Nei, det er ikkje ein del av DCs fastlåste kronologi. Det er ein del av den alternative framtida Miller skisserer.

Det er som Olaf seier, noko slikt har ikkje skjedd i offisiell kontinuitet. Det er dog truverdig skildring basert på personlegheitane til dei to - Superman er veldig opptatt av demokrati, lov og orden, og han ville nesten heilt sikkert ha valgt å godta ordrer frå eit lovleg valgt presidentskap så lenge han følte at han kunne gjere meir godt for menneskeheita i ein slik posisjon enn han ville kunne gjere utanfor. Batman, derimot, er ein kontrollfrik av proporsjonar, og ville hatt enorme problemer med å skulle sette seg i ein posisjon der han svarar til ein høgare autoritet. Det er, forsåvidt, ei genial kontrast-setting mellom dei to som er gjort i DKR, og så vidt eg veit var vel Miller den fyrste som gjorde dette. (I seinare år skjer det jo stadig vekk at Batman blir satt opp mot andre, mindre skruppellause DC-heltar, der Superman står i spissen) Personleg tykkjer eg at seriar der kontrasten mellom Batmans syn på verda han kjempar for og Supermans syn på verda **han** kjempar for blir framheva er noko av det beste begges seriar kan gi meg. Eg elsker korleis Batman både er dei tilsynelatande gjensidig utelukkande eigenskapane pragmatisk og kompromisslaus på same tid, medan Superman har dei to like tilsynelatande gjensidig utelukkande eigenskapane idealistisk, nesten naiv, optimisme, og villigheit til å finne kompromiss.

Loke Aesir skreiv:

Mandarin er en dirkte etterkommer av Genghis Kahn, og ble født inn i Kinas rikeste familie. Samme dag han ble født, ble faren drept av en fallende statue, og moren av hjerteattak etter å ha fått disse nyhetene. Han ble derfor oppdratt av sin nærmeste familie, som alle så på ham som et ondt varsel på grunn av det som skjedde da han ble født. Spesielt tanten hans hatet ham, siden hun ville arvet alle familiens rikdommer hvis det ikke var fra ham, men hun våget ikke kvitte seg med barnet, siden den dagen hun prøvde falt en lysekrone ned, og dette s hun på som et nytt varsel. Istedet oppdro hun Mandarin til å hate verden, og til å se ned på alle som ikke tilhørte overklassen. Familien gikk etterhvert konkurs, men Mandarin nektet å nedverdige seg til noe så simpelt som å arbeide, så selv som fattig gikk han stolt rundt med hevet hode, og nektet å snakke med simple arbeidere. En dag gikk han en tur i en uutforsket dal, hvor han fant et styrtet romskip med 10 mystiske ringer, som hver hadde evnen til å skyte ut mystiske stråler med forskjellige effekter.Han tok på seg disse ringene, flyttet inn i et forlatt slott i nærheten, og brukte ringenes makt til å underlegge seg landsbyer i nærheten. Og myndighetene var for redde for kreftene hans til å gjøre noe særlig imot ham.

-Tales of Suspense #62: "The Origin of the Mandarin"

Jeg undres litt over at Egmonts nye bokserie "Illustrerte Klassikere" har fått såvidt lite oppmerksomhet her i tråden. Det virker som at den yngre garde er mer opptatt av all verdens humor- og superheltserier som produseres i dag, enn av slike gamle klassikere. Jeg trodde at begrepet mangfold også omfattet eldre materiale? Når en autoritet som Øyvind Braaten nevner og anbefaler "Illustrerte Klassikere" så skal man vel ikke se bort fra at dette bokverket også fortjener de yngres oppmerksomhet? Selv har jeg i hvert fall allerede sikret meg et abonnement.

Torgeir skreiv:

En del bra her Torgeir, tillat meg også å anbefale bokserier som "Legenden om Blueberry" og "Illustrerte Klassikere"

Innlegget blei sist redigert 02.08.2006, 16:09 av Sigvald

Sigvald skreiv:

Og det må vel være et sunnhetstegn? Vil tro at det stort sett vil være den eldre garde som av ren nostalgi vil kjøpe bokserien med Illustrerte Klassikere. Av det jeg husker av den serien (hadde vel en 20-30 hefter engang) så var vel kvaliteten på seriene så som så. Har bestilt selv, men vil gjøre en grundig vurdering av nostalgi opp mot kvaliteten før jeg fortsetter abonnementet.

Ser at Braaten er utnevnt som autoritet på serier generelt. Sikker på at han ikke også er ekspert?

Innlegget blei sist redigert 02.08.2006, 17:32 av Drikaton

Og både Batman og Supermann ble skapt på 30-tallet, mens Iron Man er fra tidlig 60-tall (serien jeg beskrev er fra '65). Er ikke disse klassikere?

Sigvald skreiv:

Kvifor viser du til Øyvind Braaten her, når han på ingen måte har anbefalt denne serien?

Øyvind Braaten skreiv i denne tråden 5. april (mi utheving):

Ver så snill, Sigvald. La vere å bruke andre til fordel for dine meiningar når desse meiningane overhovudet ikkje stemmer overens med det desse meiner. Det stemmer at Øyvind har //nevnt// serien. Men når han samtidig har sagt at heftene ikkje er allverdens, og at dei med unntak av nydelege covere i hovudsak har nostalgisk verdi, kan du på ingen måte hevde at han har anbefalt dei.

Drikaton skreiv:

Nja, ettersom han vant AOLs NM så kan man nok med rette omtale ham som ekspert på Donald.

Adamant skreiv:

Nå er det vel nyprodusert stoff som er mest i skuddet etter hva jeg har forstått?

Jo, den aktuelle serien fra 1965 kan godt være en klassiker selv om Iron Man ikke er en serie jeg har noe som helst forhold til.

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Det var noe han skrev FØR bokverket var en realitet. Han har IKKE skrevet det samme om bokverket i sin helhet. Mitt personlige inntrykk er da også at en del av disse seriene holder jevnt høy kvalitet. Forøvrig beklager jeg selvsagt dersom jeg har mistolket Øyvind på noen måte

Sigvald skreiv:

Når han ikkje har uttalt seg i det heile tatt om dette, er det då ingen grunn til å automatisk gå ut frå at han har skifta meining? Anbefalt det har han iallfall ikkje gjort.

Ditt personlege inntrykk. Nettopp. **Ditt** personlege inntrykk.

Mistolka Øyvind? Du har tatt utgangspunkt i noko Øyvind aldri har sagt. Kva er det du kan ha tolka -- eller mistolka -- i det heile tatt?

Illustrerte klassikere er for meg heldigvis ikke en gang nostalgi. Mammutserien skalv på siste verset da jeg startet med å kjøpe tegneserier, og foruten forsidene (som i mange tilfeller er direkte nydelige) ville jeg ikke brukt dem som oppfyringspapir en gang.
Radbrekking av gode gamle klassikere samt mange av seriene var så flatt tegnet at et kumlokk fortoner seg som en rund kule i forhold. Fysj, styr unna såfremt du ikke savner skrotet du samlet på, tidlig på 60-tallet.

Mange tusen takk, Adamant, for veldig informativt svar. Etter det du skriv oppfattar eg Mandarin som ein karakter på mange måtar i stil med Dr. Doom, er dette ei grei samanlikning eller er det åpenbare motivasjonsskilnadar eller personlegheitsskilnadar mellom dei to?

Sigvald skreiv:

Tja, nyprodusert og nyprodusert, det meste eg har sett av diskusjon rundt Batman- og Superman-serier her i tråden går vel på seriar som er omtrent like gamle som dei eldste historiane til Don Rosa, og dei har jo du fleire gonger omtalt som klassikarar, om eg hugsar rett.

Einherje skreiv:

Merkelig da at bokserien på det varmeste anbefales i Egmonts reklamemateriell. Mener du at Egmont har begynt med svindel nå?

Når blei det svindel å skryte av eigne produkt? Det er det reklame går ut på.

Det at enkeltpersonar er ueinige i at eit produkt har kvalitetar påstått i reklame for produktet gjer ikkje det dei som laga reklamen eller produserar produktet til svindlarar. For at dei skal vere det må ein finne objektivt påviselege feil eller manglar i reklamen, og korvidt ein teikneserie er bra eller dårleg er ei subjektiv smakssak, ikkje ein objektiv kvalitet. Ergo kan ikkje Einherje tolkast til å meine at Egmont driv med svindel. Det han derimot kan tolkast til å meine er at dei som har skreve for Egmont i Egmonts reklamemateriell har dårleg smak.

For å oppsummere, det er ikkje merkeleg at reklamemateriell anbefalar det det reklamerar for på det varmaste. Snarare ville det vore underleg om reklamemateriellet stilte seg lunkent likegyldig. Det er heller ikkje mogeleg å omtale ei subjektiv meiningsytring som svindel, ettersom ein aldri kan vite sikkert korvidt vedkommande faktisk meinte ytringa eller ikkje, og dermed ikkje kan vite om det kun er eit tilfelle av ulik smak.

(Alt dette skulle ein tru var veldig innlysande, og totalt unødvendig å skrive seg gjennom punkt for punkt slik eg har gjort no, men det var altså ikkje det)

Loke Aesir skreiv:

Doom er kulere?
Nei, de er relativt like, ja. Den største forskjellen mellom dem er vel at Doom faktisk har reell makt og et er statsoverhode, mens Mandarin er kinesisk statsborger med noen viljeløse slaver han har skaffet seg ved hjelp av ringene sine. I tillegg har jeg oppfattet Mandarin som langt mer arrogant.

Men nå har jeg ikke lest alt for mange historier med Mandarin som skurk, det flommer ikke akkurat over av Iron Man-opptrykk.

Men det var ihvertfall hyggelig at de valgte ham som skurk i Iron Man-filmen, istedetfor Justin Hammer (som jeg regnet med de ville bruke).

Jeg håper de får Brad Garrett til å spille Happy Hogan, han ville vært perfekt til rollen.

De som skriver/tegner reklamen har ikke dårlig smak, da de er gitt et oppdarag. Det være seg et utenforstående foretak, eller Egmonts egne ansatte.

Jeg påstår så langt derifra at det er svindel. Det jeg mener, ut i fra min **egen** mening er at dette er et produkt jeg har like mye lyst på som byllepest og annet schweinerei.

For all del må alle de som vil bruke pengene på dette verket, men som jeg har tidligere nevnt; dette er for de som fikk tegneseriesamlinga si rappa i 69...

Adamant skreiv:

Meir arrogant? Enn **Doom** ?!

Denne karen MÅ eg lese om. XD

Men nå har jeg ikke lest alt for mange historier med Mandarin som skurk, det flommer ikke akkurat over av Iron Man-opptrykk.

Men det var ihvertfall hyggelig at de valgte ham som skurk i Iron Man-filmen, istedetfor Justin Hammer (som jeg regnet med de ville bruke). }}
Du liker Mandarin betre? No har eg ikkje lese all verda med Hammer, heller (skjønt Ultimate-versjonen hugsar er rimeleg bra), men han lot då til å vere ein grei skurk, om enn litt stereotyp og Norman Osbourne-y. Så det lover jo bra at du meinar Mandarin er betre.

Happy Hogan? Kven er det?

Loke Aesir skreiv:

Nja, bedre og bedre, han er den klassiske Iron Man-skurken. Å bruke ham er som å bruke Leader som skurk i en Hulk-film (som de ENNÅ ikke har gjort, grr).

Loke Aesir skreiv:

Tony Stark's sjåfør, og en av de viktigste "supporting cast"-figurene i serien.

Adamant skreiv:

Hehehe, skal dei ikkje bruke han i oppfølgjaren, då?

Ah, takk. Typisk jernstødig tru tjenar-karakter, eller er det ein vri? Googla fyren, men fann ikkje ut særleg.

Loke Aesir skreiv:

Nei, Abomination blir skurken i toeren.

Han ble til superskurken "Freak" i noen historier jeg ikke har lest, og han endte opp med å gifte seg med Stark's sekretær Pepper Potts. Ellers er det vel ikke stort, men jeg liker fyren.

Adamant skreiv:

Aaaaargh!

Jaja, den kan umogeleg bli dårlegare enn einaren. Eller, ok, den **kan** det, men det er ikkje særleg sannsynleg, då må dei nesten gå bevisst inn for det.

XD For ein fantastisk karriereoppsummering. Eg liker fyren allereie.