I en annen tråd kom Loke Aesir og Elise inn på hvilke tegnere de har vokset opp med i sammenheng med hvilke tegnere de liker i dag. Jeg har lurt på om motstanden mot/forsvaret av Don Rosa delvis har med et generasjonsskifte å gjøre.

Min generasjon, og yngre, skal visstnok ha en atskillig bedre evne til å håndtere store informasjonsstrømmer enn de litt eldre generasjoner. Dette er bl.a. testet ved å klippe opp filmklipp med flere ulike historier, blande dem og vise resultatet for en samling testpersoner. Nesten som å skifte mellom 3-4 kanaler på TV og følge med på alle sammen. De yngste hadde lettest for å gjengi alle historiene. Don Rosas ruter er ofte detaljrike og inneholder gjerne parallelle historier, altså en stor informasjonsstrøm. Mens eldre tegnere gjerne har en mindre informasjonsstrøm av denne typen.

Videre leser ikke min generasjon bøker, vi mangler fantasi og evne til å visualisere det vi leser. (Påstås det i hvertfall.) De gamle donaldtegnere, kanskje spesielt Barks, gjorde kanskje tegningene litt mindre... hva er uttrykket?... ekspressive(?) enn f.eks. Don Rosa. Altså at lesere av Rosa ikke trenger forstå det som "ikke blir sagt/vist" i samme grad som lesere av Barks. Kan eldre generasjoner oppfatte dette som at det mangler "noe" i Rosas historier?

Jeg har selvfølgelig gjort noen generaliseringer her, men kan dette være en del av forklaringen på hvorfor Don Rosa er så populær blant yngre lesere, mens eldre lesere gjerne har et mer kjølig forhold til ham?

Dette er noe av det mest innsiktsfulle jeg har lest på AOL. Jeg er langt på vei enig. Folk som er unge i hodet håndterer informasjon på en annen måte. Hvis vi skal holde oss til tegneserier, betyr de at de liker den kjappe, fragmentariske fortellerstilen som brukes i mange moderne serier. Og de har ikke noen vanskeligheter med å følge et litt komplisert plot. Dette kan forklare hvorfor Dons mer voksne fortellerstil er populær blant unge lesere.

Men jeg er i tvil om dette er like relevant når vi det gjelder Don Rosas TEGNEstil. Rutene hans er riktignok veldig detaljerte, men de er overhode ikke vanskelige å ta inn - jeg vil heller si at de er overtydelige og litt gammeldagse i stilen. Og sidelayouten er svært konvensjonell, den stiller få krav til leserens evene til å prosessere informasjon.

Innlegget blei sist redigert 12.05.2007, 01:03 av Nils Petter

Kent skreiv:

Meget interessant teori, selv om den ikke forklarer hvorfor jeg som godt voksen leser likevel liker Don Rosa

Innlegget blei sist redigert 12.05.2007, 02:29 av Sigvald

Sigvald skreiv:

Sen utvikling?

Guffen Delbekk skreiv:

Tror du responderer p.g.a. dine fordomer her. Jeg liker også Don Rosas gode historier. Til å begynne med var de et nytt friskt pust blandt kjedelige historier.
At yngre mennesker både liker og takler raskere historier bedre enn oss godt voksne, stemmer sikkert. Selv synes jeg det da blir fort for masete. Når Spiderman sloss mot Harry i førsten av Spiderman 3, synes jeg det gikk litt for fort. Foretrekker derfor extendet edition med mange tilleggsminutter, slik at handlingen kan bli litt roligere. Har derfor ikke kjøpt DVDen Spiderman 2.1 hvor det skal være tilleggsminutter med lengere slåssing.