Pocket skreiv:

Først; Det er stor forskjell på en vanlig Donald-samler og en eier av en veteranbil.

To; Hvorfor selge billig når man kan gi vekk? Synes det er bedre å hjelpe en liten donaldist fremfor å prøve å gjøre penger på noe jeg ikke liker å måle i penger.
Hadde faktisk etter en vanvittig bytte- og kjøperunde over flere år, så sto jeg igjen med 11 årganger med DD&Co som dubletter. Disse besto av 1979-1989-årgangene. Disse valgte jeg å gi bort til en sønn av en venn av meg da han hadde begynt å samle på Donald og var kommet såpass opp i alderen at han visste å ta vare på det. Å se hvor glad han ble for det var mere verdt enn de få kronene jeg kunne dra inn på å selge det.

Tre: Jeg prøver i mest mulig grad å holde penger og Donald adskilt. Når ignoranter ser samlingen min spør alle uten unntak; **Hvor** **mye** **er** **det** **verdt** **?** Uten unntak uansett hva man viser dem. En entusiast vil spørre om historier, mimre, nevne sin egen samling. En seriøs samler er **IKKE** misunnelig på det du har, men heller viser genuin glede over hva du har. Det samme har du ovenfor hans/hennes samling.

Min hellige overbevisning er at har du ikke disse egenskapene som samler, da er du på villspor. Da samler du ikke for gleden, men for oppsittersk grisisme. Skam deg da.

Innlegget blei sist redigert 29.06.2005, 19:31 av Einherje

Pocket skreiv:

Eg hadde ikkje solgt det. Uansett.

For all del, eg synest at det er heilt greitt å ønske å sitja igjen med så mykje som mogleg etter eit sal. Men når enkelte gjentatte gonger går ut og skriver ting som at dei håper at kjøparen ikkje slepp for billig unna, er det lett å bli irritert.

Og eg må innrømme at eg aldri har brydd meg om samleverdi i det heile tatt.

Svar til Einherje:

Javel, så du bruker altså en haug med penger på ting som du igjen bare gir bort fordi Donald (etter din mening) ikke kan måles i penger. Da er det ditt valg. Donald er ubetalelig på en måte ja, men at du kaller folk som har jobbet hardt og tjent penger for å kjøpe seg blader og bøker til samlingen sinn for griske og grådige, fordi de gjerne vil ha noe igjen for dette om de skulle miste interressen eller av andre årsaker må selge, det er helt bak mål. Om du vil kjøre Robin Hood stil så gjør det, men ikke sleng ut at en er grådig og grisk.
Selv samler jeg på og investerer i tegneserier som betyr noe for meg og som gir meg noe igjen på et annet plan enn det materialistiske, ikke fordi jeg tror at det kan stige i verdi. Men det betyr ikke at jeg gir ved dørene av den grunn.

Jeg velger å selge til den som gir mest, uavhengig av holdninger og alder. Så får jeg heller være grådig;)

Nå er det også forskjell på å gi bort 11 årganger med DD&co, enn å gi bort CBSV eller noe tilsvarende. Skulle jeg gitt bort det til noen, måtte det være for å manifistere at jeg er ekstremt glad i den personen og vil glede han/hun, og jeg måtte også være smårik. Er liksom ikke lagd av spenn slik at jeg kan gi bort i hytt og pine.

Innlegget blei sist redigert 29.06.2005, 19:50 av Pocket

Pocket, du forstår ikke hva jeg mener. Jeg er ikke av den oppfatning av at man skal gi vekk til hvemsomhelst. Jeg ville valgt og har gjort det; familie eller nære venner.

Jeg har opplevd litt for mange ganger folk som tror de sitter på en formue nærmest begynne å sikle fordi jeg nærer interesse for noe som de for 5 minutter siden brukte praktisk talt som dørstopper.

Jeg er nok kanskje naiv og liker å tro på det beste i folk. Jeg kaller deg ikke grisk må du tro, men kanskje du ikke har den samme gleden som jeg har? Vet ikke,... Vanskelig tema dette her, hehe.
Uansett, liker min litt naive robinhood-holdning jeg.

Einherje skreiv:

Jepp, er mange som presser prisene når de værer at man er interresert og det har jeg full forståelse for. Det er enkelt og greit business, er det ikke? Om man ikke får tak på en spesiell gjenstand på markedet, så er det selgers marked. Det er selger som bestemmer prisen. Om man hele forventer å få ting billig, er man ikke grisk da også?
Jeg har ikke noe problem med å betale godt for en gjenstand som betyr mye for meg, nettopp fordi det ikke kan måles i penger.
Så må jeg presisere nok en gang: jeg samler på serier fordi det gir meg alt annet enn penger:)

Innlegget blei sist redigert 29.06.2005, 20:42 av Pocket

Rikerud skreiv:

Pocket skreiv:

Jeg synes Rikerud og Pocket har noen svært kloke kommentarer her.

Sigvald skreiv:

Hvorfor overrasker det meg ikke???

Rikerud skreiv:

Det er jo ikkje aksjer og obligasjonar vi snakkar om her, då. Klart, kjøper eg aksjer for femten tusen, ser eg helst at verdien ikkje fell. Men etter at eg har fått tak i CBL eller CBSV gir eg fullstendig blaffen i kor mykje det er verdt - fordi det for meg er uvurderlig uansett. Det er ikkje slik at dersom sentralbanksjefen går ut og seier at CBSV er verdt null kroner, kjem eg til å kaste det. I mitt hjarte er det like mykje verdt uansett.

Sigvald skreiv:

Fint å se at du verdsetter at noen kulturskatter blir igjen der borte, slik at ikke alle selges ut av landet. Eller har jeg misforstått deg ?

Han her veit å ta seg godt betalt ihvertfall, hehe.. :S
http://cgi.ebay.com/ws/eBayISAPI.dll?ViewItem&category=1372&item=6545294801&rd=1
Ca 27000.- norske.

Innlegget blei sist redigert 11.07.2005, 06:22 av Pocket

Pocket skreiv:

Dette var da langt i overkant. Finnes det ingen prisstandarder overhodet for samlere i USA?

På auksjonar er det vel alltid dei som feilvurderer verdien av objekta sine kraftig. Ikkje berre i USA heller. Dette er tydelegvis ein slik person.

Olaf Solstrand skreiv:

Dette gjelder vel i like stor grad prisdumperne?

Sigvald skreiv:

Ikkje heilt einig. Å selge billig kan ha mange årsakar. Det kan vera fordi ein vil vera snill og la lesargleda gå vidare, det kan vera fordi ein har lyst til å få solgt unna så tidleg som mogleg og difor må ta til takke med det høgaste budet med låg reserve, det kan vera rein uflaks - det du kallar prisdumping er jo i dei fleste tilfelle mangel på høgare bud, ein får ikkje solgt noko med FOR høg reserve heller.

Å selge svinedyrt derimot, vil i 99,9 % av tilfella vera fordi ein ikkje kjenner verdien av verket, og/eller er så dum at ein trur at ein klarer å få dobbel pris for dei.

Selvfølgelig kan det å ha for lav pris være grunnet i at folk ikke har peiling (akkurat som de som har for høy pris) men jeg trodde da vi hadde forklart en auksjons prinsipper godt nok til at du forstod dette nå.

En auksjon skal ALLTID starte på en lavere sum en det varen "egentlig" er verdt rett og slett for å komme igang. Hvis den starter på det varen faktisk er verdt er det jo ikke auksjon lengre og da mister folk interessen.

Jeg har selv solgt veldig mye på auksjon (blant annet Ebay) og det jeg har lært er at jeg ender opp med mye høyere sluttpris hvis jeg starter med lavere utropspris en om jeg begynner med en høyere. Jo flere som er med å by på gjenstanden jo større sjanse er det at varen går for mye penger.

Jeg har sett orginale trykk fra Carl Barks med $1 i utropspris, og de har endt opp på godt over det disse trykkene går for generelt fordi flere mennesker byr og glemmer seg kansje over at de byr litt vel mye.

Sigvald, du er helt sikkert ikke en slik som lar seg rive med i alt for høye budrunder så jeg forstår at du ikke skjønner dette helt men det finnes ekstremt mange som lar seg rive med og dermed er lave utropspriser (på interesange objekt) veldig lurt.

Selvfølgelig er det forbundet en viss risiko med det også da varen faktisk kan gå for mye mindre en det du skal ha men på Ebay er dette veldig sjeldent da veldig mange kjøper og selger.

Jeg ser ingen vits i å prøve å forklare hvordan nettauksjoner virker til en person som hverken har kjøpt eller solgt **noe** på den måten. Vi er sikkert mange her som kunne delt litt av vår lille erfaring som både selger og kjøper, men det skulle vært til en person med litt mere bakkekontakt og dannelse enn det noen(tm) stadig vekk fremviser her.

Kan se ut som noen kanskje kan gjøre ett kupp her

http://cgi.ebay.com/COMPLETE-CARL-BARKS-WALT-DISNEY-LIBRARY-COLLECTION_W0QQitemZ6551089684QQcategoryZ3972QQssPageNameZWDVWQQrdZ1QQcmdZViewItem

Lars Olav skreiv:

Feil!
Naboen solgte nylig huset. Han nektet imidlertid å godta høyeste bud. Det hele endte med at huset gikk for 100.000,- mer enn høyeste bud.

Således er det (med mindre man er helt desparat) bare tull å selge dersom kjøperne ikke er villige til å betale en akseptabel pris for varen man skal selge.

Innlegget blei sist redigert 06.08.2005, 01:41 av Sigvald

Sigvald skreiv:

Nå gjelder dette **neppe** deg og din økonomiske sans, men det hender seg at folk **MÅ** selge og da tar en den prisen en får. Jeg håper forresten for din del at du ser forskjell på ett hus og ett bokverk når det gjelder salgsmekanismer, men om du ikke gjør det så hører vel ikke det hjemme i Andeby.

Dette minner meg om den Skrue-historia som kom for ein del år sidan (trur at det kan ha vore i januar 1998), der Andeby hadde gått heilt tom for småpengar, og byen fann ut at dette var fordi ein viss byborgar oppgjennom tida hadde klart å samle alle pengane i byen i ein viss bygning, og den einaste måten dei kunne få tak i nye myntar til byens naturlege drift på var å tvinge Skrue til å gi dei alle pengane sine i bytte mot ein svær sjekk med haugevis av nuller. Skrue gjekk sørgande gjennom byen, for til tross for at han framleis var nøyaktig like rik, var det ingen som ville løyse inn sjekken hans. Det var rett og slett ingen som hadde råd, så til tross for at Skrue hadde ein sjekk som var verdt ei heil pengebinge, hadde han ikkje eingong pengar til kaffe. Då historia endte med at Skrue endeleg fekk eit pengebad då inntektane frå butikkane hans kom inn den dagen (og sjølvsagt hadde handelen vore übersvær den dagen ettersom alle i byen hadde fått massevis av mynter mellom hendene), brukte han sjekken til å tette eit knust vindauge med.

Å nekte å godta høgste bud kan medføre at ein selger huset for hundre tusen meir. Men det kan òg medføre at ein ikkje får solgt før mange år seinare og har eit hus ståande mange tusen mil unna som ein ikkje klarer å få kvitta seg med.

Og trenger ein pengar og kan få veldig mange tusen for eit bokverk som berre står og støver bort i ein bortgøymd kjeller, gir ein fort blaffen i å sjekke kva verket eigentleg er verdt.

Forresten, Sigvald ...

Solgte han huset på Ebay???