Alle har vi våre grunner for å samle diverse tegneserier. Likeså har vi alle våre grunner for å slutte med det òg... Men denne grunnen gjorde meg faktisk litt trist til sinns...

http://my.qxl.no/accdb/ViewItem.asp?IDI=23697039&Catg=11408&listingtype=6&listingsort=0

Han hadde ikke glede av samlingen sin mer ?! Men ser ut som han hadde en lykkelig barndom

Synd at (noen) folk mister sine interesser som man hadde som barn. Håper for Gud's (og min) skyld at jeg **aldri** skal miste gleden av å lese Donald, selv om jeg kommer til å bli nittini år.

(hm, ser at dette er innlegg nr. 29000)

Innlegget blei sist redigert 26.02.2006, 15:21 av Mickey

De bøger der er på første billede i auktionen, er det jeres form for Guldbøger? Hvis, blev jeg noget overrasket. Vidste godt at de havde forskellige farver på ryggene, men at forsiden så sådan ud, er noget af en overraskelse.

Ja, det er det dere kaller for Gullbøker. Jeg for min del er veldig fornøyd med layouten på de bøkene... Enkel og grei.

Mathias bøgh skreiv:

Har dere annet design på bøkene?

ANDonym skreiv:

Ja, her: http://coa.inducks.org/compmag.php?image=on&country=dk&title1=guldbog&entrycodeh3=
Synes selv de er rigtig flotte med oliemalerier som forsider.

Innlegget blei sist redigert 26.02.2006, 19:56 av Mathias bøgh

Mathias bøgh skreiv:

Man liker jo best det man er vant til da :-)

Jeg for min del synes våre bøker er geniale i sin enkelhet... De danske har et "glansbilde-preg" som jeg personlig ikke liker.

Så det er derfor de heter gullbøker.

Vi har jo maleriet på innsiden, og det er fint det og.

MatsGull skreiv:

Første boka i Norge var også gullfarget. ( Men det vet du sikkert allerede... Bare pirkeren i meg som **måtte** si det.)

MatsGull skreiv:

Det er riktignok knøttlite da

Einherje skreiv:

Virker en smule useriøst dette. For det første burde gjenstandene vært solgt enkeltvis. Jeg er nemlig kjent med at en rekke seriøse samlere som Germund, Niels, Jesper, AC, Mathias og Andrej er interessert i serien "Fra dag til dag" og ikke resten. For det annet så det ut til å være noen non-Disney utgivelser blandt disse Disney-utgivelsene. For å unngå forvirring burde de vært presentert for seg selv.

Ja denne auksjonen var trist. Det som gjorde meg mest trist var å se at han skrev at siden han var voksen leste han ikke Donald lenger.
Jeg er også voksen, (håper jeg da), men leser fortsatt Donald. Det har vært perioder i mitt liv også at Donald ikke har blitt lest, men heldigvis har ingenting blitt kastet eller solgt. Donald kommer ALLTID tilbake til meg

Innlegget blei sist redigert 26.02.2006, 21:36 av Helen

Å, jeg tenker nok mannen smugleser litt donald under dyna jeg.

Forstår ikke hvorfor han ikke selger enkeltvis. Mer kroner.
Men viktige ting? Til Helvete med alle samler ting jeg har kjøpt inn, mine vigtigste donald ting er de utleste, syltetøybefengte sjokade ødelagte bladene jeg har berget fra dengang da. Resten? Pfff. Det er bare papir. Min 60talls samling kan være verdt pi, men det er de bladene jeg raserte på 70 tallet som er verdt noe. Fordi jeg har dem også. Rettere, det er dem jeg har. Det er de bladene som var med på min første camping, 200 meter hjemmefra i et telt gamlingen måtte sette opp, da jeg var 5 år gammel. Jeg og min søster. Hun var 6. Vi gikk hjem for å hente flere serier langt på natt (sikkert 9 på kvelden), det var Tempo, Sølvpilen og Donald. Det er de bladene som betyr noe. Og jeg har dem. Sammen med pornobladene vi studerte bak sykkelskuret på skolen noen år senere. Har dem også. Da var ikke søster med. Men det var dette med verdi da..... arkivet fra 70 tallet driter jeg i, hvis jeg kan berge skrotkassa. noen tusenlapper fra eller til. Æh Pøh. Det tåler vi.
Verdi er relativt.

Sigvald skreiv:

Akkurat da jeg hadde senket pari for deg, klarte du jammen meg å snike deg under den igjen... Hvordan han velger å selge/auksjonere bort den samlingen er hans sak og ingen annens. Akkurat som det er hans sak og ingen annes at han velger å selge dem "fordi han er blitt voksen". Jeg syntes det bare var trist...
Hvor seriøst det er, er ikke opp til oss å bedømme.

Kanskje han selger ut verdiløst skrot for å berge hus og hjem?
Hvem er vi til å dømme?
fck, det ble seriøst. Men jeg ville nok uansett solgt enkeltvis, fordi det erfaringsmesig gir mest kroner, og best uttelling for samlere i den andre enden.
Eller han kan ha arvet en haug serier som han vil bli kvitt, og hva er da bebre enn å pisse av en haug kvasi-donaldister?
Og vi som har huslån og billån og whatever, vi vet at en 40-50 tusenlapper er .... bull droppings. trenger du penger, får du såpass. Hvis du har en ok bank.Godt innenfor den marginen banken gir for å yte lån.... kyniske jævler det der.

Einherje skreiv:

Jo, for seriøse samlere som Germund, Niels, Jesper, AC, Mathias og Andrej kan dette unektelig virke veldig useriøst ettersom disse kun er interessert i mindre deler av utvalget.

Innlegget blei sist redigert 26.02.2006, 23:34 av Sigvald

Hva er seriøse samlere?

Sigvald skreiv:

Ok, my bad... Bedøm i vei. Uansett, hvor mye de seriøsesamlere higer etter dette, så er det uansett hans valg hvordan han velger å kvitte seg med det.

Seriøsitet? Det kjem veldig an på kva prioriteter ein har.

Dersom person A er interessert i å tjene så mykje som mogleg på å selja produktgruppe P, og person B1 er VELDIG interessert i produktet X1, og X1 eksisterer i P, er sjansen stor for at B1 *kjøper* P for å få tak i X1. Ettersom storleiken på P er ganske mykje større enn X1 åleine vil ein naturleg nok oppnå ein betre pris for P enn for berre X. Jo større P er, jo større er dessutan sjansen for at P i tillegg til X1 kanskje inneheld produktet X2, som person B2 er veldig interessert i å kjøpe, noko som vil medføre at B1 og B2 vil ønske å overby kvarandre inntil dei har nådd si smertegrense, henholdsvis S1 og S2. Samtidig vil S(n), der n kan stå for eit hvilket som helst positivt heiltal frå 1 til K, der K er potensielt antall kjøparar, vera relativt høg jo større P er, fordi B(n) vil tenkja slik at «P utanfor X(n) tross alt er gode teikneseriar det òg, så pokker heller, eg kan godt slenge på ein hundrelapp til, sjølv om det ikkje er dette eg er ute etter så får eg jo det eg betaler for». Ergo: Når storleiken på P auker, auker både K og S(n). Ettersom oppnådd pris ikkje kan bli høgare enn den høgaste moglege verdien for S(n), vil det vera fordelaktig at P er så stor som mogleg for å oppnå høgast mogleg pris. Sjølvsagt vil det vera grenser for kor høgt ein kan auke storleiken på P før ein kjem til det punktet at den samanlagte prisen for alle produktene i gruppa ikkje vil vera like høg som det ein kunne ha fått ved å selja produktene enkeltvis, men så lenge P ikkje er ALT for stor, vil eg hevde at denne regelen har potensiale for å fungere ganske fint (sjølv om eg dog vil understreke at eg ikkje har prøvd det i praksis).

Kva er så formålet med å selge ting? Er det å vera snill mot samlarar? Er det å skape god stemning? Eller å leie alle kunder i retning Meininga Med Livet? Ikkje såvidt meg bekjent. Dei fleste som selger ting, gjer det fordi formålet deira er å få solgt produktene sine og tjene pengar.

Og ordbokdefinisjonen av «seriøs» er «i fullt alvor». Ein seriøs seljar er altså ein som i fullt alvor ønsker å få solgt produktene sine og tjene pengar. Altså ein som gjer det han eller ho kan for å få ein så god pris som mogleg. Sjølvsagt innebærer alvorsaspektet òg andre ting som at varene har ein viss kvalitet og slikt, men det ser eg ikkje påklaga i denne tråden. Ein seriøs seljar er altså, i denne samanhengen, ein person som gjer det han eller ho kan for å få så mykje pengar som mogleg for produktet sitt.

Noko likninga over strengt talt vil seie at ein kan gjera ved å maksimere den høgste moglege verdien for S(n) og samtidig sørge for at K er eit så høgt tal som mogleg, og måten å oppnå det på vil, inntil ein når det punktet der det å tilføre produkter til gruppa ikkje lenger vil påverke S(n) for eksisterande kunder B(n) eller auke K slik at det kan bli tilført nye B(n) med S(n) høgare enn den allereie maksimale S(n).

Konklusjon: Selger ein ting samla, er ein eit veldig godt eksempel på ein svært seriøs selger, og salget kan difor klassifiserast som seriøst.

(gav det der meining i det heile tatt straks det var utanfor hovudet mitt?)