Sleipe-Simon skreiv:

Argargarg, siden NÅR har Donald vært LOGISK?? Min mening er at skal man lese Donald-serier og nyte dem kan man ikke være for opphengt i sånne ting. Da blir man jo bare sittende og irritere seg. Jeg blir irritert når jeg finner kontinuitetsfeil i Harry Potter-bøkene, men det blir noe helt annet.

Alle de historiene som har med f.eks. internett, Pokemon, mobiltelefoner etc. - dere som ser sånn på ting må jo hate dem alle sammen?

Ok, dette var en digresjon. Men det var ikke jeg som begynte ;-)

Sleipe-Simon skreiv:

Litt uenig her. De fleste av Barks' historier er så tidløse og allmenne at de egentlig kunne ha foregått når som helst, synes jeg. Rosa har derimot en del veldig tydelige referanser i historiene sine.

Men er du ikke glad for at de IKKE gjør nettopp det? Slik at dere som ønsker det, kan glede dere over Rosas 50-tallsmiljø? Jeg synes det er flott at Egmont gir Rosa denne friheten. Stor takhøyde.

Sleipe-Simon skreiv:

Hvem sier at de gjør det? Don Rosa? (forfatteren) Du? (leseren) Jeg sier ikke at du har feil, men det er et interessant spørsmål. Er det forfatteren som har den eneste rette og fulle sannhet om sin tekst, eller kan det være andre? Det er tydelig at Don Rosa har fått en del av sine mest hardkokte fans til å tenke på samme måte som seg selv, men hva tenker alle andre som leser historiene hans. Jeg kan garantere at de aller fleste som leser historiene hans ikke en gang har peiling på at Don Rosa ønsker at historiene sine skal foregå på 50-tallet. Teller ikke deres mening? Hvis vi går til selve teksten som utgangspunkt har vi fått noen små hint om at kanskje kan det være på 50-tallet historiene foregår, men jeg synes det er like mye som taler i mot akkurat det.

Hvem er disse "vi" du snakker om? Det går vel også ganske tydelig fram av de Barks-opptrykkene vi får at de i likhet med alle andre historier Egmont trykker foregår i dag. Det ser en for eksempel på prisene på forskjellige ting i historiene som hele tida blir oppgradert etter hvert som inflasjonen brer seg inn over oss. Dessuten er de fleste av Barks sine historier (hvis ikke alle) bygget opp på den måten at de ikke trenger å tidsplasseres til ei bestemt tid. Vi ser kanskje at enkelte av bilene i bakgrunnen og sånt er litt mindre moderne enn i dag, men i og med at også nyere tegnere har kopiert Barks på denne måten skiller ikke Barks sine historier seg på noen som helst måte ut når de blir trykket i dagens blader.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor dette med tid er så viktig i det hele tatt. I mitt hode foregår ikke historiene en gang i den virkelige verden. Og jeg føler meg ganske sikker på at hvis jeg reiser til USA vil jeg ikke finne en by full av snakkende ender.

Innlegget blei sist redigert 17.12.2006, 20:26 av Tommy

Jeg er veldig enig i at Don Rosas historier er tidløse. Problemet med mer moderne historier er at de har med alle mulige slags harry og overfladiske "gadgets" som mobiltelefoner, dataspill o.l. noe som fører til at historiene blir veldig datert, mens Barks og Don Rosas historier som er uten slike gadgets unngår, eller rett og slett bare overser dette problemet, og dermed blir tidløse. Rett og slett fordi disse harry detaljene ikke har noe som helst med handlingen å gjøre, de er bare satt inn i historien for å følge den overfladiske trendfokusen i resten av samfunnet, som er preget av at man skal distraheres hele tiden. Historiene blir ikke så "rene" og fokusert på selve handlingen som før.

Tommy skreiv:

En vantro!

Brenn han!

Innlegget blei sist redigert 17.12.2006, 22:34 av Kjetil Golid

Olaf, hvor blir innlegget ditt av i denne tråden? Killfilteret mitt er tomt, likevel dukker ikke innlegget ditt opp.

Ellers blir det litt feil å kun fokusere på Egmont her. Gemstone, som ellers har et svært bra rykte hva gjelder fargelegging, har gjort samme feil.

Tommy skreiv:

Og blant annet derfor(men slett ikke bare derfor)foretrekker jeg de amerikanske opptrykkene(desverre er jeg ikke milliardær så jeg kan skaffe originalene) hvor jeg blir spart for slik ufyselig historieforfalskning.

Det sies at ingen kan spolere en debatt raskere enn en person som virkelig vet hva han snakker om. I dette tilfelle har Olaf (som altså vet hva han snakker om) påpekt at Egmont har som policy at historiene skal foregå i vår tid. Dette er et faktum. Man kan være uenig, men det er ikke en "feil" - det er et bevisst valg fra Egmonts side. At det skulle være "historieforfalskning" var kanskje ikke helt alvorlig ment?

Jeg synes debatter om ande-universet er interessante, og jeg unner alle Rosa-fans av hele mitt hjerte den gleden de får ved å tenke seg at Donald & Co lever på 50-tallet. Jeg vokste selv opp på 50-tallet. Det er mitt tiår.

Men den samme gleden opplever altså ikke jeg - rett og slett fordi det er lite ved Dons tegninger som minner meg om det 50-tallet jeg husker. Hans referanser er for overtydelige. Tegningene hans er kulisser fyllt med rekvisitter fra den tiden, de er ikke sanne tidsbilder.

Derfor fastholder jeg at MINE ender lever på Andeby-tid. Er ikke det greit, da? At jeg mener det?

Innlegget blei sist redigert 18.12.2006, 00:44 av Nils Petter

Nils Petter skreiv:

Likte veldig godt utrykket Andeby-tid, for det er akkurat sånn jeg tenker også. Tida i Andeby kan ikke helt sammenlignes med den i vår verden, og det er jo egentlig ganske åpenlyst. Det er på en måte to sett med krefter som konkurrerer mot hverandre, de som alltid stiller klokka tilbake etter at historien er slutt, sånn at alt blir sånn som det var til å begynne med, og samtidig (og likevel) de kreftene som gjør at tida går framover på samme måte som i vår verden, og det blant annet dukker opp ny teknologi. Hva disse to motstridene tidsdimensjonene gjør med hverandre er i grunnen ganske interessant, og kunne godt vært utgangspunktet for en lengre avhandling.

Det skal ikke jeg komme med her, men en liten oversikt over de ulike "teoriene" på hvorfor tida tilsynelatende står stille samtidig som vi som leser historiene jo opplever at tida går framover, slik jeg har oppfattet dem tenkte jeg kunne være interessant å liste opp:

1) Skapningene i Andeby har evig liv
2) Skapningene i Andeby lever i et alternativt univers der tid ikke kan oppfattes på samme måte som hos oss. Såkalt Andeby-tid...
3) De historiene vi får lese foregår på 50-tallet.

Hvis noen har en teori 4 kan det være interessant å høre den.

En flott oppsummering. Og her er det viktig å huske at ingen av disse teoriene er "riktigere" enn de andre. Som Don Rosa selv har uttalt om saken: Alle oppfatninger er like mye verdt.

Olaf, har du slettet innlegget ditt? Er interessert i å lese om info ang. fargelegging og annet du har å bidra med. Få det tilbake!!

Synes uansett det er FORFATTEREN som burde bestemme. I dette tilfellet Don Rosa, og derfor mener jeg at fargeleggingen absolutt burde være slik Don Rosa bestemmer, i og med det er hans verk.
Greit nok at det ikke lar seg så lett gjøre, når Egmonts policy er at alle historiene skal foregå i nåtid. Synes i så fall at Egmont burde gå vekk fra det, og gi frihet til forfatterne/tegnerne. Det er nå min personlige mening.

Innlegget blei sist redigert 18.12.2006, 17:51 av Håvard

Synes også det hadde vært hyggelig om Olaf kunne legge inn igjen innlegget sitt om koloreringsprosessen. Kunne evt. noen andre som har kjennskap til dette skrevet et nytt innlegg/tråd?

Håvard skreiv:

Forfatteren er kanskje den kunstneren, bortsett fra teksteren, som er fjernest fra koloreringen, bortsett ifra de gangene en farge kan ha direkte betydning for handlingen. Det er vel den som skisserer historien som i første rekke kommer med fargeønsker. Så skal jo også tusjingen og fargene passe sammen.
Men det endelige fargevalget er det koloristen som gjør. Man skal huske på at koloristen er en kunstner på lik linje med de andre, og koloristen er ekspert på farger, noe de andre involverte ikke er.Derfor synes jeg ikke vi skal ta den kunstneriske friheten og ansvaret ifra personen som står for fargeleggingen.

Spørsmålet i dette tilfellet er hvorfor valget om å bruke farge-TV er foretatt. Hvis koloristen har tatt den beslutningen fordi vedkommende mener det er den visuelt og historiemessig beste løsningen, synes jeg det er greit.
Men hvis valget er basert på Egmonts politikk, noe jeg har mistanke om i dette tilfellet, er jeg uenig.
Det er en ting om Egmont uttrykker et ønske overfor sine kunstnere om at historiene skal ha et nåtidspreg. Men det er noe helt annet hvis en slik dette er en fastlagt regel, som reduserer den kunstneriske kvaliteten.
Jeg synes Rosas historier passer 50-tallspreget svært godt, og at det er med å gi historiene en helt spesiell stemning. Jeg har problemer med å forestille meg at Egmont skulle selge dårligere om Petter Smart ser på svart-hvitt-TV i en og annen historie. Kanskje det til og med kunne vært en fordel nettopp fordi det er noe de fleste yngre lesere kanskje ikke kjenner seg igjen i? Det kan jo øke eventyrfølelsen (ikke som i folkeeventyr).
Mange av Barks populære historier var jo eskapistiske. Hadde de vært like kjente om de bare hadde basert seg på ting som var kjent for leserne?

Beklager at jeg bryr meg, men denne tråden er full av faktafeil så jeg kan ikke la være å svare. Men la oss starte med noe helt annet, nemlig overskriften

Denne overskriften er skrevet av en person med følgende link i sin signatur

Jeg har kikket i alle ordbøkene jeg har tilgjengelig, og jeg finner ikke ordet **colorering** . Hvis jeg legger godviljen til så tror jeg dette er en **nymotens** - **harry** - **vulgær** fornorsking av det allerede harry amerikanske nymotens ordet color som igjen er hentet fra ordet for farger på Britisk Engelsk som er Colour. Altså snakker vi om fargelegging.

Slik språkføring gjør meg egentlig ikke en døyt, men når slik som dette kommer fra en person som rett etter dette språklige mageplasket velter ut av seg følgende innlegg

http://www.andebyonline.com/forum/2366/

så får jeg mere enn nok av stadig syting over idiotiske ting.

Hvis nå holder fokuset på overskriften så lurer jeg fortsatt på hva en **Knigh** er. Jeg kunne vært en språk-gestapist og maset **MYE** over det, men jeg antar det her **ikke** er snakk om noen //spesielle// riddere fra Monty Python sin eminente film ""Monty Python and the Holy Grail"" men helt vanlige riddere eller **knight** som det egentlig burde stått i overskriften.

Men la meg ikke dvele med språklige blemmer da jeg produserer langt flere selv. Det er vel heller ingen vits i å dvele ved enkeltpersoner sin gjentatte oppførsel, men la oss gå rett på det dette gjelder nemlig farge og fargelegging og teknologisk utvikling i Andeby og hos oss.

Trådstarter er vel virkelig den ridderen som forsvarer Don rosa sin magiske tidslinje sterkest. Jeg er totalmotstander av tidslinjen, men respekterer at andre vil ha den der, men da bør den jaggu ta meg stemme og det gjør den ikke denne gangen heller.

Som historiker må jeg bare komme med endel korrigeringer til det Don her har prøvd seg på. Don tegner ett bilde i gråtoner og mener at det er femtitalls, vel det holder ikke mål. Dette fordi at de gode gamle sort/hvitt TV'ene som fantes på den tiden og frem til TV apparatene fikk farger hadde ett lett gjenkjennelig blåskjær over bildet. Skulle Don ha prøvd seg på å illustrere ett bilde på ett sort/hvitt TV apparat burde bildet hatt ett svakt blåskjær og ikke ett helt rent gråtonemønster som han har prøvd å slippe unna med her. Hvis vi ser på den andre tegningen på den siden trådstarter linker til så ser vi at Petter sitter foran en TV som lyser i ett svakt blåskjær, og akkurat dette blåskjæret mangler i Don sine gråtoner. Det er jo faktisk rørende og se at fargeleggeren her viser større teknisk innsikt og forståelse enn det Don klarer i åpningsruten.

Får å få ett TV bilde i gråtoner slik Don har tegnet det så må en ha ett katodestrålerør med muligheter for fargegjengivelse. Hvis en fjerner krominanssignalet (fargesignalet) og kun viser luminansen (lysstyrken) på en farge TV så vil en kunne få de gråtonene Don har prøvd å vise her. Men katodestrålerør med farger var ikke tilgjengelig før **etter** at Don rosa tok livet av Skrue (1967). Dermed er det ikke historisk riktig fra ett teknologisk perspektiv det Don har prøvd på her.

Sigvald skreiv:

Det er ikke noe som heter Svart/Hvitt signaler. Det er det som er så genialt med TV systemet slik det er blitt designet, det er nemlig bakoverkompatibelt. En sort/hvitt Tv tar imot akkurat samme signalet som en farge TV, og en mono TV tar imot samme signalet som en stereo TV. Det er samme signalet uansett mottaker, lurt ja !!

Det er også teknologi historisk helt på jordet å fremstille det bildet Don prøver å vise i bilderuten på TV apparatet helt i starten av denne serien som noe som hører hjemme på femtitallet. La oss se nærmere på endel detaljer. Det er vel det Don er så god på.

Kanalvelgeren står på kanal 3 og jaggu ta meg er det ikke en giga schvær logo med ett tre tall oppe til venstre i bildet også. Når begynte egentlig TV stasjoner å legge på slike kanal logoer på bildet sitt. Definitivt ikke på femtitallet. Hvis en ser nærmere på det grafiske designet av denne logoen med 3-tallet så vil jeg si at det er ikke mye femtitalls over designet på den logoen der. Jeg synes den logoen der ser ut som noe ett telefonselskap eller medieselskap kunne funnet på rundt tusenårskiftet, og definitivt ikke på femtitallet. Men vi har vel andre med mere utpreget formsans og oversikt på dette temaet enn meg.

Hvis vi nå ser videre på det TV bildet som skulle vært fra femtitallet så vil jeg også påstå at slik "tryne" filming som det er forsøkt illustrert her ikke var vanlig før langt ut på åttitallet. Også lenge etter at Skrue har vandret bort i følge Don rosa.

Men det som i mine øyne totalt dreper mulighetene for at dette skal være noe TV bilde generert på femti tallet er bruken av tre overlappende bilder med masse tekst under hvert enkelt. En skal opp mot nittitallet før dette var teknisk mulig, og ble brukt.

En er rett og slett avhengig av en god del signalbehandlingselektronikk som ikke var realiserbar før den digitale revolusjon med integrerte kretser for å frembringe ett slikt TV bilde som det Don åpner historien med her.

Hvis det er Don som påstår et dette TV bildet stemmer fra femtitallet så er det synd at en såpass teknologisk utdannet person kan ta såpass feil. Men han har jo dessverre gjort akkurtat dette før. Den historien med B-Gjengen i bingen og den Petter Smart finner opp lille hjelper historien baserer seg jo også på halvlederteknologi som ikke var på markedet før 20 år etter at Don tok livet av Skrue.

**Kort** **oppsummert** : Det nytter ikke å ta ett TV bilde som er så definitivt preget av 90 tallets teknologi og grafiske uttrykk, fjerne fargeinformasjonen og påstå at dette er en TV dekning fra 50 tallet.

Dette at slikt ikke stemmer inn historisk gjør ikke meg noe, historiene er like gode for det, men det er patetisk å skulle prøve og presse dette inn på en tidslinje som ikke kan stemme i det hele tatt.

Innlegget blei sist redigert 09.01.2007, 22:07 av MikroMidas

MikroMidas skreiv:

Som nevnt fleire gonger tidlegare, ser eg gjerne at vi unngår innlegg som omhandler andre debattantars språkbruk når denne i bunn og grunn er forståeleg. Hadde du med handa på hjartet sagt at du ikkje skjønte kva søren colorering tydde eller kva pokker ein knigh er, hadde eg skjønt innlegget ditt, men så lenge det ikkje er tilfelle, må det då vera lov å ha ein og annan skrivefeil?

Det er ikkje Don som har fargelagt den aktuelle ruta. Slik eg forstod det er den fargelagt av Sigvald, berre for å vise korleis ruta hadde sett ut dersom Dons ønsker på dette området hadde blitt fulgt. Det Don har gjort på dette feltet, er sannsynlegvis berre å skrive i manuset sitt «Color: Television is black and white» eller noko sånt, for så å leggja det arbeidet over på fargeleggjaren i god tru på at den aktuelle fargeleggjaren kunne alle dei praktiske detaljane om korleis svart-kvitt-TV skal sjå ut. Som andre teiknarar er det sjølvsagt ikkje Don som står for sjølve fargeleggjinga.

Forresten: Det som har skjedd med fargane her er forsåvidt sannsynlegvis ikkje at ein lat fargeleggjar har gitt blaffen i Dons instruksjonar. Då er det meir sannsynleg at det som har skjedd her er at Dons redaktør har fjerna Dons instruksjonar (og eg føler at eg kjenner den redaktøren så godt at eg kan seie relativt sikkert at han sannsynlegvis hadde ein god grunn til det -- kanskje for å få historia til å flyte betre, sånn at lesaren ikkje skal henge seg opp i kvifor ein moderne oppfinnar som Petter Smart ikkje har farge-TV? Ikkje gløym at Egmonts meining er at alle historiene deira finn stad i moderne tid, altså på 2000-talet (og nei, det henger sjølvsagt ikkje på greip med at Skrue skulle ha blitt rik i Klondike, men kvifor må alt vera så vanvittig logisk heile tida?), historiene forlater altså 1950-talet når dei forlater Dons teiknebord, og det vil difor berre vera dei tinga han klarer å binde fast i sjølve teikningane og som han ikkje sjølv får pålegg om å fjerne som signaliserer 1950-tal i seriane hans). Anten ein liker det eller ikkje: Forlaget er Dons oppdragsgivar, og så lenge han insisterer på å lage Disney-seriar i staden for å lage sin eigen serie, er han pålagt å følgja deira retningslinjer. Redaktøranes jobb er nettopp å gjera historiene betre, og i dette tilfellet følte altså sannsynlegvis redaktøren at det beste ville vera å gi Petter fargefjernsyn..Ærleg talt synest eg at det var eit godt val -- hugs at desse historiene sannsynlegvis i stor grad er produserte (og då meiner eg frå forlagets side) for folk som ikkje er klare over at Don legger historiene sine til 1950-talet. (Og ja, eg synest òg at det er positivt at dette med at Don legger historiene sine til femtitalet aldri blir gjort klart og tydeleg i ei historie, då eg liker å i det minste ha ei bitte lita moglegheit til å oppretthalde ei forestilling om at Dons Donald-historier handler om nøyaktig den same donalden som alle dei andre Donald-historiene i Donald-bladet omhandler).

At fargeleggjarar *både* i Egmont og Gemstone har gitt blaffen i denne fargeleggjingsnotisen styrker iallfall mi tru på at notisen var fjerna lenge før teikningane nådde dei aktuelle fargeleggjarane.

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Helt korrekt

Sigvald skreiv:

Altså har Sigvald handlet etter Don sine "tapte" anvisninger. Men uansett blir det da fortsatt ett teknologisk mageplask som havarerer Don sin tidslinje totalt. Jeg siterer meg selv.

Såklart. Eg berre påpeika at akkurat denne feilen strengt talt ikkje var Dons.

Ein annan ting, forresten:

Sant -- men ... sjølv om det kanskje ikkje direkte kallast svart-kvitt-signal, må det vel vera noko som gjer at når eit program er tatt opp i svart-kvitt, så *er* det i svart-kvitt? Om NRK viser ein gamal svart-kvitt-film, vil den jo ikkje visast i fargar på min TV berre fordi eg har fargefjernsyn. Det er eitt eller anna med signalet eller programmet eller utstyret eller kvadetnoer som er stilt inn på at dette er laga i svart-kvitt, og sjølv om det nok kan bli farge-TV av det med nokre oppussingar, blir det ikkje farge-TV berre fordi fjernsynet mitt har moglegheit for å vise farger. Om svart-kvitt-signal er riktig ord for det i det heile tatt aner eg ikkje, men er eg ikkje inne på noko her? Meiner å ha høyrd at grunnen til at det tok så lang tid å innføre farge-TV, var nettopp dette med at dei strevde med å lage eit system som var baklengskompitabelt sånn at dei ville visast i svart-kvitt på svartkvittfjernsyn, altså det geniale systemet du roser her. Før det må dei vel ha hatt det Sigvald kaller svart-kvitt-signal, og program tatt opp med gamalt utstyr som ikkje viser farger, blir vel ikkje automagisk fargelagt ved å visast på farge-TV heller? Med andre ord: Ja, dette er same signal uansett mottakar, men kan det ikkje vera så enkelt som Don seier her, at det signalet ikkje var i farge i utgangspunktet?

Men berre så det er sagt: Sjølvsagt ser eg ingen problemer for at Petter Smart kunne ha laga ein TV som automagisk gjorde om dette signalet til farge-TV. Han er jo sørenmeg sjølvaste Petter Smart. Han kan klare alt han vil.

Og uansett stemmer konklusjonen din. Sjølvsagt er ikkje dette eit TV-bilete frå 1950-talet. Her er det viktigare for Don å oppsummere handling enn å vera kronologisk korrekt. Same kor komplisert tidslinje ein byggjar seg, finst det alltid ein god grunn for å bryte med den. Ærleg talt har eg ingenting imot at Don gjer dette, at hensynet til historia er viktigare enn hensynet til tidslinja òg hos han ser eg berre som positivt.

Innlegget blei sist redigert 10.01.2007, 09:38 av Olaf Moriarty Solstrand

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Slik jeg har forstått det ble svart-hvitt sendingene tatt opp med et monokromatisk kamera, som altså bare lager svart-hvitt-signaler. Det som i ettertid ble gjort for å få til fargesendinger var å filme med røde, blå og gule filtre i tillegg til svart-hvitt. Et svart-hvitt-TV vil bare kunne "oppfatte" det monokromatiske signalet, ikke fargesignalene. Det var kombinasjonen av det monokromatiske og fargesignalene som var løsningen på problemet rundt baklengskompatibilitet.

Kent: Helt riktig bortsett fra at primærfargene som brukes i farge tv er rødt, grønt og blått. Men la oss ikke diskutere idiotiske ingeniørting.

Poengene mine var:

En TV skjerm fra 50 tallet vil ha ett lettgjenkjennelig blåskjær over bildet. Ingen gråtoner er mulige.

Uttrykket i det bildet som presenteres er definitivt 90 tallet og ikke femtitallet. Ergo nok en historie hvor Don går mot sin egne tidslinje.

Gjør egentlig det historien dårlig, nei vil jeg si, men det patetiske med tidslinjen og disippelen™ sin forsvaring av den fjerner dessverre fokuset fra en helt grei tegneserie.

Innlegget blei sist redigert 13.01.2007, 01:08 av MikroMidas