Jeg har nå lest de fleste historiene i DD&Co 6 og har selvsagt oppdaget at alle som er opptatt av fakta rundt Andeby og beboerne, i dette bladet får flere opplysninger å forholde seg til:

- I bladets første historie (Utakk er verdens finnerlønn) får vi vite at nabo Jensen har en hund ved navn Titan.

- I historien hvor Donald og Dolly drar på en drive-in-kino (Kinodrama) får vi vite at samme Jensen har fått seg ny kjæreste. Siden vi tidligere har sett at han har vært gift må det (muligens) bety at han nå er skilt.

- I vikinghistorien (Arven fra Drage) får vi vite at Skrue har norske aner! Drage Ducksønn, sønn av Harald Ducksønn, ble, etter å ha ranet til seg arven fra Harald, en grusom plyndrer som stjal til seg alle de rikdommer han klarte. Da han hadde tatt det som var å ta i landsbyen begynte han å reise til utlandet med sitt langskip og plyndre der, men måtte gi seg da folk begynte å sette opp borger han ikke kunne ta seg inn i. (Forresten et utrolig morsomt bilde nederst på side 39 hvor Drage legger fram saken sin om at han er kommet for å rane og plyndre...) Til slutt setter Drage opp et slott i Skottland (som vi vel kan tolke som McDuck-familiens slott. Til og med tegningen av slottet er omtrent identisk med slik Don Rosa tegner slottet i "Den siste av McDuck-klanen"). Absolutt en viktig historie for historieforskere (i donaldsk sammenheng) å se nøye på!

Jeg husker en historie der Onkel Skrue får vite via et slektstre at han er i slekt med Napoleon og reiser i tid,senere i historien er han St.Helena i nåtiden med Donald og guttene så sier han at han er i slekt med Napoleon og nok så ironisk er det andre slektninger.Til slutt ødlegger han slektstreet av raseri,morsom historie!

Innlegget blei sist redigert 10.02.2007, 14:25 av LS

Tommy skreiv:

Som historiker har jeg lært at nye teorier/innspill ikke skal godtas ukritisk, men underlegges en saklig og grundig vurdering.

Et morsomt påfunn ettersom også Pluto har et astronomisk navn.

Eller at den nye historien må forkastes som "fictional fiction" ettersom den strider mot Barks. Andeby klarer seg godt uten elendighet som skillsmisser, abort o.l.

Jeg har bladet (p.g.a. 313-plakaten) og har derfor sett nærmere på denne historien, som slett ikke er så verst.

Noen stusser kanskje over at faren til Drage Ducksønn (egentlig Duckson) ikke het Duck til fornavn. Men faren til Erling Skjalgsson på Sola het heller ikke Skjalg til fornavn. Han het Toralv Skjalg. Man antar at tilnavnet Skjalg betyr at han skjeglet med øynene. Duck må altså være et tilnavn trolig båret av Drages farfar (ettersom faren også het Ducksønn (egentlig Duckson)). Betydningen er vel en som på et eller annet vis minner om en and.

Videre er odelsretten korrekt beskrevet.

Borgen er riktig tegnet (dersom det er meningen at det skal være McDuck-borgen), men man kan unders litt over at en sjøulk som Drage Ducksønn lot sin borg bygge i Skottlands sentrale innland (med mindre borgen senere ble flyttet - alle at han bare kopierte den ekte McDuck-borgen).

I historien heter det at Drage Ducksønn er en av Skrues forfedre, men han blir aldri gjort til noen stamfar for McDuck-klanen. Dette synes å være korrekt. I DRs upubliserte skisser til Lo$ kapittel 1, neves MacDuich-klanen tilbake til 122 e.kr. da klanen solgte stein til Hadrians mur. Det er imidlertid ingenting i veien for at vikinger/vikingeættlinger senere har blitt inngift i klanen. Ja, Don Rosa har selv antydet dette i en privat-mail for noen år siden.

Til sist ser vi at Drage seilte vestover - hvilket forklarer at skipet ble funnet i Nord-Amerika. Innledningsvis burde det dog fremgått at våre venner var på reisefot til Østkysten.

Alt i alt en grei historie med holdbar logikk.

Innlegget blei sist redigert 02.03.2008, 16:57 av Sigvald

Sigvald skreiv:

Hehe, lignet han på en and altså ?Jøss.. ;p

Innlegget blei sist redigert 10.02.2007, 17:24 av Andungen

Sigvald skreiv:

Det er vel ingen aborter i Andeby siden det er ingen som blir gravide ...

Forresten så hadde ikke _jeg_ holdt ut å være gift med Jensen særlig lenge. Og dessuten så er det en hel drøss med historier der Jensen er med uten noen som helst kone, man skulle f.eks. tro at de gangene Jensens hus har blitt ødelagt burde hun i det minste vise seg, men det gjør hun ikke. Kanskje hun er død eller brant opp ellerno :-O Drept som uskyldig offer i en nabofeide??

Kristin skreiv:

I så tilfelle må en vel anta at Jensen er ganske distré og altfor fokusert på nabofeiden med Donald, eller bare veldig hensynsløs, siden han ikke en gang nevner henne og langt mindre forsøker å finne henne de gangene huset hans har brent ned. Eller kanskje hun bare er veldig mye på ferie... (Eller kanskje på jobb. I det moderne Andeby har vel ganske ofte kvinnene også begynt å komme ut i arbeidslivet).

Bakerst i nr. 7 får vi forresten vite at «Amundsens talisman» av Romano Scarpa kjem som reprise i bilaget til DD&Co nr. 8, 2007.

Innlegget blei sist redigert 11.02.2007, 11:06 av Eirikb

Andungen skreiv:

Det reknar eg som ein plausibel teori når sønnesønnen hans har nebb, halefjær og svømmeføtter.

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

(Med fare for å banne i kjerka - jeg har ikke sjekket dette - men tar det fritt etter hukommelsen.) Mener at Barks hadde tre koner, men var skilt bare en gang.

Jeg blir faktisk litt lettet hver gang en forfatter leverer en historie som faller utenfor (eller kanskje til og med er i strid med) Don Rosas syn på tingene. Jeg føler meg slett ikke hjemme i Dons syntetiske og overdetaljerte kvasi-femtitall, kanskje fordi det har lite å gjøre med det femtitallet jeg selv husker. Det verste som kan skje med Andeby-universet er at det stivner i en offisiell hogd-i-stein tidslinje som det er "useriøst" å avvike fra. Eller at noen prøver å sette opp regler for hva som "finnes" eller "ikke finnes" i Andeby. La de mange talentfulle Egmont-forfatterne få lov til å eksperimentere. La dem ta opp nye, kanskje kontroversielle, temaer. La tingene flyte litt, og la hver enkelt leser (Don Rosa-fans og andre) fylle ut hullene selv. Da blir det mye morsommere.

EDIT: Og jeg synes det er usmakelig og ekkelt å prøve å gjøre Barks til et sannhetsvitne for hva som er lov og ikke lov. Ingen har vel introdusert flere nye elementer i donaldismen enn han, spesielt på slutten av hans karriere. Hadde han fortsatt noen år til, tror jeg vi hadde fått oppleve skarpere satire i seriene og et mer kontemporært Andeby. Jeg håper fortsatt at noen av dagens forfattere skal ta oss dit - i større grad enn de allerede gjør.

Innlegget blei sist redigert 10.02.2007, 22:37 av Nils Petter

Nils Petter skreiv:

Det har du sjølvsagt heilt rett i, så eg beklager på det sterkaste at eg trakk fram Barks her. Det var godt meint, men eg har sjølvsagt ikkje problemer med å innsjå i ettertid at eg var langt over streken og at det var usmakeleg og ekkelt av meg. Skal gå inn og moderere meg. Igjen, beklager.

(edit: innsåg at heile innlegget mitt eigentleg handla om Barks bortsett frå ein bitte liten bit som eg følte at ikkje var verdt eit innlegg, så eg sletta like godt heile innlegget.)

Innlegget blei sist redigert 10.02.2007, 22:49 av Olaf Moriarty Solstrand

Det var såvisst ikke ditt innlegg jeg reagerte på, Olaf. Det var forsøket på å stemple en historie i DD&CO nr. 6 som "fictional fiction" fordi den "strider mot Barks". Hvem i huleste kan si hva som "strider mot Barks" når mannen stadig kom opp med nye ideer og vrier på Andeby-universet, også etter at han sluttet å tegne? Det minner meg litt om det som skjedde etter at Walt Disney døde. Hver gang ledelsen i Disney-konsernet skulle ta en viktig avgjørelse, spurte de seg selv : "Hva ville Walt ha gjort?" Ganske dumt, egentlig, når man tenker på hvor uforutsigbar Walt var.

Og nå er det altså noen som prøver å klassifiserer nye Donald-historier ut fra hva de selv tror at Barks har tenkt og ment. Og så går det selvfølgelig hverken verre eller bedre enn at de finner Barks-historier som OGSÅ "strider mot Barks". Dermed blir for eksempel en flott historie som "The Magic Hourglass" stemplet som "fiction" i motsetning til andre historier som er "sannhet". Er ikke det litt dumt, da? Jeg siterer igjen Ozzy Osbourne: "It's entertainment! What's the f****ing problem?"

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

*klapser til Olaf fire ganger på hvert kinn i rask rekkefølge*

Eirikb skreiv:

Får håpe at den kommer i Danmark og Sverige også. Der er den, hvis jeg husker riktig, ikke utgitt tidligere.

Eirikb skreiv:

Hvor får vi vite det? Det står ikke noe om det bakerst i mitt blad...

Nils Petter skreiv:

I dette tilfellet var det snakk om en Sanoma-forfatter, men poenget ditt blir selvsagt det samme.

Sigvald skreiv:

Den kom som bilag til danske Anders And & Co denne uka. Du husker forøvrig riktig.

Tommy skreiv:

Eg beklagar det, og har sjølvsagt retta det no, det er bakerst i nr. 7 at dette står, så historia kjem i nr. 8.

To nye facts etter at jeg har lest Internett-historien (Surf trygt!) i vedlegget:
- Skrue brukte flosshatt selv som baby
- Skrues formue er for tida på 14 321 456 789 100 000 (osv.) og 36 øre. (Dvs. ca. 14 fantasillioner)

Tommy skreiv:

Denne historien: H 23017- "Surft trygt" (2003)
er skrevet av Evert Geradts (bl.a. kjent for manuset til ensideren "Leaky Luck") og illustrert av Comicup Studio.

Dette var da en usedvanlig lemfeldig omgang med "facts". Skrue er ellers naken på bildet - mener du at han også gikk rundt naken de første årene av sitt liv???

Jeg ser to mulige konklusjoner omkring dette bildet:

1)
Bilder av barn er svært uvanlige før ca. 1900, og generelt lite utbredt blant vanlige folk så tidlig som før 1870. Sannsynligvis krevde også datidens fotografiteknikk at man holdt seg helt i ro lenger enn et barn/spebarn normalt vil klare. Det mest nærliggende er derfor å avvise bildet som "fictional fiction" på lik linje med skinnskjegget som bl.a. Strobl forsynte den unge Skrue med i noen tilfeller. Noen her som har sett guttebarn med skjeggvekst???

2)
Dersom man likevel velger å anse bildet som et autentisk foto av Skrue (ca. 1868-69) kan man likevel ikke konkludere med at han hele tiden gikk med flosshatt - like lite som man kan konkludere med at han gikk rundt naken da han var liten. Bildet fortellet kun om situasjonen der og da i det øyeblikket det ble tatt. Hva som skjedde før bildet ble tatt - og hva som siden skjedde forteller bildet selvsagt ingen ting som helst om. Mest sannsynlig representerer dette bildet et helt spesielt enkelt tilfelle. Hvem eier hatten? En riking som ville kaste McDuckene ut av sitt hjem eller liknende? Hvem har tatt bildet? En fotograf som var med for å dokumentere rikingens krav mot McDuckene eller liknende? Dette forteller bildet i seg selv ingenting om, men her ligger det selvsagt en mulighet for deg, Olaf, Nils Petter eller andre til å lage en god, seriøs fortelling fra Skrues aller første år.