Jonas Larsen skreiv:

Den var det jeg kjøpte, ja. Hvorvidt den er å anbefale vet jeg forsåvidt ikke ettersom jeg ikke lest den ennå, men på generelt grunnlag kan jeg si at det Alan Moore har å fortelle om det å skrive tegneserier må være verdt å høre på. Den mannen er //aldri// uinteressant.

Guffen Delbekk skreiv:

Er med i gjengen:) Takket være mye skryt i denne tråden fikk jeg lokalbiblioteket til å bestille Bone til meg. Har så langt bare fått de to første, en på norsk og en på engelsk, men liker det jeg har sett så langt utrolig godt! Takk til alle som har snakket så pent om serien! :)

Nestor Burma skreiv:

Helt enig
Skal kanskje til Oslo i August en gang, så da **skal** jeg kjøpe den (hvis ikke den er utsolgt selvfølgelig)!

I dag fant jeg endelig det nye Asterix-albumet (nr. 32 - Gallisk skolestart) i butikken. Det er verdt å få med seg.

Merk også at dette kostet kr. 49,50 (for 56 sider) mens album nr. 33 som kom i fjor kostet kr. 55,- for 46 sider. Jeg ønsker ikke å spekulere i årsaken til at det nye albumet er priset kr. 5,50 lavere enn det forrige albumet, men jeg føler i hvert fall at den nye prisen er riktigere

Innlegget blei sist redigert 03.07.2006, 23:38 av Sigvald

Jeg fant også i dag etter lang lang leting det nyeste Asterix-albumet. Jeg for min del er ikke så opptatt av prisen, men det som plager meg er den manglende tilgjengeligheten.
Ikke rart salget stuper når man må sende ut manngard etter varene.

Guffen Delbekk skreiv:

Går ut i frå at du har kjøpt ein utgåve som er på originalspråket, siden alt ikkje er utgitt på norsk enno. Men er den i farger? Og kor kjøpte du den? Amazon?

Sigvald skreiv:

Men egentlig fullstendig overflødig dersom man allerede har Asterix' samlede verk.

Sigvald skreiv:

Hm, av ein eller annan grunn byr det meg litt imot å kjøpe Asterix som ikkje er laga av Goscinny. Kjem garantert til å vurdere å kjøpe det fleire gonger dei komande vekene, men har allereie gått forbi det i butikken ein gong utan å kjøpe det iallfall.

Dette albumet inneheld vel utelukkande opptrykk av ting som har vore utgitt på norsk tidlegare, gjer det ikkje? Isåfall burde jo det forklare at det blir litt billigare, ettersom det då ikkje treng å oversetjast i det heile tatt, samt anna arbeid som pleier å skje på den norske sida av prosessen, kva no dei måtte vera.

Nei, det er vanskeleg å få tak i teikneseriar i Tromsø, verkar det som. Sjølv har eg //Gallisk// //skolestart// iallfall på ein av nærbutikkane mine, men eg har derimot ikkje klart å finne verken den runde Donald-fotballpocketen eller «Pirater»-boka andre stader enn på Narvesen. Tydeleg at det er veldig selektivt kvar blada hamner. Vinteren 2004/2005 hugsar eg at eg var på jakt etter siste //Gigant// -- eg fann det ikkje på nokre av dei lokale butikkane (på Storelva), og eg meinar å hugsa at eg var innom TRE Narvesen-kioskar for å leite etter det utan hell (Farmen, Jekta og Nerstranda). Då eg endelig klarte å finne det, var det i ein Narvesen-kiosk eg av praktiske årsakar omtrent aldri er innom, nemlig den på flyplassen. Tipper at det ikkje berre er Tromsø som har dette problemet, og veit at på små stader i distrikts-Noreg er det enno verre. Dette er etter mi meining eit langt større problem enn det enkelte stempler som uriktige prisar -- ekte Asterix-fans kjøper sikkert albumet heilt uavhengig av kva det koster, men det forutset likevel at det er mogleg å få tak i det.

Kristian Rødvand skreiv:

Samleboka med komplett Bone er tilgjengeleg både på Outland og Tronsmo iallfall. 398 kroner, latterleg billig. Den er i svart-kvitt.

http://www.tronsmo.no/index.php?action=vis&vis_id=1888963140&x=22&y=11

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Det må i rettferdighetens navn sies at //mesteparten// av dette albummet er skrevet av Goscinny, såvidt jeg kan se er 26 tegneseriesider laget //før// 1977, og 13 sider er laget //etter// 1977, det året Goscinny døde.

Forøvrig er jeg helt enig, det blir ikke det samme med Asterix når det ikke er laget av Goscinny. Og det siste albummet til Uderzo har nærmest gjort meg fiendtlig innstilt til fyren. En knakende god tegner, men en mildt sagt elendig manusforfatter.

Innlegget blei sist redigert 04.07.2006, 10:05 av Nestor Burma

Nestor Burma skreiv:

Ah, mange takk, det var eg ikkje klar over. Isåfall plukker eg opp albumet frå bladhylla i løpet av dagen og tar det med meg heim.

Sigvald skreiv:

La oss nå se litt på hva vi får disse pengene

Jeg mener å huske at du Sigvald i annenhver tråd her på AOL forsvarer det å bruke åtte ruter pr side kontra det å bruke seks ruter pr side siden det gir mest valuta for pengene. Det er ihvertfall en av de mange grunnene du har brukt for å omtale Flemming Andersen og endel andre tegnere sin produksjon som mindreverdig. Det har vel også vært ett av dine sterke argumenter for hvorfor Don rosa er best også, kontra diverse ""italienske middelmådigheter"". Konklusjonen din har ihvertfall vært at flest ruter gir mest for pengene.

Jeg har nå bladd gjennom begge albumene igjen, og det slår meg nå at det må være noe feil siden du Sigvald ikke har reagert på sidelayouten i Det store himmelfallet albumet, makan til kaos har jeg sjelden sett selv Flemming Andersen prestere. Men siden Det store himmelfallet er tegnet av en tegner som har vært publisert i gamle Tempo kan vel kanskje alt passere, og ihvertfall siden det er firkantete ruter med doble streker mellom.

Gallisk skolestart albumet er i en litt annen stilart med masse gamle småhistorier samlet mellom to permer. Har sett litt av det før, men ikke alt siden jeg ikke kjøper Asterix bøker som ikke er innbundet i villsvinskinn Det er også endel sider med kun pinups, og av alle ting sider med kun tekst !

Galisk skolestart inneholder flere ruter enn Det store himmelfallet, **men** det er færre ruter med tittelfigurene og mye mere fyllstoff med andre figurer. Det er ruter med kun sort/hvitt tegninger, og det gir ikke mye valuta for pengene, og det er enkelte ruter som ser ut som de er tegnet av naboens puddel.

Men så var det hva en får igjen for pengene, gitt at en følger Rutismen™ for kvalitetsvurdering av tegneserier En rask sammenligning viser at den fysiske størrelsen er lik på de to utgivelsene, men Galisk skolestart skjemmes kraftig av en alt for stor høyre marg, ergo er tegningene i det albumet mindre, og det gir mindre for pengene. Min påstand er også at det er flere ruter med en eller flere av hovedpersonene i Det store himmelfallet enn det er i Galisk skolestart. Dermed kan den litt høyere prisen lett forsvares. Jeg har ikke telt ruter, og dividert med prisen, men det er det sikkert andre som kan gjøre, men jeg tror albumene vil komme likt ut hvis en ser bare på antall ruter. Tar en med //hovedrollefaktoren// så vil nok Det store himmelfallet vinne overlegent over Galisk skolestart sitt fyllstoff med andre bifigurer.

Når en i tillegg tar med det at det med Det store himmelfallet følger med en (idiotisk ) leke så er det ikke tvil hos meg at Det store himmelfallet gir desidert mest for pengene ennå det er hele 10% dyrere enn Galisk skolestart.

Hva sier du, fant du ikke leken i Det store himmelfallet, bare se på side 41 og/eller 43, den er der, du må bare klippe eller røske den ut av bladet selv

Innlegget blei sist redigert 04.07.2006, 12:56 av MikroMidas

Sukk, i det siste har eg kjøpt langt meir teikneseriar enn eg har tid til å lese. :-) I dag stakk eg innom Narvesen for å kjøpe ei samling av korte franske humorhistorier (Asterix såklart), og då eg forlot kiosken hadde eg i tillegg til den vesle galleren med meg «Som en silkehanske støpt i jern» av Daniel Clowes og «Homo Norvegicus» av Christopher Nielsen. Ja, eg veit at begge to er gamle seriar, men eg har ikkje kjøpt nokre av dei før (eg har faktisk aldri lest noko av Clowes før i det heile teke!), så når eg finner begge på Narvesen griper eg sjansen.

Ikkje eit vondt ord om Asterix, men det er godt å kunne lese litt lengre historier av og til òg, ikkje berre korte humorseriar.

Innlegget blei sist redigert 04.07.2006, 17:33 av Olaf Moriarty Solstrand

Sigvald skreiv:

Ein ting som skuffa meg veldig med dette albumet, var det at berre 38 1/2 av desse sidene inneheld teikneseriar. 70 % teikneseriar. Det er jo til og med mindre enn i CBSV det jo. Eg synest at det er greitt at nokre sider går med til artiklar og slikt, men i vanlege album synest eg strengt talt at kvantumet burde vera langt mindre, iallfall når dei forventningane forlaget veit at lesarane sit inne med er at dette albumet nok inneheld nesten 100 % teikneseriar. OK, eg var førebudd på at dei skulle starte nummereringa på 3 som vanleg og deretter som vanleg gi oss kart over Frankrike og presentasjon av dei viktigaste figurane. Men dei neste tretten heilsides artiklane synest eg blei alt for mykje.

Når det gjelder sjølve historiene, synest eg ærleg talt at Asterix-figuren gjer seg betre i 44 sider lange historier (i den grad 44-sidarar framleis kan kallast lange historier) enn i korte gags. Men dei tre sidene med «En Asterix du aldri har sett maken til» var heilt hysterisk herlege. Ler framleis av dei.

Innlegget blei sist redigert 04.07.2006, 17:35 av Olaf Moriarty Solstrand

Nestor Burma skreiv:

Nja, coveret er vel ikke utgitt i ASV?

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Hvorfor skulle Asterix-historier som ikke er skrevet av Goscinny være av mindre interesse enn Donald-historier som ikke er laget av Barks?

MikroMidas skreiv:

Jeg har bare sitert en kamerat av meg. Han har kun nevnt dette i forbindelse med dyre utgivelser som Hall of Fame

Jeg synes at dette er å trekke det hele litt for langt. Man må vel ha lov til å påpeke svakheter ved enkelte tegneres stil uten at dette skal tolkes dithen at den kritiserte stilen derved er definert som mindreverdig. Det jeg har forsøkt å få frem er at kaotisk layout som vi ser ien del moderne pocket historier, etter mitt skjønn, passer dårlig i Disney-serier

Innlegget blei sist redigert 04.07.2006, 17:56 av Sigvald

Sigvald skreiv:

49,50 for eit cover?

For det første er det to ikkje samanliknbare seriar, ettersom Donald i det store og heile er masseprodusert (beklager uttrykket) skvip. Barks skapte ikkje Donald, derimot skapte Goscinny og Uderzo alt som finst i Asterix' univers.

Donald er ein serie som alltid, til og med i mange år før Barks byrja å lage Disney-seriar, har vore produsert av mange, og kvaliteten har alltid vore skiftande. Det er noko vi er vante til fordi det alltid har vore sånn. Asterix er derimot ein høgare kvalitetsserie, som er utvikla av Goscinny og Uderzo, der Goscinnys manus, saman med Uderzos teikningar, var del av ei større pakke som stod for gode, franske kvalitetsteikneseriar. Asterix skrive av ein annan enn Goscinny blir difor liksom ikkje Asterix.

For all del. Det finst garantert mange Disney-serieskaparar som skriver dårlegare manus enn Uderzo. Forskjellen er at dei har det alltid vore mange av, fordi Disney med alle sine forfattarar og teiknarar verda over **alltid** i hovudsak har vore eit masseprodusert produkt og ikkje eit litterært verk. Når det derimot dukker opp Asterix-seriar som ikkje er skrive av Goscinny, øydeleggjer det perfeksjonsinntrykket. Undermedvitenheita godtar at det kjem ei og anna elendig Disney-historie av og til, men nekter plent å godta Asterix-historier som ikkje held Goscinny-kvalitet, fordi Asterix i motsetning til Disney-seriane står for kvalitet og ikkje kapital.

Hadde heile Disney-universet vore ei Carl Barks-oppfinning og ikkje ein del av eit konserns masseproduksjon, hadde eg vore nøyaktig like skeptisk den dagen nokre andre enn Carl Barks våga å prøve seg på å lage Donald Duck-seriar. Sånt gjer ein berre ikkje, spør du meg. Men ettersom Carl Barks aldri var Den Eine Skaparen av Disney-seriar, men berre ei brikke i eit større spel, blir det eit heilt anna tilfelle.

Innlegget blei sist redigert 04.07.2006, 18:24 av Olaf Moriarty Solstrand

**Så** **noe** **helt** **annet** :
Den gamle **Batman** filmen ifra 1966 kommer på svensk TV4 til torsdagen. Og **Citizen** **Kane** kommer på NRK2 onsdag 12. juli.
http://www.tv4.se/tvtabla/episode/333008.html
http://www.nrk.no/programoversikt/avansert/?p_otr_prog_id=KOIF40005804&p_otr_sendedato=20060712&p_otr_anntid=21.25&p_otr_kanal=NRK2&p_knapp=Omtale&p_artikkel_id=0

Øyvind Braaten skreiv:

...og relevansen for å nevne Citizen Kane er formodentlig Don Rosas Skrues Liv og Levnet!

Synes nesten du overreagerer her, Olaf. Det du sier blir vel som å si at Sprint-historier som ikke er skrevet og tegnet av Franquin ikke er like bra som Franquins? Litt drøyt syns jeg, men for all del. du har rett til å ha din mening selvfølgelig.

whitesand skreiv:

Jamen, det er slik det er. Asterix, Lucky Luke eller Iznogood som ikke er skrevet av Goscinny er stort sett dårlige greier, Sprint som ikke er skrevet av Franquin er fullstendig uinteressant, Donald som ikke er skrevet av Barks er egentlig ikke så veldig spennende og ihvertfall ingenting å ha i hardcover.

Det er //min// mening, og den er jeg enig i, som Dupond og Dupont ville uttrykt det.

Sprint må eg skammelig innrømme at eg eigentleg ikkje har eit veldig sterkt forhold til. Men eg synest at når nokon byggjer opp eit univers, blir det automatisk dårlegare når andre forsøker å overta dette universet, ofte så dårleg at eg ikkje har interesse av å lese det, og den einaste grunnen til at eg ikkje har den innstillinga til Disney-seriar (og forsåvidt òg til Batman og eit lite antall andre seriar) er at det er seriar som har handla om masseproduksjon frå starten av. Men Asterix følast ikkje som Asterix dersom det ikkje er Goscinny som har manus. For å ta eit meir nærliggjande døme: Dersom Mads Eriksen hadde blitt truffe av bussen i kveld og forlatt oss på St. Olavs hospital litt seinare på kvelden (Gud, Allah, Påskeharen og ei rekke andre religiøse og ikkjereligiøse entitetar forby!) ... kunne eg *ikkje* tenkja meg å sjå ein annan serieskapar halde fram med å lage «M». Sjølv ikkje dersom eg visste at Mads hadde gitt klarsignal til dette. Sjølv ikkje dersom personen som tok over var ein person som kjente Mads og hans ønsker veldig godt, eller om det var ein vanvittig dyktig serieskapar. Eg vil ikkje sjå ein slik serie vidareført av andre. Sjølv ikkje dersom det var Øyvind Lauvdahl som tok over. Det kan godt hende at resultatet blir kjempebra. Men det blir feil, feil, feil, feil, feil likevel.

Og undermedvitenheita gjer altså eit unntak for seriar som er SKAPT for masseproduksjon.