Disney har ganske mye fornyelse nå for tiden. Tingeling kan snakke, de starter med Manga(-Tanga) og Donald og Langbein dras inn i Manga-verdenen, Det blir ikke fler gamle og elskede helaftens tegnefilmer, men kun animasjonsfilmer som Likke Kylling.

Jeg synes det hadde vært interessant å vite hva dere mener om Disney's fornyelse.

Selv synes jeg visse ting er ganske bra, som at Mikke får kortbuksene tilbake (selv om d kanskje er forolding), noe som jeg vet at mange er uenig med, men...
Det er selvfølgelig fint at Disney følger "trendene" med animasjonsfilmer og manga(-tanga), men jeg synes at Disney gjerne kunne ha beholdt litt mer av den gamle "sjarmen" med tegnefilm.

Hva synes dere om dette?

Disney har alltid fornyet seg. Ikke noe å gjøre med det. Personlig bryr jeg meg fint lite om hva som skjer med Disney utenfor Donald Duck & co og Donald Pocket.

Det eneste _jeg_ er redd for, er at Disney skal få rettighetene til Mummitrollet og deretter føkke det opp på verst tenkelige måte.

Hvorfor kaller du forresten manga for manga(-tanga)? Kanskje jeg bare er dum, men jeg lurer lell...

Jeg ante ikke at de ikke skulle lage flere vanlige tegnefilmer. Tror ikke jeg har sett en eneste disneyfilm siden Mulan (eller, hm, jo, det var Disney som stod bak filmatiseringen av "Holes", som ble sendt rett på DVD i Norge men den var selvføøøølgelig tusen ganger kjipere enn boka)... men det høres jo litt trist ut, ja. Mine framtidige unger og deres generasjon får vel en litt kjedeligere oppvekst enn oss, da? Eller kanskje ikke.

Å kaste frå seg alt gamalt er synd og skam, eigentleg ... men nyskaping er positivt uansett. At Disney higer etter nyskapning har gjort at vi har fått teiknefilmar med lyd, heilaftens teiknefilmar og uhorveleg mange andre godbitar.

Kva som er smartast forretningsmessig sett, aner eg ikkje. Å satse på motediller og slik kontinuerlig forandre seg er sannsynlegvis ein stor fordel. Men går dette på bekostning av ivaretaking av tradisjonar og gode minner, kan det lett føre til kraftig dalande salgstall. Eg meiner, det faktum at Donald framleis i stor grad har dei same interessante delane som for femten-tjue år sidan og slik er omtrent det same bladet som eg vaks opp, medfører at den dagen eg får eigne born (nei, mamma, eg hinter ikkje til at det skjer i nær framtid) kjem eg til å kjøpe Donald til dei.

Sjølvsagt, nymotens motediller trenger ikkje å vera negative, dei kan vera svære nyvinningar, sjølv om dei ikkje oppfattast sånn i utgangspunktet. Farge-TV var ei nymotens motedille som ingen heilt såg poenget med tidleg på 1970-talet. Eit anna eksempel er SMS, for ti år sidan kunne vel ingen ha forutsett kor stort det kom til å bli, i dag er det garantert mange av oss som ikkje kunne ha klart oss utan. Så ved å satse på motediller kan ein fort snuble over noko som neste generasjon ikkje klarer seg utan.

Når det gjelder Tingeling, har eg absolutt ingen problemer med at ho snakker med andre fear.