Det er mange som biter på kroken =)

Orlel skreiv:

Ordet "svindel" ligger nå farlig nær...

Innlegget blei sist redigert 14.10.2007, 02:09 av Sigvald

MikroMidas og Sigvald står saman mot ein felles fiende? Når blei forumet ei Dragon Ball-bok?

Seriøst, folkens; det er då ingenting galent med å kjøpe noko billig for deretter å selge det dyrt. Det er til og med anbefalt av sjølvaste Skrue McDuck (muskatnøtthistoria), og vi veit jo at han har opptrådt kvadratisk ...

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Denne debatten har også nådd det danske AOL-forumet. En av debattantene der har et meget godt poeng som jeg synes at du skal merke deg:
http://ddfr.dk/forum/viewtopic.php?pid=30620#p30620
Hvis bogen stadig er i tryk og sælger giver køberne det indtryk at de køber en sjældenhed, så synes jeg da også at det er ret groft.
Det er akkurat det som også er poenget til MikroMidas...

Innlegget blei sist redigert 15.10.2007, 18:01 av Sigvald

Berre eit spørsmål, Sigvald ... Kvifor bruker du alltid uttrykket «denne debatten har nådd DDF(R)-forumet», som om det var noko sensasjonelt, når det er du som sjølv har starta tråden?

Og det er vel ingenting av det Orlel har solgt som framleis er i trykk, er det vel? Eller tar eg heilt feil?

Uansett er det ikke noe GALT og kjøpe noe billig og selge det dyrt. Det er bare litt mindre kjangs får at det blir solgt.

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Kun for å illustrere at diskusjonen vekker interesse flere steder - responsen i den andre tråden viser det.

Det var det inntrykket jeg fikk av MikroMidas' innlegg og Orels eget svar "Det er mange som biter på kroken =)".

Innlegget blei sist redigert 15.10.2007, 20:31 av Sigvald

Softcover boken var faktisk den eneste boken som ennå er i opptrykk(tror jeg), men jeg har aldri sagt at den IKKE var i opptrykk.

Jeg ser derimot ikke noe problem i å kjøpe en bok billig og selge den dyrt og reklamere den som et godt kjøp. Siden når er ikke en Don Rosa signatur på hva som helst, et godt kjøp?

Som Olaf sier, selv Skrue har bedrevet litt "buisness" og er som sagt verdens rikeste and... ikke uten grunn vel og merke

skal si debatten tok av i den andre tråden. Slettet!

Innlegget blei sist redigert 16.10.2007, 01:39 av Orlel

En liten oppdatering.
Boken jeg kjøpte fra kom fra denne "samlingen"... det står sold out, men men..

link LINK

så det kan da være at andre ennå trykker den, har altså ikke sjekket det ut, men det står som sagt:
"This item is no longer available from the publisher."
"For a limited time, this includes an exclusive bookplate signed by Rosa!"

Alt det andre som lå ute for salg, har vært i begrenset opplag, sluttet trykket senest 1996 om jeg ikke tar helt feil, om vi ser bort ifra norske utgivelser som jeg faktisk har solgt billig. Jeg solgte Hall of Fame for 200stk, så jeg syntes ikke alle skal klage om jeg er interessert i å faktisk tjene litt penger på de bøkene som er ute av trykk for lenge siden.

Innlegget blei sist redigert 16.10.2007, 01:48 av Orlel

Orlel skreiv:

I mine øyne: siden alltid. Men nå er jeg egentlig av den oppfatning at ingen signaturer eller autografer er verdt noe som helst (ikke en gang arket det er skrevet på og blekket det er skrevet med, siden det neppe kan brukes om igjen).

Ønsker minst av alt å lage mer bråk enn det som har vært, og håper debatten kan foregå i litt mer rolige former enn i den andre (nå slettede) tråden. Men har lyst til å få fram dette bare for min egen del og si det jeg tror byen Andeby kan fortelle oss: Det høres kanskje merkelig ut, men jeg ønsker ikke å bli som onkel Skrue. I mine øyne er det ikke Skrues egen fortjeneste at han lever et forholdsvis lykkelig liv, og det er ikke det at han har mange penger som gjør han lykkelig. Likevel forteller det noe om vårt eget samfunn at det er hans (til tider lutfattige) slektninger (Donald og nevøene) som bringer glede inn i hverdagen hans ved å ta seg av han og være hans venner. År ut og år inn sliter de for han og mottar den klekkelige summen femti øre timen i betaling. De kunne ha sagt: Ha det så godt din gamle gnier, vi vil aldri snakke med deg mer, du som er så egoistisk at du ikke unner dine egne slektninger et like anstendig liv som deg selv. Og vi har også gang på gang sett Skrue utnytte akkurat dette med Donald og guttenes snillhet og godhet over han, til egen vinning. Så hvis noen av å lese Donald Duck & Co. får et stort ønske om å bli som onkel Skrue og skaffe seg like mange penger som han og tror at det er hele moralen med serien, blir jeg litt skremt. Min ultimate idealistiske drøm er et samfunn helt uten penger, der alle bidrar med det de kan for å gjøre livet litt bedre for alle andre. Så kan alle få det de har behov for uten å betale noe som helst. Jeg må dessverre konkludere med at et sånt samfunn er umulig å få til i dag med så mye konflikter mellom land og mennesker innenfor samme land, og at det nok finnes altfor mange egoistiske mennesker (les: Skrue-er) til at noe slikt ville kunne latt seg gjennomføre. Så inntil videre må jeg nok bare fortsette å se Star Trek... Poenget med dette innlegget var å få fram at i mine øyne er ikke en stor pengebinge full av penger en stor ønskedrøm, men et stort mareritt. Dessverre viser jo skattelistene oss at det bare i Norge finnes en del mennesker som er på god vei til å bli nye onkel Skrue-er...

En presis analyse av moralen i Donald-universet. Helt enig, bortsett kanskje fra én ting:

Jeg ser ikke på Skrue som en lykkelig person. Mesteparten av tiden er han stresset og bekymret for at noe skal skje med pengene eller den kjære tiøringen. Han kan bli ivrig og oppgira når det er sjanse til profitt, men det går veldig fort over. Egentlig er han bare lykkelig når han bader i pengene sine. De er som dop for ham, og når han må klare seg uten sitt daglige pengebad, blir han et nervevrak.

Men det er vel nettopp dette som gjør den kjære gamlingen så interessant. Hvem gidder å lese historier om en person som er lykkelig hele tiden? Hadde vi orket å lese 24 sider om fetter Anton?

Tommy: Poenget mitt var ikkje at ein blir lykkeleg av å kjøpe ting billig og selge dei dyrt. Poenget mitt var at det ikkje akkurat kan kallast svindel.

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Enig i det, og kommentaren min var ikke noe svar til deg spesielt. Jeg har aldri trodd at det var det som var poenget ditt.

EDIT: (Litt OT, men når det gjelder livsnødvendige varer og tjenester er jeg av den oppfatning av at det er svindel å kjøpe noe billig å selge det dyrt. For eksempel medisiner til fattige mennesker (og som gjerne trenger dem mest). Dessverre er det jo sånn at enkelte selskaper utnytter akkurat det at varene deres er livsnødvendige og dermed skrur prisen enda høyere opp...)

Innlegget blei sist redigert 16.10.2007, 11:41 av Tommy

Det står du ganske fritt til å meine, men teikneseriar er ikkje livsnødvendige varer og tjenester.

(EDIT: Dei er viktigare enn som så ... )

Innlegget blei sist redigert 16.10.2007, 11:43 av Olaf Moriarty Solstrand

Tommy skreiv:

Enig. Jeg sier som Skrue: Good food at fair prices. Jeg kommer ALDRI til å kjøpe denne "så lenge de er villige til å betale, er det greit"-innstillingen. Den har blant annet ført til at det er umulig for vanlige folk å kjøpe en anstendig bolig i Oslo, og den har gitt oss et aksjemarked hvor meglerne fyker rundt som en flokk lemen på speed mens arbeidsplasser nedlegges over natta. Penger burde være noe man fikk ved å jobbe, ikke spekulere. Kanskje vi har noe å lære av gamle McDuck allikevel? Hans glede over å eie sine tre kubikkmål kommer jo nettopp av at hver enkelt mynt er tjent ved ærlig arbeid.

Hvis de selskapene som utvikler medisin hadde brukt like mye penger og tid på å komme med kurer, som faktisk helbreder en sykdom og ikke bare holder den i sjakk, hadde de ikke tjent penger i det heletatt

Ja, takk og pris for aids og kreft! Uten dem ville mange farmasøytiske selskaper gått glipp av en masse profitt!

Så de skulle heller bare sluttet å lage medisiner slik at folk hadde dødd med en gang?

Denne tråden blir bare mer og mer useriøs, med det ene innlegget mer kunnskapsløst enn det andre.

SvK skreiv:

Jeg tror at Karamell er ironisk???

Innlegget blei sist redigert 17.10.2007, 04:12 av Sigvald

Får håpe det