosa en EGEN vilje og integritet som kunstner ? Eller er det noe annet du prøver å si her ??

Se svaret mitt over

Ehh, hvor ANGRIPER jeg Don rosa, jeg bare sier noe JEG mener om serien, som jeg vet mange andre støtter, og det ser jaggu ta meg ut som du deler litt av mitt syn i den saken også.

Innlegget blei sist redigert 27.04.2005, 10:45 av MikroMidas