Må berre få dette spørsmålet ut i offentlegheita: Er det fleire enn meg som har streifa innom tanken på at Don Rosa eigentleg hadde passa mykje betre for å skrive pocketbokhistorier?

Berre så det er sagt: Enkelte bruker kanskje pocketbokhistorieforfattar som eit skjellsord, men det gjer ikkje eg. Det er berre eit anna format - eit format eg personleg trur at Dons historier hadde passa veldig mykje betre inn i. Og med det meiner eg sjølvsagt ikkje at ein berre skal putte historiene hans inn i pocketbøker, eg meiner at han burde ha skrive historier *beregna på* pocketbøker.

Eg bruker ordet «skrive» fordi eg er usikker på korvidt teikningane hans hadde vore så godt eigna for det formatet, men *historiene* han forteller hadde etter mi meining vore veldig mykje betre om ein hadde putta dei i pocketbøker. Jada, eg skjønner sjølvsagt at dagen då Don Rosa ikkje teiknar sine eigne historier lenger neppe kjem nokon gong, så han kunne godt ha tatt med seg teiknestilen sin på lasset òg, såklart. Uansett trur eg at han hadde passa mykje betre inn i pocketbøkene. Det hadde gitt han moglegheit til å skrive lengre historier òg.

Fleire enn meg som har tenkt same tanke? Eventuelt har gode grunnar til at dette er ein veldig dårleg tanke å ha?

Innlegget blei sist redigert 23.09.2006, 16:52 av Olaf Moriarty Solstrand

Siden han aldri får nok mange sider å boltre seg på i det vanlige Donald bladet er ikke dette noen dum ide. Det er jo vanlig med pockethistorier som er ganske lange så hvorfor ikke la Don prøve seg seg som manusforfatter. Han burde også fått tegne historien hvis han selv ville, men jeg er ikke helt sikker på om hans nåværende stil ville passet i pocketbøker. Men hvorfor ikke la ham prøve. Kanskje det er dette som kan tenne gnisten hos han igjen.

Jeg mener mange av historiene hans slett ikke passer inn i pocketer. Kunne noen av dere f. eks. tenke dere "Solens sønn" i en pocket?

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Jeg er av de som bruker pocket som skjellsord. Corto Maltese i pocket, fysj og føi. Nei Don Rosas historier fortjener album, i moderne terminologi uttalt som superalbum. Personlig mener jeg at gode tegneserier kommer bedre til sin rett i stort format.( jmfr. reise-TV/ storskjerm) Dårlige serier passer nok best i pocket, da er det vanskeligere å se tegnefeilene. En ide hadde vært å utgi HOF i større format.

Tror ikke at manusskriving hadde hjulpet på Don Rosas produksjon. Carl Barks var også temmelig lei tegneserier utpå 60-tallet. Nei, gi tegnerne positiv tilbakemelding og hyggelige kommentarer, slik at de blir inspirert.

Øyvind Braaten skreiv:

Jeg har nylig skrivd et brev til Don Rosa...

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Det er jeg uenig i. Don Rosa jobber i samme format som sitt store forbilde Carl Barks. Pocketformatet er i større grad assosiert med italiensk masseproduksjon. Et annet problem med pocketformatet er at hans historier da ville passet dårligere inn i Gemstones "Uncle $crooge" hefter o.l. Til slutt har jeg vondt for å se for meg Donald Pocket med påskrift av typen "Ny Don Rosa historie!" på coveret - slik vi er vant til fra DD&Co. Dessuten er jeg redd vi ville blitt snytt for hans covere.

Stormogulen skreiv:

Og det brevet du har skrevet - er det på papir, eller e-post?

Innlegget blei sist redigert 23.09.2006, 17:16 av Sigvald

Sigvald skreiv:

Brevet er data-skrivd, men sendt med posten. Jeg la foresten med to norske donaldblader...

Stormogulen skreiv:

Dersom den hadde vore laga for pocketpublisering, kan eg gjerne sjå for meg den i pocket. Historier laga for vekebladformatet bør sjølvsagt trykkast i vekeblad.

Øyvind Braaten skreiv:

Men Corto Maltese er vel laga for albumformat, er det ikkje? Eg snakker sjølvsagt om historier laga spesielt for pocketformatet. Som hadde hatt den fordelen at han kunne ha skrive veldig mykje lengre historier enn han kan i vekebladet.

Sigvald skreiv:

Det er eg klar over, men eg er ikkje så sikker på om det er det ideelle formatet for Rosa. Rosa har då fleire gonger ergra seg offentleg over at han ikkje har moglegheit til å skrive 60-siders historier, har han ikkje? Pocketformatet ville gitt han moglegheit til nettopp det.

Tja, all Disney-produksjon er vel masseproduksjon om ein skal rekna det på den måten. Personleg forbinder eg ofte pocketformatet med meistre som Scarpa og Cavazzano eller forsåvidt Flemming Andersen, som alle gjer seg utruleg godt i det formatet. Og assosiasjonar er vel til for å forandrast. Putt gode historier i negative assosiasjonsmønstre, og assosiasjonsmønstra kan kanskje til og med forsvinne.

Gemstone gir ut bøker i digest-format dei òg.

Då kunne dei jo berre ha droppa den påskriften.

Der trur eg faktisk at det stikk motsatte hadde vore tilfelle. Donald Pocket *pleier* jo å ha cover i tilknytning til ei av historiene i boka, noko som er svært uvanleg i vekebladet, som foretrekker enkle gags. Eg trur at hadde ein putta Don Rosa i pocketbøker hadde vi fått sjå forsidene hans OFTARE, ettersom det faktisk er tradisjon for dette i pocketformatet.

Innlegget blei sist redigert 23.09.2006, 17:56 av Olaf Moriarty Solstrand

Stormogulen skreiv:

Ja.

Dessuten tror nå jeg at det bare er en vanesak, om hans historier også hadde gått i Pocket-bøkene. Vi har jo også sett mange ganger den andre veien, at Pocket-forfattere har kommet på trykk i vanlig format. Både Scarpa og F. Andersen har vært der flere ganger.
Men, det ultimate hadde vært i album, som Sprint og Asterix.

Innlegget blei sist redigert 23.09.2006, 18:10 av whitesand

Det hadde jo vært morsomt å se en DR -historie i en pocket så klart (bare for å se hvordan resultatet hadde blitt), men jeg tror nok jeg foretrekker historiene hans i bladform, jeg.

Det ULTIMATE hadde vore om Rosa hadde laga graphic novels. Men av dei utgivingane som finst i Disney i dag, trur eg at eg hadde foretrukke å sjå han i pocketformat.

Skrev brev i slutten av 2004. La med et maleri som jeg hadde laget for å takke ham. Fikk svar tilbake med et signert bilde!

Men til det det egentlig handler om: Dons historier er veldig detaljertre osv, så jeg er LITT skeptisk til seriene hans i pocketformat.
Derimot et litt større format, som i The life and times of Scrooge McDuck, hadde vært flott. Å lese nettopp de historiene samlet etter hverandre gir en bedre helhet i historiene. Så selv om jeg er litt skeptisk, så ville det nok ha passet han best. Sitter igjen med en følelse etter å ha lest en tredelt historie i Donald at "Hey! Den historien var da litt for kort!". Så med tanke på Don Rosas lange historier og fortellinger, ville det nok ha vært best for hans måte å fortelle på å la han få lage pockethistorier...

Jeg synes Don Rosa burde få lage 60-siders historier i ukebladet, men så synes jeg også at ALLE forfattere burde få lage 60-siders historier i ukebladet.

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Ja,ja, og ja.Skrues Liv og Levnet er vel noe sånt.

Tommy skreiv:

Jepp, så lenge det dreier seg om gode historier. Det er ikke lengden som teller, ihvertfall ikke bestandig. I Manga er ofte lengden viktigere enn detaljene, jeg liker å nyte godbitene og ikke bare haste videre til det neste.

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Dette tror jeg du har helt rett i. Veldig få av forsidene hans kommer på trykk i DD&Co... Hvis forsidene hans isåfall kommer, kommer de som regel på forsidene i ekstrahefter.

Forsåvidt einig med Øyvind i at det ultimate for Rosas serier, både teikning- og plottmessig, kanskje hadde vore albumformatet - ala den gode, gamle Onkel Skrues Skattekiste-typen - men då dette er såvidt meg bekjent heller lite i bruk for tida er eg tilbøyeleg til å sei meg einig med Olaf i at Rosas historiar, i alle fall plottmessig, er meir typisk egna for pocketformatet enn vekebladet og kanskje høyrer meir heime der når ein må velge mellom dei to.

Innlegget blei sist redigert 07.10.2006, 03:21 av Loke Aesir