Det er en glede å ha en bruker i forumet som kan forklare hvordan dette fungerer, og på faglig grunnlag tilbakevise de tilbakevendende beskyldningene om grådighet i forlagsbransjen. Bare så det er sagt.

Helt siden jeg begynte å kjøpe tegneserier så har det vært nødvendig å supplere med danske albumutgivelser. Det begynte allerede da Allers avsluttet sin norske Tintin-utgivelse etter 11 nummer i 1980. Dermed måtte resten anskaffes på dansk (og svensk), og jeg hadde dermed Tintin komplett, med bidrag fra alle de tre skandinaviske land, før Semic i 1984 endelig begynte å gi ut Tintin i sin helhet.

Senere har danskene bidratt til å supplere serier som Corto Maltese, Adele Blanc-Sec, HP og Guiseppe Bergmann, Nestor Burma, Linda og Valentin og Moebius' serier for å nevne noen. Til og med de 3 siste Blueberry-albummene har jeg kjøpt på dansk ettersom de norske utgivelsene lot vente på seg, og man aldri kan være sikker på at ting blir utgitt i det hele tatt.

Ettersom jeg nu for tiden f.eks. betaler 49,50 annenhver måned for X-men-bladet, og ettersom jeg er vant til å kjøpe album fra Danmark, så har jeg nok vent meg til et nivå for album på rundt 80-120 kroner.

Og jeg synes album er et strålende format. Jeg er overhodet ikke interessert i at ting skal utgis i HC og dermed koste det dobbelte. Det beste hadde selvsagt vært om man hadde fulgt det amerikanske systemet; først gir man ut en HC til rundt $25-$30, noen måneder senere kommer det en trade paperback som koster ca. halvparten. Men jeg innser jo at det ikke er marked for denslags eksesser i vårt lille land og språkområde.

Innlegget blei sist redigert 03.04.2006, 22:18 av Nestor Burma

Nestor Burma skreiv:

Nei, han har ikke kommet med noen god begrunnelse for hvorfor norske DD&Co og DP er dyrere enn tilsvarende danske AA&Co og Jumbobøkene og svenske KA&Co og Kalle Ankas Pocket. Han har heller ikke forklart hvorfor norske non-Egmont utgivere ikke legger seg på danske non-Egmont priser og tjener penger. Så lenge prisene i Norge ikke er høyere enn i våre naboland, er det egentlig liten grunn til å klage

Innlegget blei sist redigert 03.04.2006, 22:32 av Sigvald

Vi følger opp med de første seks nummerne av serien som kom etter Welcome Back Frank, dvs den storyen som er reprintet i "Army of One" TP'n minus det "stille" heftet. Deretter hopper vi over noen filler-historier og går på "Business as usual" (#13-18) hvor Frank stikker til Sør-Amerika, Wolverine dukker opp mm...

Nå har jeg ikke hengt meg så mye opp i om AA&Co koster to kroner mindre enn det norske eller hvordan det nå enn er, men i alle markedsmekanismer så er det noen ting som går på generelle prisnivåer osv. Kan hende prisstigningen her hjemme har vært større enn der ute, distribusjonskostnadene større eller annet. Alle de ulike forlagene har sine kalkyler på hva folk er villige til å gi og hva ting koster å få ut. Det er vel det vi kaller for "rightpricing", altså ta så mye som mulig for en ting innenfor en generelt akseptert smertegrense. Jeg kjøper det norske DD heftet til min sønn og ser at prisen hopper litt opp og ned, dette har med hva som ligger med å gjøre. Slikt koster også. Av annonseinfo ser jeg at Norge skryter på seg det største opplaget og at de er inntil 7 ganger så store som nærmeste konkurrent (og det kan de sikkert være, om man sammenlikner fire Donald med ett Pondus... statistikk er en fin ting).

Når det gjelder norske non-Egmont utgivere - hvilke tenker du på? Er det noen? Dessuten, det var dette med markedspriser og akseptanse igjen da. Om jeg begynner å utgi franske album til hundrelappen og selger 500 så er det da ikke mer tjent enn om jeg selger dem til femtilappen og selger 1500. Norsk kioskmarked har en smertegrense som ligger på hundrelappen. 99 kroner en fin pris som har gjort underverker for DVD-bransjen. Akkurat hva som skal til av materiale for at dette også skal funke for serier vites ikke. Jeg vet hva vi selger av album til 40 spenn, hva Marvel-tingene har som potensiale osv. og at det folk ikke teller sider så jækla nøye. Det er dette med rightpricing igjen. Selv har jeg tro på å gjøre en slik to-delt greie med hardcover og softcover, ulempen er bare at det koster en del å lage softcoverne også når man først er i gang med de harde. Å la hardcoverinnbindingen surre og gå en liten stund til er kanskje tilogmed billigere enn å lage et eget softcoveropplag. Mye å tenke på for den som skal ta avgjørelser her, spesielt om man bare får tilbake halvparten av pengene.

Her hjemme vil nok rekkefølgen vært omvendt i forhold til USA - først softcovers i massedistribusjon, det som ikke selges her blir jo stort sett makulert... deretter hardcovere i bokhandel, slik at etterslengerne får tak i det og man kan "oppgradere" om man ønsker. Det vil antagelig være lettere å selge flere eksemplarer via softcovere i massedistro enn hardcovere via bokhandel og det gjelder å få tilbake så mye som mulig av pengene så raskt som mulig. Selv om HC'ene er dyrere betyr det ikke at de gir mer profitt, men dersom softcoverne kan betale opplaget er jo disse langsiktig gevinst.

RedDevil skreiv:

Dette lyder veldig bra, eg gleder meg! :D

Jeg snakker kun for meg selv her: Album skal ikke komme i HC. Unødvendig fordyrende og som trofast albumkjøper i 32 år (Beste historier fra DD&Co # 1 var det første jeg kjøpte) har plass alltid vært et problem. (Vurderer å kjøpe en nedlagt flyhangar, seriøst.)

Nå har jeg lest det nyeste //Sprint// -ambumet, og jeg må si at det var ganske bra. Litt annerledes enn Franquins, men som sagt var det bra!

Einherje skreiv:

Tegneserier skal ha det kaldt, mørkt og tørt. Det kan nok være mørkt og kaldt i en hangar, men jeg er redd for at luftfuktigheten kan bli et stort problem. Papir mugner ganske lett.

Einherje skreiv:

Du snakker for meg også - på alle punkter.

Tilbake til Blueberry et lite øyeblikk. Jeg har akkurat hatt den glede å lese den danske boken "Blueberry i den amerikanske borgerkrig". Innholdet tilsvarer den første boken i samleserien, eller de 3 albummene "Blueberrys ungdom" om du vil.

Forskjellen er at i den nevnte danske boken så presenteres serien i det formatet den opprinnelig var tegnet for, nemlig i pocketbokformat og sort/hvitt. Og saken er at for meg så ble leseropplevelsen en helt annen. Jeg har aldri syntes at denne serien har vært spesielt veltegnet, og jeg ble litt skuffet da den ikke så det spor bedre ut i boken enn den gjorde i albummene (hva hadde jeg egentlig ventet meg?).

Men ved å ta bort de grelle fargene og la Girauds strek komme til sin rett i det kompakte pocketbokformatet så falt bitene på plass.

Så denne boken anbefales på det varmeste som et supplement til alle som abonnerer på bokserien.

Innlegget blei sist redigert 04.04.2006, 22:38 av Nestor Burma

Har akkurat lest «Dette er et ran» av Kim Holm («tusj presenterer» nr. 1). Ein heilt **fantastisk** teikneserie som eg anbefaler varmt til alle som er over ein viss alder (serien inneheld nokre element som ikkje akkurat er barnevennlige, eigentleg, men for dei vaksne i forumet er jo ikkje DET nødvendigvis noko som trekker ned), og eg *forventer* å sjå denne serien som Spoing-kandidat i år.

Eg veit at det er mange som seier at teikneserianes norske gullalder er over, og eg kan kanskje vera einig i det, men på serieskaparsida er det ihvertfall heilt tydeleg at vi har MYKJE å sjå fram til i åra som kjem. Sjølv om Den Unge Herr Holm ikkje akkurat er ein nykomar som serieskapar, har eg ei kjensle av at han framleis kjem til å utvikle seg i oppadstigande retning i mange år til. Og han er allereie på eit heilt ekstremt nivå, noko «Dette er et ran», som er i butikkane no, er eit veldig godt eksempel på.

(og for dei som er av den oppfatninga at det er berre Egmont som gir ut seriøse teikneseriar, kan eg berolige med å fortelja at serien er utgitt av Egmont. Utruleg nok, for at dei tør å satse på eit talent som Kim Holm står det respekt av.)

Jeg leste //Classic// //Illustrated// nr 138; "A journey to the center of the Earth"* i dag, og jeg må bare si at det var en utrolig bra tegneserie! //Classic// //Illustrated// er en serie jeg skal begynne å samle på. Anbefales!

* (basert på Jules Vernes roman "En reise til jordas indre")

Jonas Larsen skreiv:

Den boken er gammel. "En reise til jordens indre" er nok således korrekt norsk tittel.

Nestor Burma skreiv:

Jeg har den, god bok!

Sigvald skreiv:

Ikke for å irritere noen, men den boken er gammel. "En reise til jordens indre" er nok således korrekt norsk tittel?

Tusen takk for at du retta opp i det, Sigvald, eg er sikker på at det var ingen som skjønte kva bok det var Jonas skreiv om før du forklarte det der for oss.

Korrekt norsk tittel på Illustrerte Klassikere nr. 32 er **REISEN** **TIL** **JORDENS** **SENTRUM** . Som tegneserie er ikke disse heftene allverdens. Men mange har et nostalgisk forhold til serien, og mange av heftene har nydelige covere. Det går dessuten rykter om at Egmont planlegger å samle disse i ennå en bokserie. sjekk
http://yesquite.com/ik/GallerioverIK.htm

Innlegget blei sist redigert 05.04.2006, 17:35 av Øyvind Braaten

Øyvind Braaten skreiv:

Kommer ikke som noe sjokk, synes personlig at de burde begrense en del av denne resirkuleringen og heller starte å gi ut noe som ikke er gitt ut før.

Det er nok av kvalitetstegneserier på fremmede språk som hyler etter å bli oversatt på norsk og gitt ut. Men Egmont har vel etterhvert fått en bra liste over skrotnisser som kjøper Fantomet/Asterix/Lucky Luke eller Blueberry for syttende gang.

Jeg er vel en av dem selv, men det irriterer meg mere og mere at de ikke vil prøve på noe annet enn nostalgibølgen.

Kanskje de har lest vår tråd, samle på utgivelser eller historier og funnet ut at dette kan vi gjøre leeeenge

Har forresten lest siste Sprint og synes det var helt greit. Ikke det samme som Franquin sine klassikere, men ett helt greit forsøk. Det er vel like vanskelig å følge opp arven etter Franquin som det er å følge opp arven etter Barks.

Ser frem til og håper at de som har laget dette albumet får lov til å prøve seg igjen.

Har også fått lest Tomte sine Sorte Sider. Og det er årets utgivelse så langt med klar margin. Den mannen kan skygger og sort såpass bra at jeg synes det var greit å bruke en tittel jeg var litt negativ til i utgangspunktet. Å gitt ut det der i farger ville gitt like bra resultat som en skulle tegnet Donald med linjal og passer.

Håper virkelig Seriehuset fortsetter å gi oss slike perler og at det store publikumet får øynene opp for at norske tegneserier er noen annet enn Pondus og Nemi (ikke noe galt sagt om de utgivelsene).

MikroMidas skreiv:

Nettopp difor er eg kjempepositivt overraska over «Dette er et ran» av Kim Holm. At serien er ein ufatteleg bra serie av eit menneske eg mistenker for å bli eit av dei aller største norske serieskaparnamna om få år er ein ting, men at *Egmont* faktisk gir ut dette er jo den positive overraskinga. (for all del, eg blir kjempeglad for slikt same kven som gir det ut, eg, men her viser jo faktisk Egmont at dei ein sjelden gong *tør* å satse på noko nytt, noko mange andre forlag jo gjer fleire gonger i året.

Eg håper at Tusj, og særleg desse Tusj presenterer-albuma, overlever lenge, for dei må vera noko av det beste som har skjedd Egmont på ei stund. Anbefaler alle som tåler eit par vaksenelement å ta ein titt på dette albumet.

Og for dei som liker å vite kva dei kjøper -- dei første seks sidene kan forsåvidt lesast her, heilt gratis:
http://www.duhh.no/ran/

(merk at ting tar seg opp betrakteleg etter det der, men det der er ein smakebit på kva slags serie det er.)

Innlegget blei sist redigert 05.04.2006, 19:05 av Olaf Moriarty Solstrand

MikroMidas skreiv:

Hm, joda, eg kunne nok ha sagt meg veldig einig i det der. Men det var før eg leste «Dette er et ran» som kom i forigårs, sjå forrige innlegg