Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Helt korrekt! Hur många "vanliga människor" som läser en serieskapare har mycket lite att göra med hur betydelsefull han/hon varit för seriemediet. Och Barks var ingen viktig person för seriemediet! Jag anser att Barks var en av 1900-talets absolut främste äventyrs-berättare, alla genrer, men han var ingen förnyare. Eisner har influerat massor av serieskapare berättartekniskt och betytt oerhört mycket för seriernas acceptans som vuxen-litteratur. Det har inte Barks, utöver de Disneyserieskapare som går i hans fotsteg. Lika absurdt är det till exempel att Roy Crane, mannen som (jag anser) fulländade äventyrsserien och som har lästs av och inspirerat i princip varje äventyrs-serieskapare sedan 1930 (inklusive Gottfredson och Barks) är nästan okänd idag.

Jeg er absolutt helt enig i at Eisner er den viktigste for tegneserier generelt (Barks er vel den desidert viktigste for andehistorier spesielt, men det er vel ikke relevant her), men i min bok er ikke det tilstrekkelig til å være "hevet over alle andre". Eisner jobbet ikke for et konservativt "funny-animal-selskap", men jobbet innen rammer som tillot at han kunne bruke sitt enestående talent til å utvikle mediet. Barks jobbet innenfor helt andre rammer, og innen en del av genren som er mye mer begrenset. Han hadde altså ikke samme muligheter (eller interesser?) som Eisner. Allikevel betydde han sannsynligvis alt i arbeidet med å gjøre en snakkende and i matrosdress verdenskjent. Jeg oppfordrer dere til å nevne navnet på en eneste donaldtegner/forfatter (etter Barks) som ikke har vært inspirert av ham. Barks gjorde enormt mye ut av relativt lite, og hadde naturlig nok lite innflytelse over tegneserier i en mer realistisk stil. Eisner gjorde enormt mye ut av litt mer, og har naturlig nok stor innflytelse med sin realistiske stil. Så å dømme i fordel av Eisner utelukkende på grunnlag av innflytelse mener jeg er å stjele et poeng fra Barks.

Det som bør være grunnlaget for å avgjøre hvem som er hevet over hvem er de kvalitetene den enkelte hadde sett i klar sammenheng med de rammene personen jobbet innenfor. Både Barks og Eisner laget fantastisk gode historier, så å skille dem på annet enn subjektive preferanser når det gjelder underholdningsverdi ser ikke jeg hvordan kan være mulig. Og jeg vil påstå at begge behersket det rent fortellertekniske til fingerspissene innen sin del av mediet. Så jeg er langt fra overbevist om at Eisner skal være hevet over Barks hverken når det gjelder underholdningsverdi eller det fortellertekniske. Så hvis ingen kan overbevise meg om noe kommer jeg til å fortsette å se på Barks og Eisner som likeverdige titaner, som det ikke er gitt oss vanlige dødelige å kunne skille objektivt mellom.

Trur vi jobber med heilt ulike definisjonar her, Kent. Det *eg* meiner med at Eisner er viktig, er dette med at han har hatt mest innflytelse for teikneseriar generelt, og på DET området blir diverre dei rammane personane jobber innanfor ganske likegyldig. Eg nekter ikkje for at Barks er ein fantastisk forteljar som har gjort veldig mykje ut av veldig lite. Men eg dømmer basert på innflytelse og påverkningskraft og lar rammene vera uvesentlege, og då blir Eisner den største. Barks hadde fleire begrensningar, og kanskje hadde han vore større enn Eisner om han ikkje hadde hatt desse, kven veit -- men han hadde altså det, og då når han ikkje heilt opp til Eisner. Blodig urettferdig dom? Kanskje det, men etter dei kriteriene eg set i mi eiga dømming føler eg at det er ikkje berre sanning, men så godt som objektiv sanning. Sjølvsagt kan ein få heilt andre resultat om ein blander inn underhaldningsverdi og fortellerteknikk, men det gjer eg altså ikkje.

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Historien er full av innflytelsesrike og påverkningsstreke personer, ikke alle disse ansees som store av den grunn.

Innlegget blei sist redigert 12.08.2006, 17:15 av Sigvald

Men Corto Maltese:
Etter å ha sett på den nye norske //pocketbokutgaven// er jeg personlig veldig glad for at jeg ikke ble lokket til å kjøpe den. Selvfølgelig bør en støtte lenge etterlengede norske utgivelser av kvalitetserier istedet for masseproduserte forlengelser av for lenge avdankede serier. Men min grense går ved ombrekking og forminskning. Derfor står jeg over denne serien, og klamrer meg til mine tidligere norske og danske utgivelser.

Men angående tidligere utgivelser. En gang i tiden fant jeg en helt genial svensk nettside som viste hvilke danske/norske/svenske utgivelser en burde kjøpe for å ha den historiske kronologien i dette mesterverket komplett. Den siden eksisterer sikkert ennå, men jeg finner den ikke. Noen som er bedre kjent på internet enn meg og som kan hjelpe.

Men i sommer kikket jeg i både den danske, franske og portugisiske nyutgivelsen og jeg mener å huske at alle de var i stor gammel størrelse og ikke pocketstørrelse. Kan noen bekrefte dette eller har jeg drømt igjen

Innlegget blei sist redigert 12.08.2006, 19:58 av MikroMidas

MikroMidas skreiv:

http://hem.passagen.se/hermansson/corto.html ?

germund skreiv:

**Tusen** **takk**

Sigvald skreiv:

Dette er en slutning, for ikke å si kortslutning, som du ikke finner noen holdepunkter for i det jeg skrev her. Og dersom du har sett profilen min der jeg nevner opp flere av mine favoritter, og om du hadde fulgt med på hva jeg tidligere har stått for i denne tråden, så tror jeg ikke det finnes noen holdepunkter der heller for en slik påstand.

Jeg tenkte ikke land eller nasjonalitet da jeg ramset opp disse seriene, det var bare en rekke med eksempler på knallgode serier som blir utgitt på norsk i år.

Jeg foreslår at du, i stedet for å komme med slike ubegrunnede, usaklige påstander, heller nevner opp de fransk/belgiske seriene som du ønsker å trekke frem i år. Jeg klarer ikke huske så mange nemlig, det eneste måtte være at Blueberry for tiden utgis i samleutgave, og at det i disse dager kommer et album med Franquins tidligste Sprint-serier. Utover skjer det ikke så mye på den fronten.

Korriger meg om jeg tar feil. Det er en utfordring.

Øyvind Braaten skreiv:

Dette hørtes ikke bra ut, nei. Kan det være at Serieverket ønsker å presse alle sine utgivelser inn i det samme formatet? Jeg fikk plutselig //litt// bange anelser for Serieverkets utgivelsespolitikk. Jeg håper min skepsis blir gjort til skamme...

Innlegget blei sist redigert 12.08.2006, 21:12 av Nestor Burma

Nestor Burma skreiv:

Min kommentar var da også satt litt på spissen for å få litt fokus på hva jeg oppfatter som en litt glemt del av tegneserieverdenen.

Lucky Luke ugis stadig i bokform og så er det nylig kommet et nytt Asterix-album og såvidt jeg vet også Asterix Samlede Verk bind XIII

Sigvald skreiv med min **uthevning** :

Sigvald skreiv også:

Ærlig talt Sigvald, kall en spade for en spade, og slutt å gå rundt grøten. Det du omtaler som fransk/belgiske serier er **kun** **gamle** Tempo serier, og ikke noe annet.
Ikke rot med begreper nå. Det du ønsker deg og som du stadig trekker frem her er opptrykk av gamle Tempo. Det er en mening du er berettiget til å ha, men **ikke** gjem din sans for disse gamle seriene bak begrepet fransk/belgiske tegneserier da det begrepet er så uendelig mye mere.

Siden du er en slik kjenner av fransk/belgiske serier kunne du tenke deg å komme med minst fem titler på **nye** fransk/belgiske serier du kunne tenkt deg utgitt i Norge, gjerne serier som du selv har lest.

Innlegget blei sist redigert 12.08.2006, 23:18 av MikroMidas

Sigvald skreiv:

Samleutgavene av de gamle albumseriene er forsåvidt vel og bra, men så fryktelig //spennende// er det dog ikke. Og uansett hvor labert tegneseriemarkedet i Norge er så blir alltids nye album av Lucky Luke, Asterix, Sprint og Blueberry utgitt. Det siste året har vi derimot sett en oppblomstring og en bevisstgjøring i Norge omkring mye av det andre som skjer i den internasjonale tegneserieverdenen for tiden. At mye av det er anglo-amerikansk får så være, gode tegneserier er gode tegneserier, uavhengig av nasjonalitet.

Asterix samlede verk bind XIII er forøvrig ingen begivenhet, den boken inneholder noe av det verste makkverket jeg har lest av tegneserier de siste årene, nemlig "Det store himmelfallet". Dessuten burde man ha anstendighet nok til å vente med bind XIII til etter neste Asterix-album. Såvidt jeg skjønner inneholder bind XIII Uderzo skisser til "Himmelfallet", og ærlig talt, hvem er det som har behov for det?!

Sigvald skreiv også:

Ikke gjør det, Sigvald, jeg tror ikke du får noe ut av det uansett.

Innlegget blei sist redigert 12.08.2006, 23:25 av Nestor Burma

Jeg er helt enig med deg, Olaf, i at Eisner er den største og hevet over andre, ut ifra dine kriterier. Jeg kan vanskelig se at man kan være uenig i det. Men jeg er uenig i dine kriterier for å bruke begrepene "størst" og "hevet over andre". Jeg synes det blir for snevert å bare dømme ut ifra innflytelse, selv når Eisner er så overlegen på det punktet som han faktisk er. Så vi får vel bare (jeg kan virkelig ikke fordra det uttrykket jeg kommer med nå) enes om å være uenig i begrepsavklaringen her. Det er jo lite poeng i å diskutere hvis alle er enige. Men, men...

Når det gjelder denne konkrete diskusjonen ser det for meg ut som at den startet med følgende av Sigvalds utsagn:

Jeg forstod Sigvald som at "hevet over..." først og fremst siktet til underholdningsverdi og fortellerteknikk, ettersom jeg vanskelig kan se at han skulle kunne få et bilde av Eisners innflytelse utelukkende av å lese The Spirit. Jeg forstod også dette senere innlegget av Sigvald på samme måte:

Kan godt være jeg misforstår Sigvald, men jeg tolker ham dithen at han sikter til "litterære" (i vid forstand) kvaliteter. Og ut ifra den begrepsbruken jeg tror diskusjonsstarter legger til grunn mener jeg at det ikke nødvendigvis er gitt at Eisner er hevet over f.eks. Barks. Kanskje er han det, men jeg er ikke overbevist.

Så det jeg forsøkte å si med mitt forrige innlegg var
1. Eisner omtales som den "største", eventuelt "hevet over andre" på bakgrunn av sin innflytelse. (Hvilket er det du har redegjort for i dine innlegg i denne diskusjonen.)
2. Innflytelse alene er i mine øyne ikke tilstrekkelig for å generelt omtales som "den største"/"hevet over alle andre".
3. I følge min oppfattelse av hva som ligger i "den største"/"hevet over alle andre" er jeg enig med Sigvald i at Eisner ikke (nødvendigvis) er hevet over Barks.

Noen som vet om Eisner og Barks hadde noe forhold til hverandre? Jeg så at Eisner hadde omtalt Barks som tegneserienes H.C. Andersen, men det er også eneste gang jeg har sett en av dem omtale den andre.
http://www.tegneserier.no/Default.asp?lib=personer&ID=71&bhcp=1

Kent skreiv:

OK, her skal eg innrømme at eg hadde i bakhovudet alle dei tidlegare gongene eg har diskutert Eisner med Sigvald. Sigvald har sagt mykje om Eisner oppgjennom tida (og det skal seiast at med unntak av eit sleivspark tidlegare i dag som veldig raskt blei moderert bort har innlegga til Sigvald blitt snillare og snillare med Eisner, i starten var han «stort sett kjent for å ha gitt namn til ein pris som Don Rosa har fått»).

Når det gjelder det innlegget der, leste eg det innlegget slik det såg ut før eg sletta det og Sigvald la det ut på nytt i veldig moderert forstand. Kan heller ta det på PM, har ikkje lyst til å dra fram det opprinnelege utsagnet hans i forumet igjen, men ...

... mitt inntrykk her var, som nemnt, at Sigvald her nøsta vidare på alle dei diskusjonane vi har hatt om Eisner tidlegare (eit forumsøk etter Eisner gir sikkert veldig mykje artig lesning både frå mi og Sigvalds side). Dette er ei tolkning eg gjer basert på Sigvalds ordlyd om at «Eisner skal vera heva over kolleger som t.d. Barks». Og isåfall følte eg at det blei feil at Sigvald feide alle objektive kvaliteter som Eisner faktisk innehar under bordet for n'te gong. Nettopp difor var poenget mitt at ja, men Sigvald, du kan ikkje finne alle Eisners kvaliteter i ei Spirit-bok, og det har heller ingenting å gjera med kor mange lesarar dei har. Fordi det var veldig nærliggjande for meg å tolke dette som eit framhald av tidlegare Eisner-diskusjonar. Eg beklager sjølvsagt på det sterkaste at dette sannsynlegvis er heilt umogleg å fatte for nye lesarar.

Når det er sagt: Eg vil kanskje sidestille Eisner og Barks i litterær kvalitet, og føler at dei er omtrent jamngode på forteljarteknikk. Det er snakk om subjektive kvalitetar som eg forstår det om folk er ueinige i. Men skal ein sjå på kven av dei som har vore absolutt viktigast for teikneseriemediet, kven av dei som har laga dei mest innflytelsesrike seriane, kven av dei ALLE store og halvstore serieskaparar nemnar som ei viktig innflytelse, ligger Eisner milevis framfor Barks, og etter mi meining må dette vera med i ei vurdering av kven av dei som er den største og viktigaste serieskaparen. Poenget mitt er altså «sjølvsagt, Sigvald, etter dei kriteria du bruker og alltid har brukt er kanskje Eisner ikkje større enn Barks, men det eg har sagt til deg i mange år no er jo at dei kriteria du bruker er alt for snevre».

Beklager at eg ikkje var tydelegare.

http://www.start.no/tegneserier/m/?1155247200

Denne M-stripen er noe av det beste jeg har lest på lenge. Holdt på å flire meg ihjel.

Leser Lone Wolf and Cub og Samurai Executioner av Kojima og Koike, Buddha av Tezuka, The Spirit Archives av Eisner. Har også lest en del av Moore og Miller.
Har også bestilt første TPB av Fables og av Sandman og gleder meg til å lese de.
Kjøpte første Blueberry-bok, men fant raskt ut at det ikke var noe for meg. Vet ikke helt hvorfor.
Jeg liker best tegneserier i svart-hvitt, jeg. Synes tegningene blir finere og mer interresante da.

Cub skreiv:

Jeg har forståelse for at den første Blueberry-boken ikke nødvendigvis fenger nye lesere. Innholdet hører ikke med til hovedserien, det ble opprinnelig utgitt i pocketbok-format og i sort/hvitt, og hverken oppblåsningen til albumformat eller fargeleggingen har vært noe pluss for den serien.

Nå skal ikke jeg påstå at du //må// like Blueberry, men om du skulle føle deg kallet, så foreslår jeg at du begynner å lese fra album nr. 13, "Chihuahua Pearl". Det er fra og med det albummet at Blueberry-seriens storhet virkelig begynner å vise seg.

Innlegget blei sist redigert 14.08.2006, 07:31 av Nestor Burma

Ok, men blir det ikke litt vanskelig å komme inn i handlingen da?

Cub skreiv:

Nei, det er derfor nr. 13 er et bra sted å starte. Dersom du ikke har ambisjoner om å lese //hele// serien, men ønsker å få et inntrykk av hvor bra Blueberry kan være så er ”Chihuahua Pearl” et godt startpunkt.

For å gi en kortfattet introduksjon; Blueberry-serien består av følgende sekvenser;
1. Album 1-5 - Den første indianerkrigen
2. Album 6 (den eneste enkeltstående albummet i serien) - Sheriffen
3. Album 7-10 - Den andre indianerkrigen
4. Album 11-12 - Den gale tyskerens gruve

Man kan altså begynne med nr. 1, 6, 7 eller 11, men ikke noen av de andre, da går man rett inn i en allerede påbegynt handling.

Med nr. 13 begynner en nærmest episk fortelling som ikke får sin avrunding og endelige løsning før nr. 22 ”Ved veis ende” og med en slags epilog i nr. 23 ”Arizona Love”.

Også nr. 13-23 består av flere sekvenser:
5. Album 13-15 - Skatten i Mexico
6. Album 16-17 - Angel Face
7. Album 18-20 - "Den tredje indianerkrigen"
8. Album 21-23 - Oppgjør og avslutning

Her er imidlertid den indre sammenhengen mellom sekvensene såpass sterk at det ikke vil gi noen mening å begynne med noe annet enn nr. 13.

Nr. 24 – 28 (Mister Blueberry) kan også leses for seg, og det er ingen fare om man begynner med nr. 24, men personlig synes jeg man bør ha lest litt klassisk Blueberry av Charlier før man begynner på Girauds videreutvikling av karakteren.

Det er i løpet av albummene 7-10 at serien virkelig begynner å utvikle seg bort fra det ordinære, spesialt nr. 10 er fabelaktig, og nr. 11-12 består av et fortettet, nærmest psykologisk drama, samtidig som det er en ytterst spennende skattejakt. Det er fullt mulig å begynne med nr. 7 eller nr. 11, det er ikke noe dumt valg det heller, men som sagt, skal du gå rett på det aller beste i Blueberry-serien, da anbefaler jeg nr. 13.

Innlegget blei sist redigert 14.08.2006, 12:22 av Nestor Burma

Ok
Takk for infoen.