Sigvald skreiv:

Neida, det er ikke helt dødt, men som du sikkert ser er alle de titlene av de STORE titlene og de kommer nå i dyre bøker med relativt sett beskjedne opplag. Ståa er den at selv om man kan selge 5.000 hardcovere med Asterix så får vi ikke solgt 5.000 billighefter med Brockmakerne og langt i fra det som må til av dyre hardcovere. Merk deg også at lisensen til disse titlene er hos et forlag som er stort nok til å kunne sitter på en mengde hardcovere over tid og som i tillegg har noen svært effektive bokklubber i sitt system. Hadde vi hatt noen tusen seriesamlere som abonnenter kunne vi også ha gjort slikt (om de da hadde fortsatt aboet etter at disse smalere tingene kommer...)

Neida, men nevn noen store, universelt potente saker som ikke allerede er blandt det som er listet lenger opp.

I begrepet smale serier er disse inkludert. Herregud, selv Fantomet er i ferd med å bli en smal serie i våre dager, jfr. salgstall nevnt på Fantis-forumet.

Innlegget blei sist redigert 31.03.2006, 13:23 av Olaf Moriarty Solstrand

Nåja, litt kål i den siteringa der, men du skjønner tegninga. Dessuten er det viktig å merke seg at en helst utgir ting en har et godt forhold til selv.

Men se her: http://www.dagbladet.no/kultur/2006/03/31/462392.html

Dette er noe av det verste jeg har sett. Det har helt siden starten vært helt opplagt at Pondus er homofob. Og slikt får man spalteplass for (det var tilogmed på forsida av papirutgaven). Kunne like godt forsket seg fram til at han heier på Liverpool.

RedDevil -- eg tok meg den fridom å fikse siteringskålen din.

Vegar skreiv:

Enig. Frode Øverli har jo brukt dette som poeng i mange av stripene hans. Ut ifra artikkelen høres det jo ut som om dette har skjedd ubevisst fra Øverlis side.

Hehe, såg dette ... Eg synest at det er ganske festlig at ei avis som har trykt Pondus i åtte-ti år (grovt overslag, eg har eigentleg ikkje peiling) synest at dette var så overveldande ny forsking at dei måtte putte det på forsida.

Morgondagens forside: «Nemi røyker».

Øyvind Braaten skreiv:

Disse seriene kjenner jeg ikke til. Jeg har derfor ikke grunnlag for å slutte meg til en slik påstand.

RedDevil skreiv:

OK, jeg trodde at begrepet "smale serier" var slikt som lages for et spesielt snevert publikum. De seriene jeg nevnte (og Fantomet) er jo i utgangspunktet laget for et bredt publikum. Fint at begrepet nå er avklart :-)

I og for seg forståelig, selv om det ikke nødvendigvis blir mangfold ut av en slik tankegang.

Innlegget blei sist redigert 31.03.2006, 18:47 av Sigvald

Vegar skreiv:

Hahahaha!!!! Det er det dummeste eg har lest i år. Disse såkalte vitenskapsfolka er jammen meg så "smarte" at dei er idioter

Mer interessant når det gjelder Pondusserien er at i nyeste nummer (for dere som ikke abonnerer kommer det i salg til mandag) så blir Jokke endelig pappa. Er ikke ofte man opplever en fødsel i en tegneserie.

Sigvald skreiv:

**LARGO** **WINCH** går i **AGENT** **X9** , i Frankrike er den blandt de 5 mest populære seriene. **TÅRNENE** **I** **BOIS** **MAURY** er Herman Huppens (Bernard Prince bl.a.) beste serie, noen få album ble utgitt på norsk i Serie Spesial. Alle albumene er utgitt på dansk.

Innlegget blei sist redigert 31.03.2006, 18:27 av Øyvind Braaten

Kjenner ikkje til Tårnene i Bois Maury, men Largo Winch er meget bra. Sjekk den ut, Sigvald.

Kristian Rødvand skreiv:

Og begge seriene er av den typen som kunne ha gått i Tempo dersom de hadde eksistert den gangen Tempo ble utgitt (eller omvendt).

For de som ønsker å prøve ut Largo Winch er det naturlig nok best å begynne med album 1 som har blitt utgitt på norsk i album både med harde og myke permer og også publisert i Fantomet 13-15/95.

Alle utgivelser i Norge:
1 Album eller Fantomet 13-15/95
2 Fantomet 19/95
3 Fantomet 23,24/95
4 Agent X9 5,6/96
5 X9 10,11/96
6 X9 5,6/97
7 X9 13/97, 1/98
8 X9 3,4/98
9 X9 1,2/00
10 X9 3,4/00
11 X9 3,4/02
12 X9 4,5/03
13 X9 8/04
14 X9 2,3/06

Kristian Rødvand skreiv:

Leste akkurat artikkelen i papirformat og der hadde de til og med tatt med en av stripene der dette poenget blir brukt.

Sigvald skreiv:

Det er forskjell på å være laget for et bredt publikum og det å selge til mange i et gitt marked. I Frankrike klarer man kanskje det. Her hjemme blir det verre pga sviktende distribusjon/vilje/apparat. Jeg har kanskje ordlagt meg feil, men det jeg ville frem til var markedssituasjonen og den enkelte series livskraft oppi den. Det har ikke bare med serien å gjøre, men også kostnad for produksjon (det er dyrere å lage kvalitetsalbum som man er vant med enn småhefter) og dekning inn (høyere pris = lavere salg). Slik det er nå tror jeg de seriene man får gjennom Fantis faktisk har det best der de er.

Når det gjelder mangfold og hva man liker så er ikke det nødvendigvis motstridende. Hadde du sett hyllene mine hadde du forstått. Men, det er snakk om prioritering, markedsvurdering osv. også midt oppi alt.

Der har eg endelig fått lest «La meg vise deg noe». Jason slutter aldri å imponere meg.

Forresten ... ser at Øyvind Holen skriver dette i sin omtale av boka i BT: «Jason har utviklet seg til en mester av den rene fransk-belgiske streken i tradisjonen etter Hergé, og hadde Hergé-studioet fortsatt vært i drift, kunne Jason blitt hyret på flekken.»

Eg har aldri tenkt over det på den måten før, men er vår eigen Jason ein god representant for den fransk-belgiske serietradisjonen anno 2005? OK, så er Jason verken fransk eller belgier, men likevel ... jo meir eg tenkjar over det, jo meir kan eg sjå at han sannsynlegvis er ein verdig ... eg liker ikkje å bruke ordet «arvtaker», men kanskje «etterfølger» ... til dei store franske og belgiske serieskaparane som laga store seriar då folk som er ein del eldre enn meg var små?

Uansett. Jason anbefalast alltid på det sterkaste.

Olaf Solstrand skreiv:

Tiltredes. Skikkelige folk bør lese alle bøkene hans.

Chrisron skreiv:

Nja, selv om Lars liker Agent X9, har jeg aldri oppfattet bladet som synonymt med kvalitet - seriene trykkes jo i sort-hvitt. I Tempo var det farger.

... korvidt ein serie trykkast i fargar eller svart-kvitt har då lite med kvalitet på historiene å gjera. Ingen vil vel hevde at t.d. Carl Barks Library er av dårleg kvalitet? (ja, eg veit at enkelte her inne blei skuffa over at den kom i svart-kvitt, men dårleg kvalitet kan ein då likevel ikkje hevde at bøkene har!)

Har forresten fått lest Tomtes sorte sider i dag (hadde hamstredag på Narvesen, i tillegg til å kome meg på biblioteket og plukke opp Jason der). Tomte er ein mann som *verkeleg* veit kva det vil seie å boltre seg i svart-kvitt. Eg går sannsynlegvis med sørgeband den dagen den mannen får utgitt ein serie i farger. (eller, det kjem an på korleis han gjer det.)

Sigvald skreiv:

Jeg rett og slett **nekter** å tro hva jeg leser... Og dette fra en som liker Fantomet... Bladet som har lengre fartstid i sort/hvitt enn i farger, som også ødela siste rest av "credibility" som bladet hadde. Nå er bare Fantomet forresten et blad med kjempegode bi-serier etter hovedserien som er tammere en utvannet melk.

Jeg klarer faktisk ikke respondere fornuftig over en slik påstand Sigvald. Klarer det bare ikke.