Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Takk

Orlel skreiv:

Hva i all verden er det du kommenterer nå???

Sigvald skreiv:

Se på det slik
Lorenzo de Medici kostet 1900 kroner for 40 år siden. Han solgte den videre nå for 217 millioner. Burde han også politianmeldes, eller skulle han ha dumpet prisen til 2000 kroner. Selv om noen ville betale 217 millioner.

Håper på svar fra Sigvald
http://arkiv.na24.no/NewsItem.asp?ItemID=34047&Title=Milliongevinst+p%E5+mesterverk

Eller klassifiserer du ikke denne historien som et mestervek?

Innlegget blei sist redigert 25.06.2008, 15:07 av Orlel

Orlel, du har akkurat kritisert Sigvald for et innlegg spm er snart 3 år gammelt...
Ny rekord på forumet?

Hehe, så ikke på datoen faktisk. Søkte bare etter et blad jeg hadde for salg, og tråden dukket opp, og glemte å sjekke datoen, men det har jo egentlig ikke noe å si. Om det er en rekord, så er jo det bare bra.

Orlel skreiv:

Viktig å nevne her at det ikke er Lorenzo de' Medici i egen person som ble solgt, men et portrett av han. Jeg mener likevel det er en ganske så stor forskjell her. De som er interessert i å samle på malerier, er ikke kun interessert i selve "innholdet" i maleriet. De nøyer seg ikke med en nøyaktig kopi av originalen, eller et fotografi sånn at de kan se hvordan bildet ser ut. De vil ha den originalen kunstneren malte, som det kun finnes ett eksemplar av i hele verden. Slik er det ikke med tegneserier. I alle fall er det ikke sånn for min del. Jeg samler ikke på sjeldne utgivelser. Jeg vil ha historiene tilgjengelig, og om den utgivelsen jeg har kun ble laget i noen få eksemplarer, eller i hundre millioner eksemplarer, spiller liten rolle. Det er selve innholdet, selve historien, jeg er interessert i å eie, sånn at jeg kan lese den. Nå finnes det selvsagt dem som absolutt må eie alle bladene og bøkene Don Rosas historier er med i, men for min del holder det lenge å ha dem én plass. Det er nemlig ikke gjenstanden i seg selv jeg synes det er interessant å eie, slik det er med et maleri, men muligheten til å kunne sette meg ned og lese de historiene jeg ønsker.

David H fra Østre Toten skreiv:

Ted fra Bergen skreiv:

Selv er jeg fra Trondheim og kunne antagelig ha skaffet den for samme pris som Ted.

Selv om det er slik at et samlerobjekt pr. definisjon er verdt det som en samler er villig til å betale, så fordrer dette at samleren ikke blir holdt for narr, men har full oversikt over tilgjengelighet og grad av sjeldenhet. Det er alltid i selgers interesse å fremstille et salgsobjekt som sjeldnere enn det faktisk er for dermed å oppnå en høyere pris, slik er det bare, men selgere flest er ærlige, redelige folk som ikke har interesse av å lure noen.

Jeg er enig med Sigvald i at 50 kroner er mye mer enn man trenger å betale for det aktuelle bladet. Donald-blader fra de siste 10-20 årene kom i store opplag og er realtivt lette å få tak i. Ekstrahefter av denne typen har jeg aldri hatt noe problem med å finne, gjerne til kilopris på et av byens antikvariater. Så jeg må nok si at jeg synes den ellers så sympatiske Seriebutikken har tatt seg godt betalt i akkurat dette tilfellet.

Men hvis kjøper synes bladet er verdt 50 kroner for ham så er han kanskje fornøyd allikevel, og så slipper han jo videre plunder med å tråle de riktige antikvariatene etter et eksemplar til 5 kroner. Tid er også penger som vi vet.