Fra tidlig 70-talls DD&Co har jeg vage minner om
1) den syklende sirkusbjørnen Bongo
2) en båt (!) ved navn Lille Tut-Tut (muligens tidenes barnsligste DD&Co-serie noensinne - eller kanskje forumets deltakere her har andre kandidater?)
Vet noen om disse bedrøvelige skikkelsene har noen tilknytning til andre Disney-figurer?

Klara Karamell skreiv:

Må berre innrømme at eg synest at Tut-Tut er ganske tøff. Tidenes barnsligaste DD&Co-serie ... til tross for at han har opplevd mange spennande eventyr, må eg seie at den eg nok ville nominere til denne tittelen er Dumbo. Eg ser berre ikkje den vaksne og sofistikerte humoren i ein elefant som kan fly med ørene.

Etter det eg klarar å finne ut, har dei ikkje det.

Bongo bor jo i skogen, sammen med en hel drøss andre kjente figurer, som Storeulv, Lilleulv, Bamse, Mikkel, Snipp & Snapp osv. Mener å huske at han har vært sammen med noen av disse. Men som regel krangler han vel med Jernkjeve.

Lille Tut-Tut, som aldri får dra ut fra havna på egen hånd av Store Tut-Tut, men så rydder han opp for havnevesenet likevel. Ikke så verst, egentlig. Synes enkelte figurer som har "overlevd" ofte er kjedeligere, f.eks. Hiawatha. Men denne har i alle fall ikke noe med andre figurer å gjøre.

Er seriene om Lille Tut-Tut basert på en tegnefilm?

Sleipe-Simon skreiv:

http://www.sullivangoss.com/Gramatky_Hardie/

Einherje skreiv:

Kan du ikke svare mer enkelt og konkret enn dette?

Sigvald skreiv:

Jeg tenkte nå i min egen lille verden at hvis man giddet å lese det som sto der, så ville det komme klart frem at tegneserien om lille Tut-Tut først kom ut som en bok for barn i 1939 av HARDIE GRAMATKY. Og siden vi alle vet at Disney ikke tillot tegnere eller manusforfattere å signere sine verker, så er dette altså noe Disney har leid rettighetene til. Mannen hadde tilogmed jobbet for Walt Disney.

Så siden du spør så PENT, så er svaret; den er basert på BOKA "Little Toot".

Innlegget blei sist redigert 15.01.2005, 23:01 av Einherje

Einherje skreiv:

Takker så mye for svaret. Lurer bare på hvorfor han ikke heter "Little Toot Toot" på originalspråket?

Innlegget blei sist redigert 16.01.2005, 02:33 av Sigvald

Sigvald skreiv:

Det naturlige ville vel være å stille spørsmålet motsatt vei: Hvorfor heter han ikke "Lille Tut" på norsk?

Klara Karamell skreiv:

Eg fekk ein liten gummibåt med andlet midt på 50 talet av min mors onkel, som kom frå Amerika, så denne figuren må være steingamal. Det heiter TUT TUT og har alltid het det .

Olaf Solstrand skreiv:

Selv syns jeg nå at Disney-figurene i det minste bør være levende vesener. Syngende gresshopper og melankolske tøyesler går da an, men når snakkende båter med skjegg og snadde dukker opp i DD&CO, blir det i barnsligte laget. Hva blir det neste? Fortsettelseshistorie med Lokomotivet Thomas?

Innlegget blei sist redigert 18.01.2005, 08:54 av Karamell

Klara Karamell skreiv:

Var jo ein serie i eit bilag ein gong på 50-talet om eit lite småfly. Som levde.

Tja, så lenge det faktisk er seriar laga for born vi snakkar om, synest eg at ein figur som Tut-Tut er ganske kul.Og kvifor er eit snakkande tøyesel meir realistisk enn ein snakkande båt?

Øystein Sunde synger vel forresten òg om ein liten dampbåt som tydelegvis kan å syngja (ein twin-otter på vei til Mo i Rana, grønn og liten, sjøsyk men fornøyd), og det er tydelegvis meint for eit vaksent publikum utan at nokon stempler det som barnslig. Eg likar besjeling, og synest at det er eit godt virkemiddel. Og så lenge historia som blir fortalt er god, gir eg strengt talt blaffen i om hovudpersonen er ei snakkande and eller ein snakkande teddybjørn eller ein snakkande båt. Men det er altså min smak.

Olaf Solstrand skreiv:

Sett deg litt inn i sakene, Olaf. Det er da en kjent sak at Twin-ottere er småfly som brukes av Widerøe.

Ja, det er visst det. Har alltid trudd at den sangen handla om ein småbåt. Pytt, pytt, no veit eg iallfall det.

Olaf Solstrand skreiv:

Fly eller båt, poenget er vel det samme uansett om hvor godt en har satt seg inn i norsk flyhistorie ? Men nå skal ikke jeg spore diskusjonen videre av.

Tut tut var grei nok han, i sin tid. Det var min tid også det, den gang. Tut er borte, jeg er gammel, men Hiawatha, dette begredelige og forferdelige mennesket dukker pinad* opp fortsatt. Hiawatha var r*va da, er ræ*a nå, og FY. Hiawatha er det verste mølet som noensinne er trykket i et Donald Duck & Co, inklusive reklamen for Sunda. Jeg har talt. Ugh.

Olaf Solstrand skreiv:

Jeg nevnte vel ”tøyesel” mest fordi det føles som en grensesone. Vel er dyrene i Hundremeterskogen leketøy, men for meg framstår de likevel som mer troverdige skikkelser enn båter, tog og fly. Ole Brumm kan leses med glede av barn i skolepliktig alder (og av voksne også, for den saks skyld), men dette kan vel i liten grad sies om Lille Tut-Tut, Lokomotivet Thomas osv. Det har muligens noe å gjøre med om figurene baserer seg på ting/vesener som har ansikt og kropp fra naturens side. Så vidt jeg husker forestilte f.eks.alle leketøy med en viss personlighet i Toy Story-filmene levende vesener... (Ja da, jeg vet at Pixar og Disney ikke er det samme!)

Kjenner dere forresten til andre Disney-figurer enn Tut-Tut som er basert på ”døde” gjenstander (biler, tog, hus osv.)?

Innlegget blei sist redigert 19.01.2005, 16:16 av Karamell

Vi har som sagt det vesle søramerikanske småflyet som eg trur heiter Pablo. I INDUCKS finner eg òg "Herbie, the living Volkswagen beetle".

Og la oss ikkje gløyma Silly Symphonies - til dømes filmen "Flowers and trees", som handla om massevis av blomster og trær som var glade og lykkelege og sang og mora seg og slokte ein stor brann.

176-761 skreiv:

Hiawatha er ille. Mikke Mus er verre.

Ole Brumm er, med mindre du leser Disneys versjon og/eller Tobben Egeners forferdelige oversettelse, fantastisk litteratur. Som Sofies Verden, med vettug filosofi som bonus. Milne var en meget klok mann, les ham. Morsomt for barna, og tankevekkende (og morsomt) for voksne. Det er denne siste biten Egener og Disney har fjernet.
sjekk også http://www.anglik.net/aaMilne.htm.