Hei. Har fått en særoppgave som lyder følgende:

Protagonisten - Antagonisten
Hver er disse rollefigurene? Hvor kommer de fra? Ta for deg historien - gi ulike eksempler - hvordan har de blitt fremstilt? Hvordan har de utviklet seg? Lever de fremdeles? Hva er definisjonene av ordene? Hvordan blir de fremstilt i ulike sjangere?
Eks. Supermann, Gudfaren, Tom og Jerry

Uansett: Jeg tenkte at jeg skulle vinkle dette ifra Carl Barks sitt Andeby. Hvem er protagonisten? Donald? Anton? Skrue? Hvem blir i så fall antagonisten? Diskuter!

Hvordan tror dere det blir å skrive fra denne vinklingen? Passer hansken bra, eller må jeg dra den hardt den på?

Innlegget blei sist redigert 24.04.2006, 11:19 av gressende

Hva i %#@¤ er Protagonisten og Antagonisten?

ANDonym skreiv:

http://en.wikipedia.org/wiki/Protagonist
http://en.wikipedia.org/wiki/Antagonist

Eg vil vel seie at i tisidarane er det gjerne Donald som er protagonisten, medan antagonistar kan vera Jensen, eller Anton, eller Skrue, eller til og med Ole, Dole og Doffen. I dei lengre eventyrhistoriene er det gjerne Skrue som er protagonisten, medan B-gjengen, Gulbrand Gråstein, Magica osb. er antagonistar. Eller roter eg fullstendig no?

Ja. Etter en liten tankerunde var det mindre komplisert enn jeg trodde.

Legg forøvrig merke til hvordan oppbygningen i Carl Barks' historier er satt utifra hvem protaganisten er. Når Skrue er protaganisten går det i det klassiske eventyret med en rekke hindere langs veien til målet. Med Donald settes fokuset ofte på svakheten i oss selv - hvorfor vi tar snarveier når omgivelsene er imot oss, og hvordan det går galt.

Sånn ser nå jeg det, jeg kommer nok dypere inn i stoffet senere - jeg fikk særoppgava først i dag.
Artig om dere kommer med ideer og innspill.

Spennende særoppgave! Alltid moro å lese tekster der folk fordyper seg i særdeles enkle saker.

Jeg er villig til å si at **hele** **verden** er antagonisten i Donald-historier.

Innlegget blei sist redigert 24.04.2006, 20:14 av MatsGull

Wow, den særoppgaven må du legge ut på nettet når du er ferdig med den!

Er fortsatt litt usikker på disse protagonistene og antagonistene, men jeg vil tro at Barks' "Gullhjelmen" er et glimrende eksempel der disse to bytter om litt etterhvert i historien. Eller har jeg misforstått sterkt nå (også)?

Innlegget blei sist redigert 24.04.2006, 20:27 av Kjetil Golid

Interessant tanke.

Protaganisten er simpelthen kun hovedpersonen, om den så gjør korrupte valg eller ikke. Men hvem blir antogisten når Donald tar på seg hjelmen? Han selv eller nevøene? Og: Tar vi avstand fra Donald når han tar på seg hjelmen?

Må jo òg seie at eg synest at det verker interessant at ting er sett saman på den måten at ein figur kan vera protagonist i ei historie og antagonist i den neste ...

Riktig. Slik forstår man også at Carl Barks' sitt Andeby er et speilbilde av vårt eget samfunn. Vi er alle protaganister i vårt eget liv.

Innlegget blei sist redigert 24.04.2006, 20:41 av gressende

Olaf Solstrand skreiv:

Kan ikke se for meg Mikke Mus som antagonist... Donald, derimot...

Donald, ja, og spesielt Skrue.

ANDonym skreiv:

Det er åpenbart faglig relaterte fremmedord. Så kan man selvsagt spørre seg hvor nødvendig det er er benytte fremmedord når det finnes relevante, adekvate norske synonymer

"Adekvate norske synonym", Sigvald? Som kva? Det nærmaste ein har på norsk etter mitt vitende er "helt" og "hovudperson", som absolutt ikkje er dekkende for det same som "protagonist", og på "antagonist" er det endå verre, der kjem eg ikkje på andre alternativ enn "skurk", som er **veldig** misvisande.

Kva å finne protagonistar i Donald angår:
Sjekk historietitlene. Karakternamnet der er vanlegvis protagonisten. (Eg har vore borte i tilfelle der dette ikkje stemmer, faktisk, særleg historiar om Skrue eller Petter titulert som "Donald Duck - [historietittel]", om eg hugsar rett, men det er unntaket) Enkelt (kanskje litt **for** enkelt, men det lar me stå til) sagt blir då karakteren som skapar mest trøbbel for protagonisten antagonisten. Som andre har nemnd er dette i historiar med Donald som protagonist ofte Anton, Jensen, nevøene eller Skrue, og i historiar med Skrue som protagonist ofte B-gjengen, Magica eller Rikerud.

Og Mikke kan fint vere ein antagonist. I ei historie om Svarte-Petter vil Mikke kunne fungere som antagonist utan å gjere noko som helst annleis enn han ville gjort i ei historie der Mikke er protagonisten. Det er eit spørsmål om perspektiv - i motsetning til uttrykkene "skurk" og "helt", som er moralsk definert, og difor, som eg sa til Sigvald over i innlegget, ikkje dekkende.

Sigvald skreiv:

Mulig jeg er dum, men advekate er like mye fremmedord for meg som det to foregående:-)

ANDonym skreiv:

Denne gangen skjønte jeg at Sigvald forsøkte å være morsom

ANDonym skreiv:

Jo, men her siterer Sigvald en gammel vittighet;

Jeg vet ikke hvem som sa det først, men det var ikke Sigvald.

*Kremt* Visste jeg vel...

ANDonym skreiv:

Beklager. Det jeg skrev var ren humor som mener å huske å ha sett på et russekort. Mitt poeng var å illustrere at det er lett å begynne å strø om seg med vanskelige ord og uttrykk når man snakker fag - så også i dette tilfellet. I min egen hovedoppgave benyttet jeg da også uttrykket //sitant// i betydningen saksøker.

Sigvald skreiv:

Ikkeno' å beklage. Bare min enkle tankegang som oppfattet ironien litt for sent

Da er jeg veldig nære å være ferdig, alt jeg mangler er en rute hvor Donald sier "As I've always said, you live and learn". Han har på seg en sjørøverhatt og leser i en bok mens han sier det, og det er siste ruta i en tisider hvor nevøene prøver seg som detektiver, og Donald gjør et mislykket forsøk på å latterliggjøre dem. Ruta ble tatt ut til forordet til en av jubileumsbøkene. Jeg trodde jeg hadde scannet inn dette, men dengang ei. Jeg er tusen grader av takknemlig hvis noen kan gi meg den ruta i en eller annen form.